«Treffer leseren rett i hjerteroten»

Mandag ble jeg anmeldt i Vårt Land, uten å få det med meg! Jeg er glad jeg ikke visste det kom en anmeldelse, da ville jeg vært nervøs, men heldigvis gikk det riktig bra! Ikke bare er det rosende, kritikeren har fått med seg noe andre ikke hittil har sett – nemlig at boken også er et aldri så lite forsvarsskrift for introverte tenåringer. Ja, jeg kunne sagt nerd eller emo – men der har vi stigmatiseringen igjen. Uansett er jeg glad kritikeren så dette.

Og jeg er glad hun ikke automatisk anså boken som en pamflett mot kristendommen i seg selv. Det er jo karismatiske miljøer som står i sentrum her. Det kunne saktens også vært et politisk miljø, eller et hvilket som helst annet miljø med streng indre justis.

Anmeldelsen er kun på trykk i gårsdagens papiravis, men her er det som sto:

MENIGHET BLIR MARERITT.

Heidi Sævareid: Spranget
Omnipax

Anmeldt av Kjersti Ruud Salomonsen

Når kan noe godt gå for langt? I en sterk debut setter Heidi Sævareid søkelys på oppvekst i et kristent miljø.

I menigheten Zion taler folk i tunger og venter på vekkelsen. Janne kjenner på følelsen av å være fanget av urimelige regler og retningslinjer, i motsetning til tvillingsøsteren Anna som stortrives. Hun vil ikke være med i Zion lenger, og mistenker at Peter, gutten hun liker, også vil slutte. Det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort. Når Peter svikter henne i tillegg, vil Janne ta avstand fra kristendommen en gang for alle.

Spranget er debutromanen til Heidi Sævareid, som tidligere har arbeidet som forlagskonsulent og redaktør. Hun har også jobbet som litteraturkritiker. Spranget gir inntrykk av at forfatteren husker godt hvordan det var å være tenåring.

Historien er intens og fengende, og gir et godt innblikk i følelseslivet til en tankefull, men opprørsk tenåring. Boken skifter mellom fortid og nåtid, og vi får vite at Anna er utadvendt og har mange venner, mens Janne som bruker mesteparten av tiden sin på å danse, ikke har noen. I Zion er hun derimot velkommen til et sted hvor alle blir inkludert, men Janne er viljesterk og har egne meninger om ting. Etter hvert som verdiene i Zion hindrer henne fra å danse slik hun vil eller høre på musikken hun liker, er hun nødt til å bryte ut.

Sævareids skildring av hvordan det er aldri å passe inn noe sted er realistisk og treffer leseren rett i hjerteroten. I tillegg tar hun opp et aktuelt tema i dagens ungdomskultur; nemlig den uskrevne normen om konstant sosialisering. Janne synes det er greit å være alene, men blir nærmest tvunget inn i de sosiale aktivitetene i menigheten hvis hun står litt for seg selv et øyeblikk. Sævareid klarer også å beskrive det som er negativt i mange kristne menigheter, uten nødvendigvis å slå så hardt ned på selve kristendommen. Spranget belyser i stedet en tenårings kamp mot strømmen.

© Vårt Land

spranget

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s