Tungetale i yogaklassen?

Gå inn i en hvilken som helst (tradisjonell) ashtangaklasse hvor som helst i verden, og følgende blir å høre:

Mystisk, hva? Er det kanskje en chant fra et mystisk losjefellesskap? Et hedensk ritual? Er det noen new age-greier? Eller taler man bare i tunger?

Vel, tungetale er det i alle fall ikke, for her er det lite rom for improvisasjon. Uttalen kan nok variere fra sted til sted, men her er det nedtegnede åpningsmantraet i Ashtanga Yoga:

vande gurūṇāṁ caraṇāravinde
saṁdarśitasvātmasukhāvabodhe
niḥ śreyase jāṅ̇galikāyamāne
saṁsāra hālāhala mohaśāntyai

ābāhu puruṣākāraṁ
śaṅ̇khacakrāsi dhāriṇam
sahasra śirasaṁ śvetam
praṇamāmi patañjalim

Om_Symbol

Det er vanlig at læreren leder an og elevene gjentar, linje for linje, men det er ventet at man lærer seg dette utenat.

Det kan imidlertid være greit å vite hva man står og sier. Her er en enkel oversettelse til engelsk:

I bow to the lotus feet of the gurus,
the awakening happiness of ones own self revealed,
beyond better, acting like the jungle physician,
pacifying delusion, the poison of samsara.

taking the form of a man to the shoulders,
holding a conch, a discus and a sword,
one thousand heads white
to Patañjali, I salute.

Det finnes mange oversettelser, noen mer poetiske, noen mer ord-for-ord-baserte. Her er en oversettelse som er supplert med forklaringer til enkelte av de mer kryptiske metaforene:

I bow to the lotus feet of the guru
who awakens insight into the happiness of pure Being,
who is the final refuge, the jungle physician,
who eliminates the delusion caused by the poisonous
herb of samsara [conditioned existence].

I prostrate before the sage Patañjali
who has thousands of radiant, white heads
[in his form as the divine serpent, Ananta]
and who has, as far as his arms,
assumed the form of a man holding a conch shell [divine sound],
a wheel [discus of light, representing infinite time]
and a sword [discrimination].

Fortsatt mystisk? Kanskje. I alle fall svært billedrikt og symboltungt. I korte trekk handler mantraet om at man viser respekt for tradisjon, lære og nedarvet visdom. Mantraet fungerer også som et skille mellom hverdagsaktivitetene og det som skal ta til – altså yogaøkten. Det bidrar til å samle tankene, og i klassesammenheng virker det samlende på gruppen.

Men hvem er denne guruen? Hvem er denne jungeldoktoren?

Her er han:

patanjali

Man vet svært lite om Patañjali, men han skal ha vært en indisk filosof som trolig levde ca 200 f.Kr. Ifølge tradisjonen tilskrives han forfatterskapet til både grammatikkavhandlingen Mahābhāṣya, en tapt tekst innen legekunsten kalt Carakapratisaṃskṛtaḥ, og altså – Yoga Sūtra. Det er imidlertid neppe samme opphavsmann som står bak alle disse tre tekstene, og det er også liten grunn til å tro at én enkelt skikkelse står bak Yoga Sūtra. De fleste mener at Patañjali har levd, men når det gjelder Patañjali som forfatter, gir det nok mest mening å se på ham som en homerisk skikkelse.

IMG_1206

Noe av årsaken til at det er vanskelig å vite noe sikkert om Patañjali, er at anonymitet er typisk for indiske guruer fra det gamle India. De så på sin lære som del av en fellesarv som gikk flere generasjoner tilbake. Tradisjonelt sett hyllet man altså selve læren, mer enn å hylle personer.

Når man leser åpningsmantraet i Ashtanga Yoga, kan det virke som om man nettopp hyller – eller kanskje til og med tilber! Patañjali. «I prostrate before the sage Patañjali», liksom.

Ice prostration

Her er det da viktig å huske på at Patañjali mer representerer læren enn seg selv. I forordet til min utgave av Yoga Sūtra (utgitt på North Point Press) sier oversetter og indolog Edwin F. Bryant dette om Patañjalis lære:

Patañjali’s Yoga Sūtras is not an overtly sectarian text in the sense of prioritizing a specific deity or promoting a particular type of worship as is the case with many Hindu scriptures, including the Bhagavad Gita. Therefore, as a template, it can be and has been appropriated and reconfigured by followers of different schools and traditions throughout Indian religious history, and certainly continues to lend itself to such appropriations, most recently in nonreligious contexts of the West.

Kanskje ikke farlig å stemme i åpningsmantraet hvis man tenker slik?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s