Jeg vil ikke bade sammen med deg

Før jeg kunne svømme, ble jeg tatt med helt til de ytterste holmer og skjær og holdt ut på dypt vann. Det ble nok også noen turer til typiske barnevennlige badesteder, men det var få av dem.

Slik badet jeg som barn Foto: Atle Sævareid
Slik badet jeg som barn
Foto: Atle Sævareid

At foreldrene mine ikke likte å bade der det var andre mennesker, skjønte jeg tidlig. Kun den ytterste nøgne ø kunne duge. Og salt skulle vannet være. «Brakkvann» var et skjellsord. Men brakkvann var nok bedre ansett enn andre badegjester. En frase jeg hyppig hørte var: «Ånei, der er det noen!» Nå var vi selvsagt godt vant, med et sommersted på Haaø, den ytterste øya i Grimstad-skjærgården. Der ser det sånn ut:

Sånn.
Sånn.
Ikke sånn
Ikke sånn

Også når vi ikke var på Haaø anstrengte vi oss for å finne folketomme steder. Jeg glemmer aldri den gangen familien Sævareid var på Danmark-ferie og fant oss en strand uten andre mennesker – en stor strand, til og med – folketom så langt øyet kunne se. Men det varte ikke lenge. Allerede før vi hadde rukket å skifte til badetøy, rullet det en bobil ned på stranden. Det norske bobilekteparet hadde sett på nummerskiltet på bilen vår at vi var nordmenn, og nå gledet de seg til hyggelig samvær med landsmenn. Min søster og jeg hadde aldri sett mamma og pappa pakke raskere sammen enn da, og vi måtte pent finne oss i å ikke få bade. Foreldrene våre avleverte noen iskalde høflighetsfraser – eller kanskje ikke det engang – og så satt vi atter i bilen.

Eplet faller ikke langt fra stammen. Mang en gang har jeg hoppet over et bad fordi jeg har blitt forstyrret av påtrengende badegjester.

La meg skyte inn at jeg vet at andre mennesker har like stor rett til å bade som meg. Men det er ikke den følelsen jeg får når jeg er på vei for å bade og til min gru oppdager at badestedet er okkupert eller overbefolket. Da fylles jeg med en vrede som ikke kjenner grenser, og jeg føler meg motarbeidet av universet.

I dag var det en sånn morgen. Det startet allerede på bussen ut til Nordstrand bad. En mann med pose (kunne det være håndkle og badebukse oppi?) satt ytterst på setet. Han gjorde seg åpenbart klar til å gå av på samme stoppested som meg. Hver muskel i kroppen spente seg, jeg ble fylt med adrenalin, jeg foretok beregninger. Da bussen stanset, nærmest presset jeg meg forbi ham og styrtet ut for å være den første ned skråningen mot vannet – vill av angst for at han hadde tenkt seg ned til badeplassen for å okkupere den.

Det viste seg at han ikke hadde tenkt seg dit, og jeg trakk et lettelsens sukk. Jeg tillot meg å glede meg til badet. Med spenstige sprang og lette fjed nærmet jeg meg vannet.

Så skjedde det. Jeg så en bevegelse i vannflaten mellom løvtrærne. En fisk som vaket? Akk, nei. Der nede på odden, som under siste morgenbad hadde vært så jomfruelig som dette …

IMG_2646

… sto det to hobbyfiskere.

Jeg håper de merket hatet mitt idet jeg tok veien innover mot stranden og bryggen for å tilbakelegge mest mulig avstand mellom dem og meg.

Bryggen var grei nok, den. Jeg fikk stupt. Men mens jeg lå i vannet, skjedde det som ikke måtte skje. En dame med håndkle over armen kom gående med umiskjennelig kurs mot bryggen.

Hun prøvde å smile til meg, og jeg tror kanskje jeg fikk presset frem et smil før jeg svømte så langt ut jeg bare kunne, for så å feilberegne ilandstigningen etter endt bad. Da var nemlig også damen ferdig, og det var trykket stemning på bryggen da vi begge sto og skiftet. Jeg var så ivrig etter å komme meg vekk derfra at jeg ikke tok på meg trusen engang (ja, jeg hadde langt skjørt).

Dette kan så klart ikke sammenlignes med den gangen en mann uten badebukse stupte uti i Sognsvann mens jeg allerede lå der, for så å mislykkes i å hale seg opp på bryggen og deretter få behov for min hjelp.

Men poenget er det samme: Akkurat som at jeg ikke vil snakke med noen, vil jeg ha meg frabedt å bade sammen med andre.

Nå er det kanskje enkelte som vil kalle meg grinebitersk, asosial og fiendtlig. Jeg er kanskje en asosial grinebiter, men direkte fiendlig er jeg neppe. Som min gode venninne Ida poengterte på Facebook – jeg driver jo ikke og jager folk og kaster ting. Pappa ytret håp om at jeg etterlevde den paulinske formaning: «Blir dere sinte, så synd ikke!» Jeg har nok klart å unngå det så langt – hvis synden i denne sammenhengen er vold.

Det er for øvrig pussig hvor provoserende enkelte synes det er at man foretrekker å bade uforstyrret. Da Ida for et par uker siden skrev følgende på Facebook, ble det baluba:

Lagt meg ved fjorden, trukket pusten godt ned i magen. Etter et forfriskende bad føler jeg på den etterlengtede stillheten … så kommer en hel barnehage hylende ut fra skogen og plasker uti.

Det haglet med rasende kommentarer om at det ikke gikk an å være så barnefiendtlig. Selvsagt kom dette fra småbarnsforeldre, men jeg mistenker at de også er mennesker som liker å klumpe seg sammen på campingplassbadestrender. De forsto nemlig ikke at Idas kommentar naturligvis ikke handlet om barn (jo, litt), men om selve forstyrrelsen – om behovet for å være alene i ro og fred. Antagelig har de ikke følt på dette behovet selv.

«Vi har barn, vi har ikke noe valg,» sier de nok. Da vil jeg bare vise til den ypperlige badeoppdragelsen jeg fikk av mine foreldre. Det er mulig å unngå fuglefjellet av badegjester hvis man bare vil.

Dreven snorkler Foto: Atle Sævareid
Dreven snorkler
Foto: Atle Sævareid

Faktisk er det ikke bare fremmede jeg vil unngå å bade sammen med. Jeg vil helst ikke på badetur med folk jeg kjenner heller. Her om dagen løy jeg meg ut av en tur til Gressholmen sammen med gode venner. Jeg måtte jobbe, sa jeg. Det var sant, men hovedgrunnen var at det kanskje var overhengende fare for både soling, grilling og strandleker av typen frisbee (like ille som park-klassikerne kubb og crocket). Og selvsagt fristet det lite å være fanget i timesvis på en øy full av høyrøstede badegjester med barn, engangsgrill og dårlig kontroll på strandvolleyballen.

Dette bildet har jeg tatt selv. Jeg var naturligvis alene på badetur.
Dette bildet har jeg tatt selv. Jeg var naturligvis alene på badetur.
Advertisements

2 thoughts on “Jeg vil ikke bade sammen med deg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s