Minibar. Strykejern. Møbelhelvete.

Det begynner å bli en stund siden sist jeg skrev om noe jeg ergret meg over og som derfor måtte sies. Men nå er tiden kommet igjen. Jeg skal nå gremme meg litt over de gjengse hotellroms beskaffenhet.

Jeg har nettopp kommet hjem fra litteraturfestivalen på Lillehammer. Der bodde jeg naturligvis på hotell, og ergrelsen som gjør seg gjeldende hver gang jeg er på hotell, fikk nytt liv. Det fantes ikke gulvplass.

Det fantes derimot gigantiske lenestoler. To stykker. Tunge, stoppede lenestoler. Dette i tillegg til skrivebord og stol. Og senger, så klart.

Det er flere grunner til at jeg irriterer meg. For det første liker jeg ikke mengder med møbler. Jeg liker ikke å albue meg frem mellom møbler og dilldall. Hjemme har jeg for eksempel kun følgende møbel i stuen:

IMG_1205

Det er viktig at et rom er luftig! Og særlig på et hotellrom, hvor man sjelden kan åpne vinduene. Det irriterer jeg meg også fryktelig over. Og gardinene er gjerne tunge som blytepper. Jeg føler meg alltid litt innesperret på et hotellrom.

Den tredje, og mest tungtveiende grunnen til at jeg irriterer meg over overmøbleringen, er at det blir fryktelig vanskelig å praktisere yoga der. Jeg får omtrent kun plass til å gjøre forward fold, og jeg blir cirka så sur:

IMG_1483

Ja, jeg tar altså alltid med meg yogamatten. Man tar ikke fri bare fordi man er på tur.

Sånn så det ut på hotellrommet mitt på Lillehammer.

IMG_1835

Jeg fikk ikke tatt noe oversiktsbilde som kan gi et fyllestgjørende inntrykk av de trange tilstandene. Jeg sto nemlig klistret opptil badeveggen, og kunne altså ikke få mer armslag enn dette. Men legg merke til stolen i hjørnet. Den er egentlig kjempestor. Og det er to av den.

Nå var ikke hotellrommet luksuriøst dyrt. Natt nummer to sov jeg på et litt dyrere hotellrom. Der var det teppe på gulvet. Død og pine. Og så var det altså store stoler, skrivebord og minibar. Er det mange som bruker minibaren? Ok, kanskje det er det. Lars Saabye-Christensen, som bodde borti gangen på samme hotell, har jo fortalt oss om minibarens forbannelser og velsignelser.

Men det er likevel en kjensgjerning at et hotellrom er fullt av fasiliteter som få benytter seg av. Hvem bruker buksepressen? Hvem bruker dusjhettene? Hvem bruker alle stålampene som står der og tar opp plass? Hvem bruker strykejernet? Hvem bruker fasttelefonen? Og hvem bruker stolene til noe annet enn å oppbevare klær på? Jeg tør påstå at de fleste benytter sengen når de skal slenge seg nedpå på hotellrommet.

Alt jeg ber om er altså litt gulvplass.

Og kanskje litt mer frukt og grønt på frokostbuffeten. Så jeg ikke alltid trenger å plyndre pynten på ostefatet.

Men det kan jeg gremme meg over i en annen bloggpost.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s