«Hvor kan jeg lære bondage?»

Det absolutt beste ved å ha en blogg er å bivåne hva folk googler. Man kan nemlig se hva folk har tastet for å havne på bloggen. Noen ganger er søkene relevante for treffet – i mitt tilfelle har for eksempel folk googlet slikt som:

heidi sævareid kniplingsdyret
heidi sævareid spranget anmeldelser
heidi anthony asthanga yoga oslo
bok jente filadelfia
roman heidi sævareid
kniplingsdyrer
kniplingsblogg
yoga heidi sævareid

… og til og med også:

sex yoga kniplingsdyret

Den siste der er veldig fin. Jeg er jo sexekspert, det er noe de fleste vet.

Nå er ikke dette en sexblogg. Likevel får folk treff på pikante søk:

lendeklede
porno stramme klær
pornoestetikk definisjon
naken yoga new york
naken yoga
naken ballett
bondage positurer

Og altså:

Hvor kan jeg lære bondage?

På en måte skjønner jeg greia med å koble yoga og bondage:

yoga-props

buy-matspropsall

happy-baby1

samyoga

yoga-with-strap

Aerial-Baddha-Konasana

Men jeg er jo en ashtangi, og vi ashtangier FNYSER av stropper og andre hjelpemidler. Så forklaringen på googletreffene ligger nok i blogginnlegget jeg hadde om sanskrit. Der redegjør jeg for ordet baddha – som kan oversettes med «bound, restrained, caught, firm.»

Frekt, hva? Jeg må innrømme at det gleder meg at bondage-entusiastene havnet på min knusktørre gjennomgang av sanskritbegreper. Eller – litt synd er det jo. De hadde sikkert hatt mer glede av å lese mitt innlegg om smerte i yoga.

Andre treff har jeg vanskeligere for å finne en forklaring på:

fahri saatcioglu
p1pluss 1
anatomi øye
jeg har blitt skjev i ansiktet
bare fugler
sekretärvogel

sagittarius_serpentarius_bb1625

Derimot kan jeg glad konstatere at mange foretar søk som leder dem rett inn på mitt dypfølte hjertesukk over smalltalkens vederstyggeligheter. Folk googler:

jeg vil ikke at du snakker sånt mot meg
jeg vil snakkker med noen
folk vil ikke snakke med meg
snakke for deg
det er ikke bare meg du snakker med
jeg vil ikke snakke med deg
snakke med mange
jeg kunne ikke å snakke med deg personlig

Og så klart:

smalltalk i heis

Folk har også googlet cossack dance og kommet inn på samme blogginnlegg. Det synes jeg er ordentlig fint.

Enkelte rare søk lar seg lett forklare. Jeg har nemlig skøyeraktige venner som morer seg med å google rare ting – inspirert av den gangen jeg oppdaget googlesøket:

jeg har for korte armer

Siden den gang har det jevnlig dukket opp søk av typen:

t-rex overarmer
yoga med lange armer eller for korte
korte armer kniplingsdyr
korte armer motetips
korte armer tyrannosaurus rex masse rart

Skrekkøgler og Heidi Sævareid, altså.

t_rex1IMG_1093

Man kan også google følgende:

mannlug yogalærer
eier ikke disiplin og dedikasjon
hellig ku i india
bra for hjerteroten
hedning i musikksmak

Nå må jeg innrømme at jeg ikke helt vet hva som er bra for hjerteroten. Men at jeg er en hedning i musikksmaken – det har jeg allerede brakt på det rene!

Reklamer

Hva er yoga? Hva er Ashtanga?

Vet du hva «yoga» betyr? ble jeg spurt av en Facebook-venn forleden. Det var etter at jeg hadde reklamert for yogatimene jeg holder på Myrens Sportssenter i sommer, yogatimer som går under navnet «Yoga Fitness» – og etter at jeg hadde postet følgende «selfie» fra salen timene holdes i:

IMG_2054

Jeg gikk med det samme ut fra at han mente at jeg profaniserte yoga, så i all mulig iver etter å dementere en slik påstand, klapret jeg ned følgende:

Stammer fra ordet «yui», som betyr «åk». Ikke et sånt som trekker kuer, men ville hester. Altså, det handler om å temme og «bringe sammen». Målet er foreningen med det gudommelige. Joda. Og jeg vet hvor du vil! Yoga profaniseres! Fysisk yoga, asana, er kun ett av de åtte leddene som utgjør yoga, og skal faktisk prioriteres på tredjeplass, etter «yama» og «niyama», som mest handler om moral.

Det er ikke det som skjer på treningsstudioet. Ikke engang på yogastudioet. Der har jeg for eksempel kuttet ut åpningsmantra før klassen – det nytter ikke! Folk vil ikke. Men jeg har tro på at folk kan bringes nærmere den virkelige betydningen bak yoga på så forskjellig vis. For meg startet det som trening, nå er det en åndelig praksis – OGSÅ. Man må beregne sitt publikum litt. Tror nok jeg ville skremt bort folk om jeg snakket om bramacharya og samadhi på treningsstudioet. Læreren min er nøye med det – han brakte aldri inn meditasjon i klassene, men brukte mye tid på det med meg da han så at jeg var mottagelig for det.

Jeg mener ikke at man skal ofre alle prinsipper, og begynne å snakke om yoga som et kult tidsfordriv, noe man gjør for å få sprettrumpe etc. Men å snakke mye om å jobbe intenst for å gjøre kroppen sterk og fri, det går inn i hva yoga handler om. Asana ble utviklet for å ta bort hindringen som kroppen utgjør hvis man skal sitte stille i meditasjon uten å være trent for det. Er ikke kroppen fri, er det mye annet som også hemmer. Dessuten – den disiplinen som en fysisk yogapraksis krever, den har både egenverdi og utvider seg til andre felt.

Vil også legge til at all religion (hvis vi nå skal kalle dette for en religion) er i endring. Ingen kristne lever som «de urkristne», og det bør vel heller ikke være målet. På samme måte lever ikke vi som Patañjali.

patanjali

Den satt, tenkte jeg. Men så viste det seg at min Facebook-venn kun ønsket å dele litt kunnskap om ordet yoga. Og det han hadde å si var veldig interessant. Han skrev at han «elsker det ordet, fordi det i sine varianter på så mange språk har den samme doble betydningen – åk, – italiensk giogo, tysk joch, engelsk yoke, fransk youg, spansk yugo«. Så ble han kreativ og fulgte opp: «… og da kan vi jo driste oss til å tolke navnet på det glemte landet Yugoslavia, som egentlig betyr sør-slavia, til å være Åkets slave, eller slave av åket – eller Yoga-entusiast. Så når du trenger et psevdonym, Hei-di, kan du kalle deg Ciao Yugoslavia …»

Fjongt pseudonym!

yoke

Men poenget her er altså yoga-ordet. «Yoga» betyr å «binde sammen», «enhet» eller «forening». Her handler det om forening med det gudommelige, men også om det å skape en forbindelse mellom kropp og sinn. Gjennom kontroll over kroppen får man kontroll over tankene.

I Yoga Sūtra sies det: Yoga chitta vritti nirodha. En mye brukt oversettelse til engelsk lyder: Yoga is the cessation of the fluctuations of the mind. Vi praktiserer altså yoga for å ta kontroll over det som gjerne kalles for «the monkey mind».

monkey mind

Få yogaformer bygger tydeligere på Yoga Sūtra enn Ashtanga-systemet. Ordet «Ashtanga» betyr «åtte lemmer», og i Yoga Sūtra navngis de. Jeg skal ikke gå inn på hver og en nå, men her er en rask oversikt:

Yama – Hvordan vi forholder oss til omverdenen
Ahimsa (ikke-vold),
Satya (ærlighet)
Asteya (det å ikke stjele)
Brahmacharya (avholdenhet – kontroll over sansene)
Aparigraha (det å ikke være grådig)

Niyama – Hvordan vi forholder oss til oss selv
Saucha (renhet)
Santosha (tilfredshet)
Tapas(disiplin)
Svadhyaya (introspeksjon og studiet av hellige skrifter)
Ishvarapranidhana (overgivelse)

Asana – Fysiske positurer
Pranayama – Pusteøvelser, pustekontroll
Pratyahara – Det å trekke sansene tilbake
Dharana – Konsentrasjon
Dhyana – Meditasjon
Samadhi – En fredfull tilstand der kropp og sjel forenes og oppløses i det gudommelige

Så – som jeg stadig understreker, yoga er mer enn det fysiske.. Men den fysiske praksisen er, sammen med de moralske levereglene som Yama og Niyama består av, portalen til de dypere lag av hva yoga er.

Yogalærer Kino MacGregor har laget en kortfattet introduksjonsvideo for å forklare hva Ashtanga er. Hun forteller om opprinnelsen, og hun forteller om hvordan den moderne formen for Ashtanga oppsto. I tillegg vektlegger hun betydningen av Ahimsa (ikke-vold), og forteller hva begrepet Tristhana betegner.

Se gjerne også på Peter Hurleys introduksjonsvideo, der han omtrent 2 min ute i videoen gjør rede for opprinnelsen til Ashtanga.

Nå er det sikkert lett å få inntrykk av at yoga er stort og uoverkommelig, og noe man ikke kan gå inn i med mindre man er villig til å snu fullstendig opp ned på livet. Til det vil jeg si at jeg er tilhenger av å gjøre terskelen så lav som mulig. Det er blant annet derfor jeg underviser på et treningsstudio. Det er helt greit å se yoga som trening – det er tross alt en av de mest helhetlige treningsformene som finnes. Jeg ønsker at så mange som mulig skal få sjansen til å se hva yoga har å by på.

Så kan jo hver enkelt selv se om livet blir snudd på hodet. Om så skjer, tør jeg vedde på at det stort sett blir til berikelse.

On this midsummer night …

I dag er dagen hvor jeg misunner svenskene. Nå hender det at jeg gjør det ellers i året også – svensk språk er for eksempel nydelig – men i dag snakker jeg om midtsommerfeiringen. Jeg kunne gladelig byttet ut 17. mai mot midtsommerfeiringen – og ikke bare fordi jeg ikke kan fordra 17. mai.

Nå er jeg naturligvis klar over at ikke alle svensker feirer midtsommer slik som på Saltkråkan eller i Bakkebygrenda.

Men likevel!!!

Midtsommerfeiringen er så klart ikke en særsvensk skikk, det skulle jo bare mangle. Over hele Europa markeres sommersolverv i juni, på en rekke ulike måter. Svært ofte har feiringene hedenske røtter. Bålfeiringen, som er vanlig også i Norge, har for eksempel det. Germanerne, slaverne og kelterne har alle feiret med bål. Ofte brente man bål for å fordrive hekser og trolldom, så det er her skikken med å feste en heksedukke i toppen av sankthansbålet kommer fra. Sankthansnatten ble gjerne ansett som heksenes hovedfest, så det gjaldt å være på vakt.

Det er ikke bare bål som reises ved midtsommer – i nordiske land har det lenge vært vanlig å reise maistang. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at dette blant annet er et fruktbarhetssymbol. Fruktbarhet står da gjerne sentralt i hedenske midtsommerfeiringer. I det gamle Gallia hyllet man blant annet fruktbarhetsgudinnen Epona ved sommersolverv. Hun var hester, esler og muldyrs beskytterinne – så kanskje hun våket over den stakkars Nick Bottom i Shakespeares A Midsummernight’s Dream? Han ble jo som kjent omskapt til esel.

Bottom

Det finnes mye magi knyttet til sommersolverv og midtsommer – ofte kjærlighetsmagi. Kjærlighetsmagi kretser ofte rundt ville vekster. Et kjent ritual er for eksempel å plukke syv slag blomster og sove med dem under hodeputen for å drømme om den man skal gifte seg med – uskyldig moro i dag – men i heksebrenningens tid var det lurt å vokte seg for å plukke blomster og urter ved sommersolverv. Fra norske trolldomsprosesser vet vi at folk har blitt dømt for å ha plukket ville vekster på sankthansnatten.

ss46SRwZ-6S9ep0l2g7OSAi6E2zH7aX7Qs80wUYxwEJQ

Men nok hekseri – tilbake til solen. Det er jo altså sommersolverv man feirer, og solen har man tilbedt i alle kulturer til alle tider. Sioux-indianerne hadde for eksempel utstrakte ritualer ved sommersolverv. Man hugget et tre og reiste det igjen, som et symbol på forbindelsen mellom himmel og jord. Så satte man opp tipier i en sirkel rundt treet, for å representere kosmos. Deretter danset man til ære for solen, med kroppsmaling i symbolske farger: Rødt for solen, blått for himmelen, gult for lynet, hvitt for lyset og svart for natten. Det høres spektakulært fint ut!

Det er en grunn til at solen har vært gjenstand for tilbedelse – den spiller en viktig rolle i tiders gang. Det finnes en teori om at Stonehenge ble bygget med tanke på å beregne tidspunktet for sommersolverv. Ved sommersolverv står nemlig solen opp på et bestemt punkt i horisonten, sett fra midten av steinsirkelen. Det kan derfor tenkes at man har brukt dette for å beregne årets dager.

K050086

Jeg ville ikke ha vært meg hvis jeg ikke hadde benyttet anledningen til å snakke om solhilsenen i yoga. Mange yogier feirer nemlig sommersolverv ved å samles (for eksempel på Times Square) og utføre 108 solhilsener. Dette er et fornyelsesritual, og regnes som en sadhana – som enkelt oversatt betyr ”åndelig praksis”.

sun-salutation-1

Jeg hørte første gang om dette ritualet en junidag da Anthony og jeg småpratet før en privattime. Han fortalte om sine egne erfaringer med det, jeg ble interessert og syntes det hørtes spennende og givende ut – og da fant han spontant på at jeg burde gjøre det. Der og da. Jeg ble nok litt blek om nebbet, for så mange solhilsener hadde jeg aldri gjort før, men når Anthony bestemmer seg for noe, så er det gjerne greit å gjøre som han sier. Så jeg satte i gang. Etter tyve solhilsener kjente jeg at jeg var litt sliten. Etter tretti gikk det over. Og så forsvant tiden. En veldig pussig opplevelse. Jeg tenkte ikke på noe – jeg bare gjorde. Som jeg var inne på da jeg skrev om vinyasa – jeg gikk inn i en meditativ tilstand.

Før jeg sporer helt av og begynner å skrive om meditasjon, tøyler jeg meg selv og runder av. Med Kate Bush. Her er midtsommersangen ‘Nocturn’:

On this Midsummer night
Everyone is sleeping
We go driving into the moonlight

Could be in a dream
Our clothes are on the beach
These prints of our feet
Lead right up to the sea
No one, no one is here
No one, no one is here
We stand in the Atlantic
We become panoramic

We tire of the city
We tire of it all
We long for just that something more

Could be in a dream
Our clothes are on the beach
These prints of our feet
Lead right up to the sea
No one, no one is here
No one, no one is here
We stand in the Atlantic
We become panoramic

The stars are caught in our hair
The stars are on our fingers
A veil of diamond dust
Just reach up and touch it
The sky’s above our heads
The sea’s around our legs
In milky, silky water
We swim further and further
We dive down… We dive down

A diamond night, a diamond sea
and a diamond sky…

We dive deeper and deeper
We dive deeper and deeper
Could be we are here
Could be in a dream
It came up on the horizon
Rising and rising
In a sea of honey, a sky of honey
A sea of honey, a sky of honey

Look at the light, all the time it’s a changing
Look at the light, climbing up the aerial
Bright, white coming alive jumping off the aerial
All the time it’s a changing, like now…
All the time it’s a changing, like then again…
All the time it’s a changing
And all the dreamers are waking.

Hva er et kniplingsdyr?

Det blir jeg spurt om fra tid til annen. Nå har bloggen Kniplingsdyret levd såpass lenge at der er på tide å komme med en redegjørelse.

0

Her er den prosaiske definisjonen på et kniplingsdyr, hentet fra Store Norske Leksikon:

Radiolarier, underklasse av encellede protoktister i rekken slimdyr. Artsrik underklasse der cellen oftest er kuleformet og ved en porøs sentralkapsel delt i et indre parti med en eller flere kjerner, fettkuler, proteinlegemer osv., og et ytre lag med vakuoler som inneholder symbiotiske flagellater (zooxantheller). Nesten alle har et sirlig støtteskjelett av fine kiselnåler, sjeldnere bestående av strontiumsulfat. Cytoplasmaet sender ut lange pseudopodier, hos enkelte avstivet med en aksetråd. De lever planktonisk i havet, hvor skjeletter av døde radiolarier kan danne tykke bunnavleiringer.

capebasingroup

Radiolarier er det samme som kniplingsdyr, det kan det jo være greit å nevne. De kan også kalles for stråledyr. Jeg liker imidlertid «kniplingsdyr» best – det er vakrere. Men beskrivelsen i Store Norske Leksikon er da ikke spesielt vakker. En «underklasse av encellede protoktister i rekken slimdyr», faktisk!

radiolaria4jpg

Da har jeg mer sansen for det jeg kom over hos University of California Museum of Paleontology da jeg googlet «radiolarians» (for jeg er ingen kniplingsdyr-ekspert selv):

Haeckel-Radiolaria-722x1024

With their glassy skeletons of often perfect geometric form and symmetry, radiolarians are among the most beautiful of all protists. They are also an ancient group, going back all the way to the early Cambrian Period. Their abundance in many rocks, their long geologic history, and their diversity through time make them important sources of information on the geologic age and structure of many deposits.

starradiolariasmall

Nå er vi fremme ved årsaken til at jeg går under navnet Kniplingsdyret. Vel, ikke sånn å forstå at jeg stammer fra Kambrium eller har lang geologisk historie. Jeg liker å bade, men lager aldri avleiringer på havbunnen.

Saken er den at jeg har en god venninne som studerte biologi før hun slo inn på lingvistikkens vei. Sarah ga meg kjælenavn etter noe av det vakreste hun visste om, nemlig kniplingsdyr. Hun har til og med laget et lite rim om kniplingsdyr:

Little space ships made of lace, floating through the sea, not space.

Det ligger altså mye kjærlighet i det navnet. Og det har hengt ved meg i over ti år nå, så jeg identifiserer meg med navnet. Kniplingsdyret – det er meg-

IMG_1969IMG_1968

Da Sarah fortalte meg om kniplingsdyr, var det forresten ikke mitt første bekjentskap med arten. Da hun også ga meg den latinske benevnelsen, husket jeg at jeg hadde hørt om radiolarier før – nemlig i Sent i november av Tove Jansson.

sentinovember

Boken handler om Mummidalen i november. En rekke eksistenser trekkes mot Mummidalen fordi de lengter etter både sommeren og den varme og sjenerøse mummifamilien. Men mummifamilien er ikke der, de har reist ut i havgapet, til fyret (noe vi hører om i Pappaen og havet).

tove-jansson-sent-i-november

Alle de besøkende må finne hver sin måte å takle skuffelsen på. Den lille homsen Tofte (alle som kan sin Tove Jansson vet at homser i Mummidalen ikke er sånne som deltar i Homsepatruljen) henter trøst i en stor vitenskapsbok han finner på loftet:

Det var en meget stor og tykk bok som verken hadde begynnelse eller slutt og sidene hadde gulnet og var liltt rottespist i kantene. Homsen var ikke vant til å lese og det tok lang tid å stave seg igjennom hver linje. Han håpet fremdeles at boken skulle fortelle ham hvorfor familien hadde reist sin vei og hvor den var. Men boken fortalte om ganske andre ting, om underlige dyr og mørke landskap og ingenting hadde navn som han kunne kjenne igjen. Homsen hadde aldri visst om at lengst nede i havdypet bodde radiolariene og de aller siste nummulittene. En av nummulittene lignet ikke på slektningene sine, han hadde et drag av Noctiluca og etter hvert lignet han ikke på noe annet enn seg selv. Han var tydeligvis svært liten og ble enda mindre når han var redd.

IMG_1970

Homsen Tofte er en engstelig sjel, men han henter styrke i å lese om radiolarier. Til sist slutter han å være redd for ting han var redd for tidligere:

Homsen Tofte stod inne i kvistkammerset og kikket opp gjennom takvinduet, han så på lynene som rant ned over Mummidalen og han var stolt og henført og kanskje litt forskrekket. Det er mitt tordenvær, tenkte Tofte. Jeg har laget det. Endelig kan jeg fortelle slik at det sees. Jeg forteller for den siste nummulitten, den lille radiolarien som hører til slekten Protozoa… Jeg er en som ruller fram torden og kaster lyn, jeg er en homse som ingen vet noe om.

IMG_1971

Jeg har altså utelukkende positive assosiasjoner til radiolarier, altså kniplingsdyr. Jeg liker å tro at jeg har litt mer tankekraft enn den gjengse radiolarien, men likevel – jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal ønske meg en t-skjorte som denne:

radiolarians_amoeboid_protozoans_tees-r6cf8251cd73646078d7f46e73b03c5cc_va6lr_512

Vinyasa – «meditation in motion»

«Vina Vinyasa yogena asanadin na karayet! » lyder et utsagn som tillegges den mytiske figuren Vamana Rishi, forfatteren av den tapte skriften Yoga Korunta. Oversatt betyr det noe slikt som: «Yogi – praktiser aldri asana uten vinyasa

Omsatt til det praktiske betyr dette at man ikke skal gjøre yogapositurer – asana – uten å forbinde dem med dynamiske bevegelser koordinert med pusten – vinyasa.

Vinyasa handler også om å linke sammen positurer ved hjelp av pusten, slik at det skapes en kontinuerlig flyt. Denne flyten er både fysisk og mental. Før kondisjonen er på plass kan man neppe kjenne noen av delene, men når man har en sterk og utholdende kropp, kjennes vinyasa som noe av det mest befriende ved yogapraksisen.

Anthony, læreren min, snakket alltid om yoga som «a meditation in motion», og det erfarer man virkelig sannheten av når man begynner å gå i dybden av vinyasa.

Som jeg har vært inne på tidligere, er solhilsenen – Surya Namaskara – en vinyasa. Og hver positur i Primary Series linkes sammen med en vinyasa. Men det finnes også andre former for vinyasa.

Anthony har utviklet en vinyasasekvens som han kaller for Tristhana Vinyasa Flow. Her demonstrerer han den:

Her kombinerer han bevegelser fra både solhilsenen og den stående sekvensen.

Vi ser Virabhadrasana 1 og 2…

Virabhadrasana 1

3-Virabhadrasana-II

… vi ser Urdva Mukha Svanasana …

imagenes_asana_0eaceaea

… vi ser Chaturanga …

images

… vi ser Adho Mukha Svanasana.

Adho Mukha Shvanasana

Og så videre. Det hele er bundet sammen av pusten. I en flyt. Og man kan holde på så lenge man vil.

Anthony pleide ofte å sette meg i gang med lange vinyasasekvenser uten å si fra hvor lenge jeg skulle holde på. Han sa aldri at jeg skulle holde på så lenge jeg orket – han skulle selv si fra når jeg skulle avbryte. Dette var klokt, for jeg fant hvile i å slippe å bestemme. Det eneste jeg trengte å tenke på, var å gjøre bevegelsen. Jeg slapp å vurdere hva jeg orket. Jeg bare beveget meg – fløt med pusten.

Min første erfaring av dette kom med Tristhana Vinyasa Flow. Med denne bevegelsen opplevde jeg for første gang at vinyasa kunne bringe meg forbi den kneiken hvor ting var slitsomt og vondt. Åndedrettet ble forlenget, pulsen sank, tiden forsvant.

Og jeg erfarte «meditation in motion».

Sånn ser det ut

Jeg har skrevet mye om Ashtanga her på bloggen, og ofte snakker jeg om Primary Series. Altså den første serien i ashtangasystemet. De aller fleste praktiserer aldri mer enn denne, for den er krevende nok, og det er bare en håndfull mennesker som praktiserer alle seks seriene. En av dem er Sharath Jois, barnebarnet til den moderne grunnleggeren av Ashtanga Yoga – Sri Krishna Pattabhi Jois.

Sharath Jois
Sharath Jois
Pattabhi Jois
Pattabhi Jois

Pattabhi Jois utviklet de seks seriene på bakgrunn av hva han lærte av sin guru, Krishnamacharya, og stiftet Ashtanga Yoga Research Institute i byen Mysore i India. Hit har folk i alle år valfartet for å lære Ashtanga. Mysore er også et ord for en undervisningsmetode der elever på alle nivåer gjør sin egen praksis i et rom der en eller flere lærere går rundt og assisterer. Ashtanga er altså designet for å kunne tilpasses individet.

Ledede klasser er imidlertid også vanlig. Da følger alle samme tempo, og det er derfor en fordel at man har lært seg rekkefølgen og navnene på positurene. Det er ikke alltid at læreren vil demonstrere.

Følgende video viser Primary Series – ledet av selveste Pattabhi Jois:

Her er det ingen justeringer, slik det vanligvis er i forbindelse med både ledede klasser og Mysore. Dette er en demonstrasjonsvideo.

For å lære mer detaljert om både positurene, pusten og sanskrit-ordene, er det nyttig å titte på ashtangalærer Peter Hurleys videoserier. I de to følgende videoene gjennomgår han hele Primary Series:

Dette ser lekende lett ut, ikke sant?

Fortvil ikke. Det er mulig å avansere enda mer. Her er Pattabhi Jois’ demonstrasjon av Intermediate Series …

… og her får vi se litt av Advanced Series – både nr 3 og 4.

Det er jammen er godt jeg har et helt liv på meg!

IMG_0327

Anmeldelse: Kubbe lager skyggeteater

Anmeldelse publisert i Numer nr 96.

Tittel: Kubbe lager skyggeteater
Tekst og bilde: Åshild Kanstad Johnsen
Forlag: Gyldendal
Produksjon: Ciber Norge AS
v/ Terese Bugten, Marius Gundersen, Christian Aamodt og Daniel Holmen.

skygge

ET KOMPLETT VERK

Etter to bøker og én app om butte, lille Kubbe, har Åshild Kanstad Johnsen etablert seg som en kjær billedbokskaper. Nå er hun aktuell med ny Kubbe-app – en banebrytende sådan. Mens appen Kubbe rydder opp var en interaktiv lekebok med vekt på læring av basisferdigheter, er årets Kubbe lager skyggeteater en fullverdig, narrativ bok. Den er Gyldendals første billedbok som utgis direkte for digitale flater.

Boken handler om Kubbe og bestemor som er på piknik i skogen. Der blir Kubbe skremt ved synet av sin egen skygge, men frykten viker når bestemor forklarer hva skygge er. Når hun i tillegg forteller om skyggeteaterets historie, blir Kubbe ivrig. Han vil også lage skyggeteater! Det er duket for forestilling i skogen.

Kubbe lager skyggeteater er et usedvanlig komplett produkt. Den digitale plattformen er utnyttet til det fulle – dette er ingen spin-off, slik en del andre barnebokapper er, men et kunstverk i seg selv. Styrken ligger i den fullstendige historien den variasjonsrike formen. Man kan velge mellom å lese teksten eller å lytte til ypperlige Kim Haugens fortellerstemme. Her er animasjon, klikkbare illustrasjoner, brå lyder, bakgrunnsmusikk, overraskelseseffekter. Ofte glir ulike billedlag over hverandre og skaper dybde i bildet – nærmest en 3D-effekt.

Selve illustrasjonsuttrykket preges også av variasjon. Den fineste delen av boken er der hvor det fortelles om opprinnelsen til kinesisk skyggeteater. Her beveger sjablongaktige skikkelser seg på en blekt tegnet bakgrunn med mønster etter kinesiske skjermbrett og vinduer. Alle konturer er duse, i motsetning til de sterke tusjskonturene i resten av boken. I bakgrunnen spiller kinesisklydende musikk i pentatonisk skala.

En fare når teknologien åpner for nye muligheter, er at man lar effektene løpe av med seg. Denne fellen har ikke skaperne av Kubbe lager skyggeteater gått i. Det klikkbare feltene blir aldri så mange at det tar oppmerksomheten bort fra historien, og selv om det finnes snarveier man kan bruke for å hoppe fra scene til scene, er det et tydelig, kronologisk forløp. Dette er ikke et spill, det er en fortelling. Det er heller ikke en film – bokpreget er godt ivaretatt.

Resultatet er en digitalbok som er både dempet og inntrykksskapende – som et skyggeteater.

480x