Vondt i kneet? Din sytepave!

Forgive me but I don’t care about your pain, small or large, because it is infinitely tiny and nothing at all compared to the possibilities for healing that are right in front of you.

Dette skrev ashtangalærer David Garrigues nylig i et lite hjertesukk over elever som klager og syter over at Ashtanga er ubehagelig og vondt. Han legger kort sagt ikke fingrene imellom.

indepth study pic 18

Garrigues har snakket om smerte tidligere. Jeg viste til ham da jeg for noen måneder siden skrev om smerte i yoga, og la ut følgende videosnutt:

Her sier han mye fint. Det er helt sant at man må tåle smerte og ubehag, og at man heller ikke kan unngå skader gjennom et langt liv med Ashtanga. Og følgende utsagn er veldig presist:

If you expect success in yoga to come at a small price tag: QUIT NOW

Men hva er «success in yoga»? Og hva slags prislapp er rimelig?

David Garrigues skriver videre:

If you are serious, by the end you will have sacrificed everything to your spiritual practice. You will have used your body, your mind, your spirit as food. You will have eaten and digested all of you. There will be nothing left but – VOID.

Ok. Ja. Yoga er ganske altoppslukende. Man vil gå igjennom endringer. Man vil kanskje endre kurs i livet. Man vil se seg tilbake og innse at man har arbeidet seg gjennom hele kroppen, hele hodet – og at man fortsetter å gjøre det.

Men jeg synes det er problematisk at denne veksten knyttes til fysisk smerte – eller mer presist: skader. For det er faktisk skader Garrigues drøfter i teksten sin. Han viser begeistret til hva Pattabhi Jois gjorde i møte med elever som hadde smerter eller skader – han skal visstnok ha latt som om han ikke var spesielt god i engelsk når noen begynte å spørre ham om ting som hadde med smerte å gjøre.

Student: Guruji, my groin is hurting right in here (pointing towards leg) it’s been six months, should I …

Guruji: Huh? No problem you take it practice … yes, yes I am teaching, no problem.

Eller så vendte han alt til noe positivt:

(Guruji with student after hearing a loud popping noise coming from the student’s knee, back or shoulder)

Guruji: Oh! Good pop!

ashtanga-yoga-teacher-criteria

David Garrigues snakker varmt om «rose-colored glasses». Og fastslår at dersom man opplever smerte under yoga, så får man klare seg selv:

Thus you can answer your own pain questions and complaints by forgetting how to speak your native language, or putting on your own rose-colored glasses and become an unrelenting, unstoppable, positive force for your practice.

Selv bekjenner han:

It’s hard for me not to become jaded on the subject of pain.

Jeg synes denne teksten gir uttrykk for at han allerede har blitt det. Han sier rett ut at han ikke bryr seg om elevens smerte, og at han ønsket at han kunne være like direkte som Pattabhi Jois – i stedet for å faktisk bli sint.

Nå antar jeg at teksten ikke er en programerklæring, men snarere et slags hjertesukk over det han oppfatter som dovne og pysete elever. Sannsynligvis er ikke David Garrigues en hensynsløs tyrann som tvinger elever til å presse seg gjennom smertene til leddbånd ryker og skuldre havner ut av ledd.

22219_658755547026_1708185444_n

Likevel blir jeg skeptisk når en lærer med ansvar for tusenvis av elever finner det for godt å bli lei og likegyldig i møte med spørsmål om smerte. Å klage over smerter trenger slett ikke bety at man er en slappfisk som leter etter en utvei. Sannsynligvis ønsker man bare råd om hvordan man kan praktisere bedre, klokere, tryggere. En elev skal kunne søke råd, og en lærer skal svare. For hvem skal man ellers spørre når man har smerter i korsryggen, lysken, foten eller håndleddet?

Selvsagt skal en lærer også legge press på eleven. En god yogalærer vil ikke uten videre be folk legge seg i hvileposisjon hver gang noe gjør litt vondt eller blir litt slitsomt. Ikke all smerte er farlig, og mye smerte er både uunngåelig og dessuten positiv. Nybegynnere vil måtte regne med å ha vondt i omtrent hele kroppen

Da jeg startet, måtte jeg i noen uker støtte armen når jeg skulle sminke meg eller skjenke te. Dette var naturligvis ganske skremmende, og hadde jeg hatt en lærer som sa at «hvis det gjør vondt, ta en pause», hadde jeg jo måttet slutte med yoga. Heldigvis hadde jeg Anthony, som gjerne lo, gjorde narr, irettesatte eller ignorerte meg når jeg sa at noe gjorde vondt. Det var helt greit, for jeg visste jo at bekymringsverdig smerte alltid ble tatt på det dypeste alvor og møtt med håndfast terapi. Det var derfor nærmest en lettelse når han lo eller ignorerte meg. Da visste jeg at jeg var trygg, og at det eneste som trengtes var at jeg skjerpet meg.

En lærer som ignorerer smerte som har pågått i et halvt år – uten å undersøke den – er en hensynsløs lærer. Lærere som sier at «nå åpner det seg» når man river over noe i leddene – de har etter min mening en overfladisk og farlig tilnærming til yoga. Og hvis det vokser frem et ideal om at Ashtanga skal være sånn, tror jeg at man bare skremmer bort folk. Hvem har vel lyst til å drive med noe som kan sette kroppen i fare?

Ingen yogalærere tar direkte til orde for at man skal presse seg gjennom alvorlige skader. Så klart ikke. Men om de er uinteressert i elevenes smerter, blir det i praksis det de oppmuntrer til. Ikke alle elever kjenner sin egen kropp godt nok til å vite hva som er farlig og ufarlig smerte, og de skal ikke fratas veiledning. Dette er heldigvis de fleste yogalærere enige i.

Yogabloggen The Confluence Countdown publiserte for en tid tilbake en rekke utsagn fra ulike lærere, hvorav favorittutsagnet mitt trolig kommer fra Richard Freeman:

If this doesn’t feel good, or doesn’t help, there is no virtue in pushing through the pain and further irritating or tearing the cartilage of the inner edge of the meniscus. Work carefully and slowly and find someone who knows the mechanics of the knee joint—who also understands the benefits of yoga—to consult with for this situation. Pushing through joint pain can further damage a joint and upset the pranas of the body.

Richard Freeman
Richard Freeman

Working carefully and intelligently with injury is an important part of any yoga practice. Yoga should make the body healthier rather than harming it. Though one has to be intelligent rather than fanatical and mechanical. Having a good teacher to give guidance and feedback, and listening carefully to the internal cues that your body is giving you is very important.

Dette med å lytte til kroppens signaler er kjempeviktig. Veiledning fra en lærer er viktig, men man må ikke bli avhengig. Man må tenke selv. «You become your own teacher,» sa Anthony til meg en gang.

Så i dag tok læreren Heidi eleven Heidi i nakken og sa «ærlig talt, bare fordi du kuttet stortåen på blåskjell på svaberget i går, kan du ikke droppe yoga. Du blir ganske enkelt nødt til å gjøre Chaturanga med kun ett ben som støtte. Men da er det viktig at du passer på riktig skulderteknikk, så du ikke overbelaster den ene siden og vekker irritasjonen du hadde der for noen uker siden.»

Og så satte jeg i gang.

Advertisements

One thought on “Vondt i kneet? Din sytepave!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s