Stillhet

At jeg verken vil snakke med folk eller bade sammen med folk – ja, det tør være kjent stoff for folk som har vært innom Kniplingsdyrets betraktninger tidligere. De vet også at jeg av og til lyver for å slippe unna hyggelige fellesaktiviteter.

Er jeg en asosial særing? Tja – jeg vet ikke hvor mange, rent prosentvis, som deler min vane med å gripe til desperate løsninger for å slippe unna fellesaktiviteter. Men jeg er i alle fall i godt selskap med den anerkjente psykologen og akademikeren Brian Little. Om ham fortelles følgende historie:

I 1979 foreleste han ved Royal Military College Saint-Jean ved Richelieu River, syd for Montreal. Forelesningen var en suksess, og han ble invitert til å komme tilbake neste år. Men så ble han bedt til lunsj sammen med toppledelsen ved colleget. Det var ingenting han hadde mindre lyst til enn dette. Han skulle holde en ny forelesning på ettermiddagen, og trengte tid for seg selv. Derfor forklarte han at han hadde en lidenskap for skipsdesign, og spurte sine verter om han heller kunne benytte anledningen til å beundre båtene på Richelieu River. Så tilbrakte han lunsjen med å spasere opp og ned langs elven, med ansiktet lagt i interesserte folder.

Dette gjentok seg året etter, og året etter der igjen. Hvert år dyrket han sin fiktive hobby langs elven. Men så kom året da colleget flyttet til et område mye lenger unna elven. Da begynte Little å gjemme seg i en bås på toalettet i stedet. Dette var dessverre ingen trygg strategi, for en av offiserene fikk øye på skoene hans, og igangsatte en hjertelig samtale. Løsningen for Little ble deretter å sitte med føttene opp langs veggen i båsen.

Little_Dr-Brian-760x427

Professor Little er nemlig introvert – en person som trenger mye tid for seg selv for å lade opp. Han er en karismatisk og sprudlende person når han står på podiet og foreleser, men dette makter han kun hvis han får være for seg selv når han trenger det.

Jeg kjenner meg veldig igjen i professorens situasjon. Jeg har alltid hatt for vane å kapitulere i pauser, eller lage meg pauser. Ofte stikker jeg ganske enkelt av, og noen ganger gjemmer jeg meg. Står bak et hjørne til folk jeg kjenner har gått forbi, for eksempel. Går en tur, eller setter meg et sted jeg ikke tror jeg vil bli oppdaget. Det er ikke alltid like enkelt – for eksempel på litteraturfestival på Lillehammer. Hele byen er full av mennesker jeg kjenner og arrangementer – og selv om det er veldig hyggelig, bruker jeg hvert år mye energi på å stikke av. I år fant jeg et fint gjemmested under et halvtak utenfor Lillehammer Kunstmuseum. Der satt jeg og skrev.

IMG_1822

Jeg tror de fleste av mine strategier for å komme meg unna er ganske subtile. Og jeg tror ikke de fleste ville ropt navnet mitt først i møtet med ordet «introvert». Som en tidligere kollega ironisk sa på Facebook da jeg nevnte dette i forbifarten i en facebook-diskusjon om arbeidseffektivitet og åpne kontorlandskap: «Jeg savner de introverte lunsjene.» Dette var selvsagt en spøk, men den avdekker en vanlig misforståelse når det gjelder kjennetegnene på en introvert, nemlig at vedkommende alltid sitter i en krok og holder kjeft. Å være introvert trenger ikke å være ensbetydende med å være sjenert og forsagt. Og det går an å være ekstrovert og sjenert. Mennesker er ikke formler.

Selv er jeg ikke spesielt sjenert (bortsett fra hvis jeg er på besøk hos mennesker jeg ikke kjenner så godt), og heller ikke utpreget forsagt. Tvert imot. Jeg elsker for eksempel å holde foredrag og undervise, og er ikke redd for å ta ordet i forsamlinger. Men jeg hater smalltalk og samtaler jeg ikke kan trekke meg ut av. Lunsj med mine tidligere kolleger i Cappelen Damm ble heldigvis aldri sånn, for vi snakket aldri om hytte og båt og hvem som hadde gjort hva i ferien. De få gangene det skjedde, ble jeg gjerne stille og fikk tusenmetersblikket – eller så gikk jeg tidlig fra lunsjen.

Av natur er jeg en ganske livlig person, og jeg tilhører nok ikke de mest fåmælte i de introvertes rekker, men noen ganger er jeg langt mer sprudlende og livlig enn jeg egentlig føler meg innvendig. Jeg er nemlig ganske god til å tilpasse oppførselen til omgivelsene. Jeg bedriver det professor Little kaller «self-monitoring». Han har en teori som han kaller for «Free Trait Theory«.

According to Free Trait Theory, we are born and culturally endowed with certain personality traits – introversion, for example – but we can and do act out of character in the servise of «core personal projects». In other words, introverts are capable of acting like extroverts for the sake of work they consider important, people they love or anything they value highly.

Jeg ville lagt til at det også kan være for å unngå ubehagelige situasjoner. Og man kan bedrive self-monitoring også i situasjoner man misliker intenst. Da føles self-monitoring som det å bære en maske. Men når jeg for eksempel deltar i komitéarbeid for å arrangere kritikerseminar – altså gruppearbeid, som jeg egentlig hater – føles masken langt mindre stiv, ja, det blir vel egentlig ingen maske. Fordi det jeg holder på med kjennes meningsfylt, kan jeg gå utenfor komfortsonen min – og skape en ny komfortsone i det jeg arbeider med.

Det er nok sånn det fungerer på Lillehammer også. Og på forlagsfest. Det er situasjoner hvor jeg er på hjemmebane, de føles meningsfulle, det er arenaer hvor det riktignok vil bli overfladiske samtaler, men mange av dem vil kretse rundt bøker og bransje (snakk til en introvert om noe hun er dypt interessert i, og hun vil snakke hull i hodet på deg) – og i noen timer føler jeg meg som en ekstrovert – ja, kanskje jeg er det da. Man er jo aldri bare én ting. Men det finnes en annen viktig grunn til at jeg liker slike minglesituasjoner – jeg kan når som helst trekke meg unna, forlate klamme samtaler, stå stille inne på toalettet i noen minutter lenger enn nødvendig, vandre en tur for å klarne hodet litt. Det kan man ikke så lett på fester med femten deltagere, eller jobbseminarer. Og apropos seminarer – som student likte jeg selvsagt forelesninger bedre enn seminarer.

Jeg liker mail og sosiale medier på samme måte som jeg liker store fester. Jeg kan logge meg på når jeg vil og trekke meg tilbake når jeg har behov for det. På Facebook har jeg daglige mailutvekslinger med mine beste venner (som jeg får nevne at jeg ofte treffer ansikt til ansikt, bare for å ha lagt den ballen død), og jeg elsker det. For meg er skriftlig kommunikasjon vel så intimt som muntlig kommunikasjon. Jeg rekker å tenke meg om, og jeg får mye lettere formidlet det jeg vil si. Jeg har vært i parforhold hvor den andre part fullstendig har nektet å bruke skriftlig kommunikasjon – mail har vært utelukket, sms har vært forkastet til fordel for telefonsamtaler – skriftlig kommunikasjon var jo et uttrykk for antiintimitet, må vite! På den måten foregikk kommunikasjonen fullstendig på den andres banehalvdel hele tiden, jeg fikk aldri egentlig sagt de tingene jeg ville si, og jeg ble mer og mer uttappet.

Min introversjon kommer i liten grad til syne i direkte interaksjon, og derfor er den neppe merkbar for folk flest. Den manifesterer seg snarere i det at jeg oppsøker ensomheten så aktivt, og har gjort det siden jeg var barn. Jeg synes det er fantastisk å ikke skulle noe en lørdagskveld. Av og til har jeg lagt planer, men dropper dem fordi jeg helst vil være alene og holde på med interessante ting (og noen ganger er det jo fordi det nærmer seg en deadline). Behovet for ensomhet er ofte så stort at jeg har lurt på om jeg må gå i meg selv. Hvorfor vil jeg ikke i bursdag, bryllup, utdrikningslag, juleselskap? Hvorfor blir jeg så opprørt når jeg forstyrres mens jeg arbeider? Hvorfor blir jeg så utmattet av å være på jobb i åpent landskap i åtte timer? Hvorfor vil jeg heller praktisere hjemme enn å gå på yogaklasser? Hvorfor vil jeg ikke dele hotellrom når jeg er på tur med en venninne? Hvorfor vil jeg helst ikke ha overnattingsgjester? Hvorfor liker jeg ikke å lære meg nye ting i gruppesammenhenger, men venter til jeg kan komme for meg selv og fordype meg? Hvorfor later jeg som om jeg ikke hører telefonen når den ringer? Hvorfor vil jeg ikke på tur i skogen med andre mennesker? Hvorfor synes jeg ofte det å skrive med noen er langt mer intimt enn det å snakke med noen? Er det noe galt med meg?

Nei, jeg tror jo altså ikke det. Ikke nå lenger. Jeg engster meg ikke lenger for å være en asosial raring. Jeg begynner mer og mer å akseptere disse sidene, og ikke minst – ta hensyn til dem. Det kan for eksempel bety at jeg legger inn flere dager i uken med hjemmekontor, så jeg kan få konsentrert meg ordentlig om arbeidsoppgavene. At jeg lytter til meg selv når jeg oppdager at jeg får mer ut av å praktisere yoga på stuegulvet kl 05:30 enn kl 17:30 i et rom fullt av andre mennesker. At jeg ikke gjør masse avtaler med folk før jeg har spurt meg selv om jeg virkelig har lyst – slik at kan jeg kan unngå så altfor mange uelegante avlysninger. At jeg prioriterer stille lommer i hektiske dager.

Jeg har kommet mye lenger i disse erkjennelsene av å lese Susan Cains The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking.

cover-image-quiet-by-susan-cain-02-06-12

Hun skriver dette om viktigheten av å erkjenne hva slags grunnleggende personlighetstrekk man har:

Why does it matter where you fall on the introvert-extrovert spectrum? Because introversion and extroversion are at the heart of human nature. And when you make life choices that are congruent with your temperament, you unleash vast stores of energy. Conversely, when you spend too much time battling your own nature, the opposite happens—you deplete yourself. Too many people live lives that don’t suit them—introverts with frenetic social schedules, extroverts with jobs that require them to sit in front of their computers for hours at a stretch. We all have to do things that don’t come naturally—some of the time. But it shouldn’t be all the time. It shouldn’t even be most of the time.

Boken hennes (som inneholder historien om Brian Little) gir en grundig gjennomgang av hva det vil si å være introvert, den er spekket med forskning fra ulike fagfelt – psykologi, sosiologi, arbedslivsforskning, nevrovitenskap, økonomi etc – og kan også leses som et forsvarsskrift for en diskriminert gruppe.

Introversion – along with its cousins sensitivity, seriousness, and shyness – is now a second-class personality trait, somewhere between a disappointment and a pathology. Introverts living in the Extrovert Ideal are like women in a man’s world, discounted because of a trait that goes to the core of who they are. Extroversion is an enormously appealing personality style, but we’ve turned it into an oppressive standard to which most of us feel we must conform.

Cain er amerikaner og kommer fra en kultur som i langt større grad enn den norske dyrker ekstroverte idealer, men også i Norge ser vi at ekstroverte stadig oftere favoriseres. Dette er særlig synlig i skole og arbeidsliv. Mange elever går i baseskoler, prosjektarbeider dominerer, elever sitter ikke én og én på pulter, men på gruppebord, og flere politiske partier går inn for leksefrie skoler. I arbeidslivet sitter stadig flere arbeidstakere i støyende kontorlandskap. Gruppearbeid, møtevirksomhet, kick-off, kreativitetsseminarer og brainstorming tar en uforholdsmessig stor plass. Cain ser dette i sammenheng med det hun kaller «the rise of the new groupthink». Hun har skrevet et essay om det i New York Times – les det her. Særlig hvis du er arbeidsgiver.

Mitt favorittsitat:

[D]ecades of research show that individuals almost always perform better than groups in both quality and quantity, and group performance gets worse as group size increases. The “evidence from science suggests that business people must be insane to use brainstorming groups,” wrote the organizational psychologist Adrian Furnham. “If you have talented and motivated people, they should be encouraged to work alone when creativity or efficiency is the highest priority.

Men jeg som elsker brainstorming! roper du kanskje til skjermen nå. Ja, kanskje du er blant dem som snakker høyest og alltid blir hørt? Eller kanskje du er blant dem som lener seg tilbake og lar andre gjøre jobben? Eller kanskje du er så heldig at du er del av en gruppe som funker som clockwork. Men det tilhører altså i så stor grad sjeldenhetene at den overgripende konklusjonen i nyere forskning er at brainstorming ikke funker. Det som derimot sies å fungere svært godt, er brainstorming over internett. Antagelig fordi alle da får anledning til å tenke seg godt om uten press, mens godene ved inspirasjon samtidig beholdes.

Ingenting av det jeg sier betyr selvsagt at man skal slutte med alt som heter samarbeid. Tvert om! Men man bør prioritere samarbeidsformer som faktisk er effektive, og gi tid og rom for at arbeidstakere kan fordype seg.

Noe som i seg selv kan være vanskelig når man må sitte i støyende omgivelser der telefoner ringer, folk roper, sidemannen tygger tyggis og hvem som helst når som helst kan avbryte en når man sitter der med øretelefonene sine (og hører på musikk enda man ikke har lyst, men det er tross alt bedre enn støyen) og forsøker å konsentrere seg.

Photo on 27.08.13 at 18.30

Men nok prat fra meg. Nå skal jeg la Susan Cain slippe til, helt uavbrutt. Her kommer en TED-talk som jeg har lyst til å tvinge ALLE til å se, særlig arbeidsgivere og skolefolk. Og foreldre.

Så til slutt – bare for å gjøre det klart. Jeg ser ikke på meg selv som introvert først og menneske deretter. Det bør ingen andre gjøre heller. Som Carl Gustav Jung sa det: «There is no such thing as a pure extrovert or a pure introvert. Such a man would be in the lunatic asylum.»

jung

BONUSLESNING – FLERE SITATER

“I’ll be honest with you, I’m a little bit of a loner. It’s been a big part of my maturing process to learn to allow people to support me. I tend to be very self-reliant and private. And I have this history of wanting to work things out on my own and protect people from what’s going on with me.” Kerry Washington

“Introverts, in contrast, may have strong social skills and enjoy parties and business meetings, but after a while wish they were home in their pajamas. They prefer to devote their social energies to close friends, colleagues, and family. They listen more than they talk, think before they speak, and often feel as if they express themselves better in writing than in conversation. They tend to dislike conflict. Many have a horror of small talk, but enjoy deep discussions.” Susan Cain

“When introverts go to church, we crave sanctuary in every sense of the word, as we flee from the disorienting distractions of twenty-first-century life. We desire to escape from superficial relationships, trivial communications and the constant noise that pervade our world, and find rest in the probing depths of God’s love.” Adam S. McHugh

“Introverts treasure the close relationships they have stretched so much to make.” Adam S. McHugh

“Evangelicalism has taken the Extrovert Ideal to its logical extreme…If you don’t love Jesus out loud, then it must not be real love. It’s not enough to forge your own spiritual connection to the divine; it must be displayed publicly.” Susan Cain

“Our culture made a virtue of living only as extroverts. We discouraged the inner journey, the quest for a center. So we lost our center and have to find it again.” Anaïs Nin

“In a gentle way, you can shake the world.” Gandhi, Mahatma

“All this talking, this rather liquid confessing, was something I didn’t think I could ever bring myself to do. It seemed foolhardy to me, like an uncooked egg deciding to to come out of its shell: there would be a risk of spreading out too far, turning into a formless puddle.” Margaret Atwood

“Your visions will become clear only when you can look into your own heart. Who looks outside, dreams; who looks inside, awakes” C.G. Jung

“The only problem with seeing people you know is that they know you.” Brent Runyon

“When you’re socially awkward, you’re isolated more than usual, and when you’re isolated more than usual, your creativity is less compromised by what has already been said and done. All your hope in life starts to depend on your craft, so you try to perfect it. One reason I stay isolated more than the average person is to keep my creativity as fierce as possible. Being the odd one out may have its temporary disadvantages, but more importantly, it has its permanent advantages.” Criss Jami

“If you’re an introvert, you also know that the bias against quiet can cause deep psychic pain. As a child you might have overheard your parents apologize for your shyness. Or at school you might have been prodded to come “out of your shell”— that noxious expression which fails to appreciate that some animals naturally carry shelter everywhere they go, and some humans are just the same.” Susan Cain

“… because I rant not, neither rave of what I feel, can you be so shallow as to dream that I feel nothing? ” R.D. Blackmore

“Isn’t it refreshing to know that what comes perfectly natural for you is your greatest strength? Your power is in your nature. You may not think it’s a big deal that you can spend hours immersed in something that interests you—alone—but the extrovert next door has no idea how you do it.” Laurie Helgoe

“I do feel that I’ve managed to make something I could maybe call my world…over time…little by little. And when I’m inside it, to some extent, I feel kind of relieved. But the very fact I felt I had to make such a world probably means that I’m a weak person, that I bruise easily, don’t you think? And in the eyes of society at large, that world of mine is a puny little thing. It’s like a cardboard house: a puff of wind might carry it off somewhere.” Haruki Murakami

“Companionship is a foreign concept to some people. They fear it as much as the majority of people fear loneliness.” Criss Jami

“Telling an introvert to go to a party is like telling a saint to go to Hell.” Criss Jami

“…I also believe that introversion is my greatest strength. I have such a strong inner life that I’m never bored and only occasionally lonely. No matter what mayhem is happening around me, I know I can always turn inward.” Susan Cain

“Let’s clear one thing up: Introverts do not hate small talk because we dislike people. We hate small talk because we hate the barrier it creates between people.” Laurie Helgoe

“Knowing yourself is the beginning of all wisdom.” Aristotle

“Now that you’re an adult, you might still feel a pang of guilt when you decline a dinner invitation in favor of a good book. Or maybe you like to eat alone in restaurants and could do without the pitying looks from fellow diners. Or you’re told that you’re “in your head too much”, a phrase that’s often deployed against the quiet and cerebral. Or maybe there’s another word for such people: thinkers.” Susan Cain

“Accept everything about yourself – I mean everything, You are you and that is the beginning and the end – no apologies, no regrets.” Clark Moustakas

“The healthy Christian is not necessarily the extrovert, ebullient Christian, but the Christian who has a sense of God’s presence stamped deep on his soul, who trembles at God’s word, who lets it dwell in him richly by constant meditation upon it, and who tests and reforms his life daily in response to it.” J.I. Packer

“I have to be alone very often. I’d be perfectly happy if I spent Saturday night until Monday morning alone in my apartment. That’s how I refuel.” Audrey Hepburn

“You can be a very charismatic introvert.” Olivia Fox Cabane

“There’s zero correlation between being the best talker and having the best ideas.” Susan Cain

“Do not lose your inward peace for anything whatsoever, even if your whole world seems upset.” Saint Francis De Sales

“I just have a hard time with small talk. My friend Jocelyn says I’m too quiet, but I’m really not quiet. I just tend to come across that way to new people because I don’t like to talk first. What if the other person doesn’t want to be bothered?” Lauren Barnholdt

“In terms of like, instant relief, canceling plans is like heroin.” John Mulaney

Advertisements

144 thoughts on “Stillhet

  1. Magne D. Antonsen (VG) september 2, 2013 / 2:07 pm

    Bra innlegg!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    🙂

  2. Koppa Dasao september 2, 2013 / 3:32 pm

    Vel, ikke det at jeg gadd å lese hele, men jeg fikk med meg nok til å få bekreftet hva jeg trodde…, var det deg eller meg som skrev dette?

    • kniplingsdyret september 2, 2013 / 3:34 pm

      Jeg synes du skal lese hele (i alle fall ned til sitatene), for der beveger jeg meg bort fra det personlige og over på det som gjelder samfunnet. Jeg synes selv det er et viktig budskap. Og se i alle fall videoen av Susan Cain!

      • Koppa Dasao september 2, 2013 / 3:44 pm

        Det var omtrent der jeg stoppet. 😉 Sjekker videoen.

      • kniplingsdyret september 2, 2013 / 3:46 pm

        Ja, sitatene er jo bare bonuslesning 🙂 Videoen er super, håper du får glede av den!

      • Koppa Dasao september 2, 2013 / 4:11 pm

        Godt råd fra videoen: Alle trenger å være litt av begge deler. Søk ensomheten for å finne dine egen tanker, ihvertfall en gang i blant.

      • kniplingsdyret september 2, 2013 / 4:16 pm

        Man trenger både introverte og ekstroverte, og begge grupper kan lære av hverandre!

  3. Meg september 2, 2013 / 4:10 pm

    Deilig å lese. Rett og slett deilig! Jeg har nettopp begynt å studere, og fadderuka var veldig slitsom. Vi skulle være sammen hver eneste dag fra rundt 15 og hele natta, altså fikk jeg aldri tid til å lade opp. Da jeg sa at jeg ikke orket å være med på alt og brukte den klassiske (er ikke helt i form), ble de andre overrasket. Jeg virker nok som en ganske utadvent person, og small talk er egentlig ikke noe problem heller, så lenge det ikke er i store grupper. Plutselig gledet jeg meg til dagen jeg ikke hadde noen planer og jeg kunne se en film på hybelen og virkelig fordype meg i et kapittel i en lærebok. Hvis folk bare forstod at noen trenger innimellom å ikke snakke med noen på en stund og at det er greit, så hadde vi ikke trengt å finne på hundre tusen unnskyldninger for å ikke være med. For jeg engster meg fortsatt litt for å være en «asosial raring». Lørdagskvelder hjemme var alltid det beste jeg visste, og jeg hadde aldri lyst til å dra i bursdager på barneskolen. Det var slitsomt at venninner aldri dro hjem dagen etter de hadde sovet hos meg og virket like gira på å snakke med meg. Å dra rett til byen med mange mennesker etter skolen uten å «få puste ut» gjorde meg utmattet. Vennene mine gledet seg til hytteturene, jeg gledet meg til å bli ferdig med det og føle at jeg hadde vært flink og sosial mens jeg koste meg med mine egne tanker. For jeg kan ikke huske sist jeg kjedet meg! Og hyttetur er en av de tingene du ikke KAN få pause fra. På skolen ville lærerne ha meg til å rekke opp hånda fordi jeg nesten alltid kunne svaret. De skjønte ikke hvorfor jeg ikke gjorde det, jeg kjente alle i klassen og var blid og uredd. Det føltes bare så unaturlig og ekkelt.
    Jeg kan kose meg masse med andre også, akkurat som du sier. Men alt det positive med å være sosial blir borte hvis jeg ikke får tid alene.

    Så det er godt å lese at det finnes folk som har det på samme måte. Det føles som om alle vennene mine er ekstroverte, men det stemmer sikkert ikke… Kanskje jeg skal spørre et par når jeg får sjansen!

    Forresten, mail og sms er gaver fra Gud!

    • kniplingsdyret september 2, 2013 / 4:15 pm

      Vis dem videoen av Susan Cain! Den kan sette tanker i sving 🙂

      Jeg kjenner meg igjen i det du sier, og det er ikke alltid lett å «stå for» at man har det sånn. Det er vel derfor man så lett tror man er alene. Men du er ikke alene – så fordyp deg i bøkene dine på lørdager og trøst deg med at introverte (svært ofte) får bedre karakterer 🙂

  4. Mr. alltid øretelefoner på jobb september 2, 2013 / 4:35 pm

    God lesning! Jeg har lenge visst at jeg er introvert, men det er fortsatt vanskelig å forklare at «nei, jeg gidder ikke bli med på det, jeg vil heller være hjemme alene». Forhåpentligvis leser også ekstroverte dette, så de kan få litt bedre forståelse for våre valg og ikke blir fornærma når de får avslag. 🙂

    • kniplingsdyret september 2, 2013 / 4:42 pm

      I helgen klarte jeg faktisk å si til en som hadde fest at «du …. jeg kom ikke, for jeg ville være hjemme og skrive.» Men det skal sies at det bare var fordi jeg visste at hun hadde lest dette 🙂 Nå skal vi treffes på tomannshånd på onsdag i stedet!

      Ja, det er vanskelig å være ærlig på det der. Man får prøve med sine nærmeste venner, i alle fall!

  5. Ann september 2, 2013 / 5:00 pm

    Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg er ikke særlig sjenert lenger, men jeg trenger «alene-tid» hver dag. Og minst 2-3 dager i uken HELT alene, ellerst føler jeg meg utmattet og stressa. Dessverre har det slik at ikke alle forstår hvorfor og blir ofte fornermet når jeg prøver å forklare dette. Jeg har derfor måtte velge sosial omgang med familie og lite eller venner på avstand. Å ha kjæreste krever energi tid også.

    • kniplingsdyret september 2, 2013 / 5:27 pm

      Enig – og i alle fall hvis det er en sånn som nekter å bruke mail og sms!

  6. Paradox Absolute (@ParadoxAbsolute) september 2, 2013 / 6:31 pm

    «Sær» kan jo være mange ting. Noenganger menes intelligens sært, fordi andre kan være mindre intelligente. Dette er nødvendigvis ikke negativt og ikke noe man burde unnskylde seg for. Men sært hørtes denne psykologens vaner ut som også, og ikke i positiv forstand. Å være sær i negativ forstand er ikke noe særlig. F.eks det er lite forskjell i status på folk som er sære i den forstand og vaner denne psykologen har, og f.eks en som samler på DC-comics, og bruker mye tid på det.

    Psykologi i seg selv, er jo VELDIG sært, i negativ forstand. Mye pseudo-intellektualitet her, og folk som tror de forstår noe, de absolutt ikke gjør, og har nok mange rare regler i forhold til dette, som også er sært i negativ forstand, akkurat som nok denne mannen mener artig.

    Jeg synes det er en feil, å mene slikt korrekt, å se opp til slik. Unngå slike ting, og kanskje skammen ikke bygger seg opp til det punk at du finner på teorier i det vide og det brede for å dekke over deg selv, at du har problemer med en enkel lunch blant folk. Slik høres det ihvertfall ut, slik historien blir fortalt.

    Freud og Jung er jo spesiellt sære selv. http://ovekarlsen.com/Blog/psychiatry-refuted/

    Psykologi/psykiatri er vel denne tids irrasjonelle pseudoreligion som nok desverre mange tror på, av helt irrasjonelle grunner.

    Fred være med deg.

    • kniplingsdyret september 2, 2013 / 6:41 pm

      Du skriver litt springende og krøkkete (eks: Jeg synes det er en feil, å mene slikt korrekt, å se opp til slik), men jeg tror jeg skjønner hva du prøver å si, og mener du misforstår litt. Jeg snakker ikke om å se opp til noen, men om å skape aksept for ulike måter å leve på. Den professoren er nok ganske sær av seg, men det hadde han kanskje ikke blitt hvis han følte at det var mer aksept for å trekke seg tilbake?

      Nå er ikke dette et innlegg om å være sær, selv om VGs overskrift nok skaper det inntrykket. Dette handler ganske enkelt om å trives i sitt eget selskap, og at det er helt ok, og til og med produktivt.

      Hvordan Freud og Jung var som personer, har ingenting med dette å gjøre.

  7. Garen september 2, 2013 / 6:51 pm

    Dette er digg lesning! Godt at det finnes flere der ute, kjenner meg igjen i svært mye her, og dette er ting jeg opplever det som vanskelig å få aksept for i dagens samfunn. Det er jo så utrolig swag å være supersosial all time og delta på alt som finnes! Det tar livet av meg iallfall.

    • kniplingsdyret september 2, 2013 / 7:09 pm

      Man vil jo ikke såre folk, så det blir gjerne en del løgner. Målet mitt er å tenke i forkant, så jeg slipper å si ja til ting jeg ikke vil!

  8. Terese Antonsen september 2, 2013 / 7:01 pm

    Vet nesten AKKURAT hvordan du har det, jeg blir glad av å lese at jeg er ikke den eneste som har det slik. 🙂
    Fant nylig ut for ett år siden at jeg er introvert, og har begynt å leve etter mine nye regler og sluttet å ha dårlig samvittighet for å ikke være en partyløve som digger live konsterter eller sosialisering 24/7 – og jeg blomstrer endelig og føler meg mer vel i mitt eget sinn nå enn før. Jeg fyller 28 nå i September, skal si det var på tide!

  9. Ola september 2, 2013 / 7:26 pm

    Jeg orka ikke lese til bunn jeg. Altså, hva er det som skal formidles? At folk er forskjellige og at vi stadig får fler og fler diagnoser på nettopp det? Fortsetter det slik, så vil vi ha like mange navn på diagnoser, som mennesker. Det skumle er når alle disse skal få sin spesielle medisin. Analyser av menneskehjerner har neppe noen fasit, og det at man kjenner seg igjen i enkelte raringer sine sitater bør nok ikke tas til inntekt for mer enn at det finnes noen likheter. Men vær også sikker; forskjellene er der, så sant dere ikke går i samme par sko hele dagen.

    • kniplingsdyret september 2, 2013 / 7:33 pm

      Det å være introvert er ingen diagnose. En tredjedel til halvparten av alle mennesker er det. Det er helt greit. Det trengs ingen medisin. Men det trengs et arbeidsliv og en skole som ikke baserer seg på åpne landskap og elleville mengder gruppearbeid. Det skriver jeg om i siste halvdel av teksten, den du ikke orket å lese til bunns til. Og så står det litt om det at ingen er enten det ene eller det andre. Se gjerne videoen med Susan Cain eller les boken hennes, der vil du se referanser til grundig forskning, innen alt fra sosiologi til nevrovitenskap.

      Introverte mennesker har forresten større evne til fordypning, de blir ikke så fort utålmodige, og de setter seg inn i ting og leser ferdig før de uttaler seg.

    • Koppa Dasao september 2, 2013 / 7:36 pm

      Vis nå litt respekt for andre folk, da. Folk er ikke gærninger bare fordi de ikke er som deg.

      • Koppa Dasao september 2, 2013 / 7:43 pm

        Glemte du at jeg er deg, Knipling?

      • kniplingsdyret september 2, 2013 / 7:46 pm

        Hei, jeg blingset! Så jeg tok det bort igjen 🙂

      • Koppa Dasao september 2, 2013 / 7:48 pm

        😀 Det var det jeg regnet med.

      • kniplingsdyret september 2, 2013 / 7:50 pm

        For å vise til typiske kjennetegn på introverte – de er ofte ganske selvgranskende! Så jeg tenkte umiddelbart at OI, var jeg frekk og respektløs?

      • Koppa Dasao september 2, 2013 / 7:54 pm

        Tja…, ikke alle da. Har visst siden jeg var 16 at kjeften min ville få meg drept, men ikke Faen om jeg har tenkt å endre på den! 😉 Jeg er alt for glad i den kjappe syrlige replikken.

      • kniplingsdyret september 2, 2013 / 8:00 pm

        Kjenner meg litt igjen i det, men jeg har alltid vært redd for å såre!

      • Koppa Dasao september 2, 2013 / 8:03 pm

        Å, ja, nei det er en gylden middelvei man må gå når man liker den kjappe syrlige replikken. Man må aldri server mottakeren en sannhet ment for å såre. Dét er tross alt værre enn alle løgner.

      • kniplingsdyret september 2, 2013 / 8:04 pm

        Mulig jeg har blitt litt for forsiktig med årene? 🙂 Pleide tidligere å bære spydigheten som et varemerke! Men det er nok best å finne en middelvei, ja 🙂

  10. Koppa Dasao september 2, 2013 / 8:09 pm

    Du skal få et sitat til: Når en introvert taler, bør extroverter lytte nøye etter, for vi taler ikke så ofte, og når vi gjør det gjør vi det fordi vi har tenkt lenge og sett mye og kommet til den konklusjon at tiden for å tale er inne.

      • Koppa Dasao september 2, 2013 / 8:13 pm

        Aner ikke. Jeg kom nettopp på det. 😉

      • kniplingsdyret september 2, 2013 / 8:14 pm

        Hehe 🙂 Tar det med meg videre!

  11. AT september 2, 2013 / 11:10 pm

    Jeg vil påstå at jeg er en soleklar introvert. Nærmer meg 30, så litt livserfaring har jeg når det kommer til sosiale forpliktelser, forventninger m.m.

    Jeg må først si at du skriver godt, og tar opp noe høyst aktuelt.

    Basert på hva du har skrevet, fremstår det som om du bruker litteraturen som er tilgjengelig samt andre kilder til å ytterligere forankre at det å være introvert burde dyrkes på linje med religion. Sånn er du, og sånn må du ha det. Det er ikke helt feil, men det er ikke riktig heller.

    Det er viktig å være seg selv bevisst. Helt klart. Men når du forteller hele verden at det gjør deg null og niks å forlate sosiale begivenheter, som om du lider av noe som gjør deg helt ute av stand til å takle det, da blir det litt i strengeste laget.

    Alt med måte, er det noe som heter. Det er fordeler og ulemper med alt. Som introvert har du fordeler ekstroverter ikke har, og omvendt. Men det du ikke gjør, er å prøve å tilpasse deg. Du dyrker heller introverten, og gir en god blanke i ekstroverten i deg.

    Hvordan kan jeg være så påståelig og si noe slikt, når jeg kun dømmer deg ut i fra ett eneste blogginnlegg?

    For det første er det statistisk sett 20% som er introverter. Du trekker koblinger til Cain og hvordan ho likestiller kvinners stilling med introvertenes i dag. For det første ser jeg poenget hennes, men statistisk er det vesensforskjell mellom 20% og 50% av befolkningen, og hvilken effekt man kan vente seg i fremtiden.

    Det annet er at det er sterkt avhengig av kultur, og videre er avansement i livet svært ofte avhengig av sosialisering, noe du effektivt prøver å unngå, eller kontrollere. I uansett fall spiller du på bortebane med bare hjemmepublikum, når du ikke prøver å jobbe med de svake sidene av det å være introvert.

    At man kan jobbe mer effektivt på egenhånd enn i grupper er ikke noe nytt, men det er også krav til samarbeid. De fleste store ting oppnås ikke alene, og man må gjerne ha velutviklede sosiale ferdigheter for å best løse de. Dette gjør man ikke når man i kravstorhetens navn velger hvilke sosiale interaksjoner man orker å «utsette seg for» (i et begrenset tidsrom, forståes), og hvilke man dropper, fordi, vel, man er jo introvert. Det er lov (…!).

    Jeg ser forøvrig ikke relevansen i en god del av de kristne sitatene, men også noen av de andre. I beste fall er de selv-forsterskende overfor introverter, uten at de egentlig har et positivt budskap for hvordan man bør opptre i livet.

    Introverter lever altså helt klart i et ekstrovert-dominert samfunn. Da må de, dessverre, gjøre mer for å passe inn. Å forsøke å distansere seg, eller i alle fall ikke legge arbeid i å prøve å forbedre de sidene, vil neppe være gunstig i det lange løp. Kanskje går du glipp av karrieremuligheter, eller kanskje den store kjærligheten eller lignende unnslipper deg, nettopp fordi du valgte å gjemme deg et sted og lese en bok, enn å «mingle» litt på en fest.

    Det ble gjort et eksperiment på nyfødte barn, hvor et mindretall reagerte negativt på eksterne stimuli som lyd, lukt osv. Flertallet reagerte ikke på de stimuli som ble forsøkt på dem. Senere viste det seg at barna som hadde reagert negativt, var helt klart i kategorien «introvert»:

    Hvorvidt slike forskjeller er positive eller negative er vanskelig å si, det er nok veldig individuelt. Men poenget med denne tekst-klossen, er å presisere at, ja, det er viktig å vite ens egne begrensninger og styrker. Men det er minst like viktig å utfordre den lille firkanten man lever i, og konstant prøve å utvide den.

    Jeg får dessverre ikke inntrykk av at du gjør det, når du ytterligere distanserer deg. Dessverre distanserer du deg fra noe som flertallet trenger, og gjør til daglig. Det kan i verste fall slå ut negativt.

    Du nevner for øvrig at man kan helt klart oppføre seg annerledes enn man er, for å oppnå personlige målsetninger.

    Absolutt. Men har du liten eller ingen praksisk erfaring/øving i det, så vil du yte svakere enn du ville gjort om du hadde forsøkt og utfordret det ubekvemme.

    Dine verdier realiseres til slutt i handlinger.

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 4:16 am

      Oi, det var ganske dramatisk skrevet. Den siste setningen der var nesten en profeti – det burde vært dramatisk musikk i bakgrunnen.

      Og jeg er så klart enig med deg i at det er negativt å distansere seg fullstendig fra all interaksjon. Gjør man det, bør man jo ta en del grep for å leve annerledes.

      Ja, hvordan kan du være så påståelig, som du spør? Det lurer jeg også på. Det er ikke så lurt å leke psykolog. Jeg får jo i alle fall trekke et lettelsen sukk og konstatere at jeg verken har gått glipp av ting eller hengitt meg til introversjonreligionen. Men det blir jo litt dustete om jeg skal sitte her og forklare deg og føre bevis for at jeg har et stort nettverk, en god karriere og mange venner.

      Det er hyggelig at du liker teksten! Tror du hadde likt den enda bedre om du hadde sett at den var litt tongue in cheek. At jeg setter ting på spissen og leker med oppfatningene om introverte som asosiale særinger.

      Klart man ikke skal isolere seg. Det oppfordrer jeg jo ikke til. Det slipper man hvis man erkjenner hvordan man er som person – da vet man hvordan man skal utporsjonere kreftene sine og finne den gode balansen. Selv er jeg ganske fornøyd med min balanse, men har bestemt meg for å for eksempel oppsøke mer ro når jeg skal jobbe. Droppe kjedelige fester, så får jeg mer tid til de sammenkomstene jeg liker. Sånne ting. Det er ikke så veldig komplisert. Det virker forresten ikke som om du har lest så nøye, siden du tror jeg skyr mingling.

      Jeg husker også at jeg leste om det eksempelet med babyene. Det nevnes i boken Quiet. De babyene som siden ble introverte, reagerte med sterke følelser, men ikke spesifikt negative. De ble veldig eksalterte, noen sikkert på negativ måte, andre på positiv. Litt usikker på hva du ville frem til ved å vise til den historien? At mange introverte er sensitive? Det er vel greit?

      Mange henger seg opp i de sitatene, som om de kom fra meg. Det gjør de jo altså ikke, så jeg har ikke skilt ut de som er spesifikt relevante for min situasjon. Men når du nevner det, så synes jeg de om kristendommen var spesielt interessante, for jeg har skrevet en roman som er ganske kritisk til karismatisk kristendom. Blant annet av de grunnene.

      • AT september 3, 2013 / 12:47 pm

        Jeg ser på hele teksten under ett når jeg gjør meg opp en mening. Alt fra hvordan du ordlegger deg, til struktur, bruk av virkemidler osv. Jeg trekker frem enkelte punkter, men jeg snakker om helheten.

        Du fremstår som reflektert og det er ikke vanskelig for meg å tro at du har både god jobb og et ellers solid sosialt nettverk. Men det sier jo ikke noe.

        Når du skriver slike innlegg er det tydelig at du ønsker økt forståelse fra andre om hvordan «sånne som oss» er. Det er også siktemålet til f.eks. Cain.

        Det er absolutt nødvendig å kjenne ens egne begrensninger. Men for å presisere noe du skrev: Du ser det helt unødvendig med småprat. Jeg gjorde det også. I så stor grad at jeg konstant skiftet samtaleemner når diskusjonen ble en gjentakende runddans uten mening. Det var ikke særlig populært.

        Du mener at smalltalk er unødvendig, og hindrer en i å faktisk lære å kjenne en person.
        Det er fordi du selv har et behov for direkte, klar kommunikasjon.

        Andre bruker selve smalltalk’en til å «sondere terrenget» og prøve seg litt frem. De bruker andre egenskaper som sosialt verktøy for å oppnå et resultat som en introvert gjør med klar kommunikasjon. Smalltalk er svært komplisert, og jeg selv er rimelig dårlig på det.

        Du kommuniserer innenfra-ut, mens andre kanskje gjør det motsatte. Det du effektivt gjør ved å droppe «smalltalk» er å kutte ut en plattform som kan si deg mye om en person. Men du anser det som ubrukelig.

        Det er den firkanten du lever i akkurat nå. Det er ikke noe galt i det. Alle velger bort uvante, og ut i fra eget syn; unødvendige ting. Alle har en firkant.

        Men det skader ikke å ønske å utvide firkanten. I stedet for bastant å påstå at visse ting bare ikke gir en noe.

      • kniplingsdyret september 3, 2013 / 1:02 pm

        Nei, jeg synes ikke det – fordi jeg mener jeg nyanserer. Smalltalk med venner er for eksempel annerledes enn smalltalk med folk på toget. Og jeg kutter jo ikke ut disse tingene, jeg er bare ikke så glad i det. Ubrukelig har jeg ikke sagt det er – men at jeg ikke liker det. Jeg har nok ikke samme problem med smalltalk som du hadde, det faller meg ganske lett, og jeg kommer i alle fall lett i kontakt med mange ulike folk, men trives best med andre samtaleformer. Og så gjør jeg lunsjen eller festen kort hvis jeg kjeder meg eller synes det blir for mange mennesker. For meg utgjør dette kun et problem i den grad jeg har dårlig samvittighet, og det har jeg bestemt meg for å slutte å ha.

        Nå er ikke smalltalk akkurat et gedigent problem, og jeg prøver å se det humoristiske i det, som i innlegget jeg linker til helt øverst. Det jeg synes er et problem, er at mange aspekter ved visse typer jobber er tilpasset ekstroverte idealer. Men det bør naturligvis ikke slå over i den andre retningen heller, slik at alt skal tilpasses introverte.

        Altså – nå er jo ikke dette to ulike dyrearter. Og mennesker endrer seg. Men det at man kan ha økt forståelse for hverandres grunnkarakteristikker, er jo ikke galt. Når Cain, og sikkert også jeg, uttrykker ønske om å øke forståelsen for introverte, er jo ikke det på bekostning av andre. Det er noe vi sier fordi forståelsen på enkelte områder mangler, og fordi det er mye å vinne på å øke den forståelsen, både på det personlige, det mellommenneskelige og det miljømessige planet.

        At jeg kommuniserer innenfra og ut på en blogg – det er ganske naturlig. Sånn ville det også vært om jeg holdt foredrag. Jeg gjør det når jeg skriver bøker også. Men det skjer noe med en tekst når den treffer leseren, og da kommer interaksjonen i gang. Vi er i gang med slik interaksjon nå. En interaksjon som sikkert hadde vært veldig mye annerledes om vi hadde snakket ansikt til ansikt, eller om vi utvekslet mail på daglig basis.

        Jeg synes det er litt rart av deg å mene om meg, som du ikke kjenner, at jeg lever i en firkant. Eller – du mener jo at alle lever i firkanter, og det kan du vel ha rett i – vi har alle vår forståelseshorisont, i alle fall. Men det jeg synes er lite respektfullt, er at du er bastant på at jeg ikke ønsker å utvide den. Dette kan du jo ikke vite noe om, selv om du forsikrer at du har trukket frem alle analyseverktøy i møte med min tekst. Jeg vil advare litt mot det – som litteraturkritiker har jeg i alle fall lært meg at jeg ikke kan psykologisere en forfatter – enten hun skriver fiksjon eller sakprosa.

  12. Siw september 3, 2013 / 2:18 am

    Herlig lesing og det er som du har beskrevet meg i det du skriver. Jeg har visst siden jeg var liten at jeg var introvert; foretrakk å være for meg selv, leke for meg selv og holde meg til en person av gangen. Gruppearbeid har jeg alltid syns er for jævlig og hvis jeg jobber med andre så blir jeg den passive deltakeren, men får jeg jobbe alene så er jeg mye mer aktiv og får ting bedre gjort. Dette innlegget skal deles til alle jeg kjenner, helt fantastisk skrevet!!!

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 4:18 am

      Takk for det!

      Jeg liker heller ikke gruppearbeid, men jeg har funnet ut at hvis det kombineres med selvstendig arbeid, så går det an! Problemet oppstår hvis det skal samarbeides om alt i prosessen, og sånn er dessverre mye gruppearbeid.

  13. Helen september 3, 2013 / 5:58 am

    Kjenner meg så igjen. Mine venner vet jeg er introvert – så ingen blir fornærmet om jeg trekker meg unna /ikke blir med på alle aktiviteter osv.. Jeg satt 10 år i åpent kontorlandskap (tortur), men sitter nå på et fredelig kontor for meg selv med utsikt ut mot noen trær (himmel på jord). Men selv om jeg nå er veldig komfortabel i mitt eget skinn, så var det en lettelse da jeg fant ut at mye a grunnen til mine asosiale tendenser er at jeg er introvert. Og så er jeg glad for å ha en forståelsesfull mann som lar meg ta fri en dag i uka uten mann og barn – den dagen er den beste dagen i uka – selv om jeg har verdens beste mann, barn, venner og familie… 🙂 Tid for seg selv er gull for sånne som oss! 🙂

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 6:44 am

      Høres ut som om du har funnet en god løsning 🙂

      Heldige deg som har kontor! Jeg jobber i landskap, men har heldigvis en fabelaktig klok sjef, som skjønner at folk må ut av landskapet for å konsentrere seg om for eksempel manuslesing. Så jeg er vel 50/50 på kontoret og hjemme (eventuelt på kafé, hvor jeg kan gå inn i en boble og ingen vil meg noe annet enn å låne en stol).

      Jeg er også så heldig at jeg har venner som skjønner dette, de vet hvorfor jeg går tidlig hjem fra fest, for eksempel. Og de beste vennene mine er forresten sånne som vet hvordan man er stille sammen!

      • Helen september 3, 2013 / 7:52 am

        ..og vittig det du skriver om å gjemme seg.. Tror ikke jeg hart turt å innrømme det til noen, men jeg gjør jo det innimellom. Og jeg kan også gjerne være alene på et offentlig sted. Biblioteket feks, eller toget. Elsker å reise med (langdistanse)tog alene.. Et deilig sted å være der ingen ser rart på deg om du stirrer (lenge) ut i luften mens tankene jobber.. 🙂

      • kniplingsdyret september 3, 2013 / 8:11 am

        Men skrekken er å få sidemann på toget!

  14. EvaH september 3, 2013 / 7:24 am

    Ah… Tusen takk! Der gikk det et stort lys opp for meg. Det er jo sånn jeg er! Mange ting som falt på plass nå. Denne bloggposten skal jeg «ta med meg» og lese noen ganger 🙂

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 7:32 am

      Så hyggelig 🙂 Det var jo det jeg håpet – at folk kunne kjenne seg litt igjen. Jeg er jo ikke akkurat unik på dette!

      Les boken til Susan Cain – tror du vil oppleve at enda flere brikker faller på plass da!

      • EvaH september 3, 2013 / 9:10 am

        Takk for tipset! Den boken skal jeg lese 🙂

      • EvaH september 4, 2013 / 9:50 am

        Har lastet ned den engelske versjonen og koser meg med den 🙂

        Av en eller annen merkelig grunn har begrepene introvert/ekstrovert gått meg hus forbi, så dette er som å finne et helt nytt rom i et hus en hvor en har bodd i nesten 50 år 🙂

  15. FrkHanne september 3, 2013 / 8:37 am

    Denne traff meg veldig, jeg har alltid vært introvert og visst om det. Men jeg er også et sosialt dyr:) Jeg elsker å være sammen med mennesker jeg er glad i , men er like glad i tid for meg selv, det er da jeg virkelig får ladet opp. Fant følgende treffende sitat en gang: «Extroverts draw energy from being with people, introverts draw energy from being on their own». Et litt enkelt men passende bilde på om man er mest introvert eller ekstrovert. Bra skrevet blogginnlegg forresten:)

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 8:40 am

      Ja, det er jo faktisk en av de beste definisjonene som finnes.Det handler jo ikke om å ALDRI ville være sammen med folk, men om hvordan man lader opp.

      Jeg elsker vennene mine, og akkurat nå teller jeg dager til en venninne kommer hjem fra reise – enda hun bare har vært borte en uke. Klart jeg får energi av å være sammen med venner jeg er glad i. Men den viktigste energien får jeg fra det å være alene og holde på med alle prosjektene mine 🙂

  16. Grethe september 3, 2013 / 8:37 am

    Jeg er introvert, men har aldri våget å si dette på et jobbintervju:(

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 8:42 am

      Og det er et problem. Arbeidsgivere bør sette pris på sånne mennskeer! Hvis man ikke vil ansette introverte mennesker, går man glipp av sånne som Steve Jobs.

      • Jørgen Vik september 5, 2013 / 8:53 am

        Steve Jobs var en extrovert. Hans kollega, Steve Wozniak var derimot en introvert. Dette er et klassisk eksempel på et samarbeid mellom en extrovert og en introvert – Wozniak blir ofte beskrevet som hjernen bak det tekniske, og Jobs som salgsmannen. Den ene avhengig av den andre. Sammen grunnla de Apple Inc.

        Jeg skulle gjerne sett flere arbeidsgivere og ledere oppmuntre til et slikt samarbeid. I stedet leser du gjerne i jobbannonsen at de søker en ‘utadvendt’ person ‘som må like å jobbe i grupper’, uavhengig av stilling. De vil altså bare ha den ene personligheten. Dette mener jeg mange arbeidsplasser taper på.

      • kniplingsdyret september 5, 2013 / 9:00 am

        Ah – du har rett. Feil Steve!

        Ja, veldig godt poeng – man trenger begge mennesketyper. Pararbeid mellom introvert og ekstrovert kan være veldig kraftfullt! Det burde arbeidsgivere tenke på – de taper jo utrolig mye hjernekraft!

  17. Brit september 3, 2013 / 8:40 am

    Jeg kjenner meg veldig godt igjen i din beskrivelse av en hverdag hvor du ønsker å være mye alene. Jeg har slitt med å forstå hvorfor jeg ikke klarer å være sammen med andre mennesker i forskjellige situasjoner, som f.eks lunsjen på jobb hvor det snakkes om alt mellom himmel og jord, da vil jeg heller ut å sette meg alene i parken. Jeg unngår også mennesker på gata som jeg kjenner så vidt, jeg blir forstyrret av å stå i kassakø med mennesker tett oppi meg, jeg kan ikke sitte for lenge på spisesteder med masse støy, jeg blir forstyrret av en radio som står og durer og som jeg ikke kan slå av, jeg orker ikke å dra på hyttetur med masse mennesker hvor jeg ikke har anledning til å trekke meg tilbake, jeg kan ikke dele hotellrom med venninner. Kort sagt så trenger jeg masse alenetid for å hente meg inn, ellers blir jeg veldig utmattet. Helt tilfeldig kom jeg for ca to år siden over en artikkel i magasinet «mat&helse» (som nå er lagt ned) som het Høysensitiv? (Artikkelen finnes på nettet). Den omhandler et karaktertrekk som er universelt og benevnes som Highly sensitive person (HSP). Etter å ha lest mye om dette på nettet og i diverse bøker som f.eks Ilse Sand: Elsk deg selv, en guide for særlig sensitive og andre følsomme sjeler. Elaine N. Aron: Særlig sensitive mennesker, og Trond Haukedal som også omtaler fenomenet i boka Solstråleboken har jeg fått en mye bedre forståelse og egen aksept på hvorfor jeg er som jeg er. De to første bøkene jeg nevner omhandler alle situasjoner som du beskriver og forklarer hvorfor det er slik og hvorfor vi reagerer som vi gjør. Jeg anbefaler spesielt boka til Ilse Sand og det ligger også videosnutter ute på nettet hvor hun snakker om HSP.
    Ja dette var en betraktning fra meg og jeg håper at det kan være til nytte for noen :-).

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 8:45 am

      Takk for boktips! Jeg har tenkt å lese litt mer om dette, det er svært mange introverte som er høysensitive. Det kan man faktisk se på hjerneskanninger – og på en artig test som viser at introverte og sensitive mennesker produserer mer spytt når de får sitron på tungen!

  18. Laila september 3, 2013 / 9:08 am

    Noe av det beste jeg har lest om introverte! Takk! Det å kjenne og akseptere seg selv gjør det så mye lettere også å forstå andre.

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 9:12 am

      Det tror jeg også! Forstå andre og lære av andre. Vi trenger både introverte, ambiverte og ekstroverte!

  19. LH september 3, 2013 / 9:20 am

    Få barn! Da får man god trening i å være sammen med andre!!! 🙂

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 9:22 am

      Hehe 🙂 Det kan jeg se for meg! Men jeg tror nok ikke jeg trenger å øve meg på samvær!

    • Laila september 3, 2013 / 9:49 am

      Jeg har trent i 40 år på å være sosial og «sammen med andre». Det er absolutt greit å kunne, men det viktige er å vite hvor man bruker energi og hvor man lader seg opp. Jeg har barn og forsto etter hvert at hvis jeg skulle ha energi jenta mi, er det ekstremt viktig at jeg får ladet opp batteriene med jevne mellomrom. Og hvordan lader introverte opp? Ved å være alene! 🙂

      • Laila september 3, 2013 / 9:50 am

        … energi TIL jenta mi.

      • kniplingsdyret september 3, 2013 / 9:55 am

        Ja, det viktigste for meg er vel i grunnen å trene på å prioritere tid alene. Det er lett at det baller på seg og at man løper fra sted til sted og fra treff til treff. Jeg må derfor lære meg å skjære litt ned på ting.

        Dessuten, det er jo en misforståelse at introversjon er det samme som å være sosialt mistilpass. Når man tester introverte barn, for eksempel, scorer de ofte svært høyt på sosiale ferdigheter.

      • Laila september 3, 2013 / 9:59 am

        Ja 40 år med å prøve å være ekstrovert (jeg trodde det var oppskriften på et lykkelig liv…) tar på, så jeg tar igjen min alenetid nå så ofte jeg kan 🙂

      • kniplingsdyret september 3, 2013 / 10:01 am

        Så fint 🙂 For meg er oppskriften på et lykkelig liv en god blanding av (kvalitets)samvær og masse alenetid. Jeg ligger jo ikke på sofaen og vegeterer når jeg er alene. Jeg har tusen prosjekter!

      • Laila september 3, 2013 / 10:01 am

        Absolutt. Når mine batterier er fulladet, nyter jeg samvær, latter og gode samtaler 🙂

  20. Monica september 3, 2013 / 10:14 am

    Takk. Du fortalte meg nettopp hva jeg er. 🙂

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 10:26 am

      Glad for at du fikk utbytte av teksten!

  21. hans september 3, 2013 / 11:54 am

    Takk. Kona får den til orientering, den vil nok oppklare litt.
    Lunsj på jobben er værst!

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 11:57 am

      Tror mange ekteskap kan bli bedre hvis man er klar over disse sidene hos hverandre 🙂 Da er det lettere å strekke seg for hverandre.

      Lunsjen – av og til kan du kanskje gå en tur? Det gir jo helsegevinster også, og er lett å forklare!

  22. Jente 16 år september 3, 2013 / 2:51 pm

    Å! så deilig å lese dette.. Har ALLTID tenkt at jeg var litt rar som trengte å være alene nå og da, og som trives veldig godt inni mine egne tanker… Fantastisk blogg-innlegg, hjalp utrolig mye!

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 2:55 pm

      Så fint 🙂 Nei, du er ikke rar! Og antagelig får du både tenkt og gjort mye fint når du er for deg selv, så det er jo ingen grunn til å tenke at noe er feil!

  23. Nikita september 3, 2013 / 4:21 pm

    Hei! Veldig fin tekst, som fikk vridd underbevisstheten min mye angående at det ikke er noe galt i å være ekstrovert. Jeg likte teksten svært godt bortsett fra dette, jeg siterer: «[D]ecades of research show that individuals almost always perform better than groups in both quality and quantity, and group performance gets worse as group size increases. The “evidence from science suggests that business people must be insane to use brainstorming groups,” wrote the organizational psychologist Adrian Furnham. “If you have talented and motivated people, they should be encouraged to work alone when creativity or efficiency is the highest priority.

    Men jeg som elsker brainstorming! roper du kanskje til skjermen nå. Ja, kanskje du er blant dem som snakker høyest og alltid blir hørt? Eller kanskje du er blant dem som lener seg tilbake og lar andre gjøre jobben? Eller kanskje du er så heldig at du er del av en gruppe som funker som clockwork. Men det tilhører altså i så stor grad sjeldenhetene at den overgripende konklusjonen må være at brainstorming ikke funker.»

    Denne påstanden synes jeg blir for subjektivt og svart/hvitt. Jeg er heller ikke glad i gruppearbeid, men å si at det ikke funker blir feil. Jeg tenker at noen mennesker skjerper seg mer i grupper, og tenker bedre med feedback og samhandling med andre, mens andre ikke. Det er ikke noe fasitsvar på dette, så jeg ville ikke fastslått å jobbe alene alltid er best som en sannhet. Dette er like forskjellig, som hva det er med alle andre sider i livet.

    Men bortsett ifra dette, en meget bra tekst.

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 4:29 pm

      Her er det viktig at du leser i sammenheng – dette er altså ikke min påstand, jeg viser til forskning. Flere kilder finnes i tekstene jeg linker til, og i boken til Susan Cain.

      Forskning viser også at nettbasert brainstorming funker veldig bra! Så nei, det er ikke svart-hvitt, og det finnes nok en rekke ansikt-til-ansikt-brainstorminger som også funker bra, men som jeg skriver, det er veldig situasjonbetinget. Jeg vet ikke hvordan man har forsket på dette, men flere har altså konkludert med at den overgripende tendensen er negativ.

      Jeg skriver ikke at gruppearbeid ikke funker, altså 🙂 Jeg skriver bare at man i litt for mange sammenhenger griper til gruppearbeid der selvstendig arbeid ville vært best. Og at jeg – rent personlig – ikke liker gruppearbeid. Jeg har jo selvsagt erfart gruppearbeid som har vært bra også, men det som kjennetegner godt gruppearbeid, i min erfaring, er når hver enkelt deltager også får arbeide selvstendig med ting i forkant eller underveis.

      For øvrig – jeg ser at setningen «konklusjonen må være at brainstoming ikke funker» gir rom for misforståelser. Jeg skal redigere teksten og presisere at dette er hva forskere sier.

      Takk for innspill!

  24. christine september 3, 2013 / 6:10 pm

    Tusen takk for et flott innlegg! 🙂 Kjenner meg utrolig godt igjen både i innlegget og i mange av kommentarene. Jeg kjenner at jeg blir litt tappet for energi når jeg er rundt folk over lengre perioder og trenger egentid for å «lade batteriene» 🙂

    For meg har det alltid føltes ut som at det å være ekstrovert alltid er noe positivt, men at det å være introvert ofte forbindes med noe negativt.

    • kniplingsdyret september 3, 2013 / 6:14 pm

      Ja, det kan jo virke sånn når man ser på enkelte kommentarer her – folk er veldig raske med å skulle stille en diagnose! Sosial angst, for eksempel. Da ville det jo være like relevant å si at ekstroverte mangler sosiale antenner. Men sånt er jo bare dumt. Folk er som de er, og det er nyttig å kjenne seg selv. Det å vite om seg selv at man trenger å være mye for seg selv for å hente seg inn, er jo ikke det samme som at man bestemmer seg for at man ALDRI mer skal tenke en fleksibel tanke.

      • Abala september 4, 2013 / 7:38 am

        En bra tekst du har levert, og oppklarende for mange som føler seg annerledes (ses på responsen).

        Vi lever i et tvangskollektivistisk samfunn der sosial vilje og ikke minst evne er verdifulle egenskaper. Folk som ønsker å være mye alene har liksom problemer eller er rare på et eller annet vis, dette er jo noe selv våre samfunnsforskere til stadighet terper på; ensomme ulver er tikkende bomber osv. Selv så må jeg stadig forklare hvorfor jeg heller vil være alene å lese enn å delta i kaffeslaberas – og jeg vet jeg blir baksnakket for det.

        Da jeg var liten spurte min mor meg hvorfor jeg ikke ville gå sammen med de andre barna på vei til skolen, jeg svarte; fordi de forstyrrer meg. Ganske klar introvert da!

        Men så blir man voksen og blir pålagt disse sosiale rollene som det er allmen konsensus om at er et gode, er normalt, ja, uunngåelig – så tvinger man seg inn da. Presser seg. For det er som det er skrevet her et ekstrovert ideal i vårt samfunn.

        Og her er mitt bidrag; Men presser man seg for mye over for lang tid og samtidig undertrykker sine naturlige impulser så tror jeg faktisk man kan bli syk av det – at man rett og slett kan utvikle sosial angst av det vedvarende stresset man utsetter seg for. Og konsekvensen av dette kan bli diagnoser og medisinering – og/eller rett og slett rusmisbruk. Flukt

        Snakker av egen erfaring.

        Derfor er det viktig å finne ut hvem man er og deretter finne sin plass her i verden – og ikke påta seg forpliktelser og roller før dette er i boks – for da kan man låses i et usunt, destruktivt mønster det er vanskelig å komme seg ut av.

        Bra du tar opp dette 🙂

      • kniplingsdyret september 4, 2013 / 7:45 am

        Ja, det byr på mye stress å skulle forsøke å være en annen enn den man er. Naturligvis er det mange sammenhenger hvor man må gå ut av komfortsonen, og man lærer mye av det, men det bør ikke være hele tiden!

  25. Camilla september 3, 2013 / 10:08 pm

    Takk for at du satt ord på noe jeg ofte har forundret meg over! Jeg har egentlig visst at det alltid har vært -noe- «annerledes» med meg. Merket det fra tidlig skolealder, hvor jeg alltid så ut til å være den eneste som gruet meg til skoleturer med overnatting. Grøss, en hel uke sammen med andre mennesker. En hel uke hvor jeg aldri kan få sitte i fred med tankene mine. Mens «alle» de andre jublet i forkant av hver skoletur, var jeg mer: «ehe, blir sikkert artig det…», og ble oppgitt da maset om når neste skoletur skulle bli kom. Misforstå meg rett, jeg liker å være sammen med andre. Jeg har bare store problemer med å måtte forholde meg til andre over lengre tid. Å ikke kunne «slå meg løs» i eget selskap, men heller måtte leve og snakke slik som jeg følte at andre hadde kontrollen over. Siden begynnelsen av barneskolen diktet jeg også opp unnskyldninger for å slippe å leke med andre etter skoletid. De andra barna skjønte ikke at jeg aldri ville leke, hva gjorde jeg egentlig når jeg bare var hjemme? Jeg koste meg i mitt eget selskap! 🙂

    På den annen side blir jeg fort ensom uten gubben. Han er den eneste personen i verden som jeg ikke blir gal av å bo sammen med. Tvert i mot, han gir mening i livet mitt. På den annen side er ingen av oss spesielt skravlete eller supersosiale, kanskje en av grunnene til at vi passer så godt sammen. Vi finner sjelden på noe etter vi er ferdige på jobb, for vi er begge avhengige av å kunne «lade batteriene». Så sparer vi heller «festlighetene» til helgen.

    Selv har jeg skulket unna fadderukene både på høgskole og universitet, og kommer nok til å skulke unna fadderuken når jeg begynner på et nytt studie neste høst også. Sosiale aktiviteter fra morgen til kveld, blir kvalm av å tenke på det. Da trekker jeg meg heller tilbake, og velger heller å gjøre meg kjent med folk i skoletimene. Det funker flott for meg hver gang. Kan være sjenert før jeg blir kjent med folk, men så snart vi blir kjent går kommunikasjonen bra.

    Har heller ingen problemer med samarbeid, men det er kanskje fordi det stort sett er jeg som tilbyr meg å gjøre mesteparten på egenhånd. 😉 «Skal man få noe gjort, må man gjøre det selv» er et sitat som passer meg godt. Det er slitsomt, men på den annen side bedre enn å forholde seg til flere forskjellige personer med forskjellige synspunkter. Og folk liker å samarbeide med meg fordi jeg er så engasjert i det jeg gjør, og selvfølgelig hører jeg med dem 100 ganger før deadline at de er enige i arbeidet som er blitt gjort. Viktig at alle får bidratt, og kommunikasjonen i samarbeidet er ikke noe problem.

    Så takk! Dette var veldig interessant lesning. Godt å vite at jeg ikke bare er en «asosial særing», for å bruke ordene til VG. 🙂

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 4:04 am

      «Skal man få noe gjort, må man gjøre det selv.» Den skriver jeg under på! Er det rart jeg er så glad i frilansarbeid?

      Haha, jeg husker også at venner ofte lurte på hva i all verden jeg holdt på med hjemme. Å, det var mye! Jeg har aldri kjedet meg i mitt eget selskap.

      Leir og klassetur var det verste! Og skidag! Ikke på grunn av aktivitetene, men fordi det var få anledninger til å trekke seg tilbake.

  26. Dasashos 'Tovata september 3, 2013 / 11:00 pm

    i, dette likte jeg! Sitter her og leser ganske så sent, burde vært i seng for lenge siden. Men har litt energi til overs da vet du… Jeg har brukt dagen på å se en del nye dokumentarer på nrk nett-tv som jeg ikke har sett før, disse var veldig interessante. Nok om meg! Du skriver utrolig godt, og jeg beundrer deg. Det du har skrevet her traff meg skikkelig, kjente meg igjen på mange områder. Jeg ønsker deg en riktig fin dag videre.

    PS.
    Jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg.

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 4:06 am

      Takk for hyggelig kommentar – glad jeg skrev noe som traff deg 🙂 I like måte, ønsker deg en riktig god dag!

  27. Introvert lesehest september 4, 2013 / 12:55 am

    Hei!
    Kjempeflott innlegg 🙂

    Jeg er også en introvert, og har visst dette i flere år da jeg har lest en del om dette temaet før.
    Har også tatt en lettere versjon av Jungs Typologi Test, og var ikke spesielt sjokkert over at jeg landet på introvert.

    Kombinert med introvert personlighet er jeg også en lesehest av rang, og allerede på barneskolen ville enhver bok (fagbok, skjønnlitt., samme hva kategori) bli slukt, mens all lyd rundt meg bare forsvant, og jeg la ikke merke til at folk pratet til meg engang. Slik er jeg fortsatt, og derfor kjeder jeg meg aldri alene.

    Venner vil nok finne det rart derimot om jeg skulle kommet med en slik «påstand», da jeg i deres selskap er både svært pratsom, aktiv og full av sære/høylydte påfunn… Det de derimot kanskje ikke ville tenkt over, er hvor lenge jeg har til å lade opp mellom hver gang vi får tid til å møtes i den hektiske hverdagen, så innen vi møtes har jeg masse energi til å øse over mine beste venner (vi er også en ganske liten venneflokk).

    Og skal kanskje ikke nevne for høylytt hvor mange ganger jeg har faket litt sykdom for å unngå diverse familie sammenkomster som ikke er for den aller nærmeste slekt… *hoste*

    Uansett, et kjempeflott innlegg, og jeg likte veldig godt sitatene på slutten, leste alle sammen 😉

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 4:00 am

      Kjenner meg veldig igjen i det med at det ikke er så veldig synlig utad! Antagelig ville det nok blitt mer merkbart om jeg gikk på folkehøyskole eller noe slikt 🙂 Slik livet er nå, jobber jeg så mye at jeg heldigvis har en god grunn til å tilbringe mye tid alene! Og da har jeg masse energi til overs til venner.

      • Introvert lesehest september 4, 2013 / 7:06 am

        Denne viser ikke bare om du er introvert, men også andre personlighets trekk;
        http://www.humanmetrics.com/cgi-win/JTypes2.asp
        Basert på Jungs/Myers Typologi.

        Selv fikk jeg INFJ, og kjente meg meget godt igjen i denne beskrivelsen.

      • kniplingsdyret september 4, 2013 / 7:22 am

        Spennende – jeg tok en sånn test for noen år siden, men har glemt hva det ble! Nå skal jeg undersøke på nytt.

        … og det ble INFJ.

    • Sliter september 4, 2013 / 7:59 am

      Dette kunne jeg skrive selv.Kranglet med mannens familie i åresvis om dette med selskaper.Jeg synes jeg har rett til å ikke komme til familieselskaper da det er ikke spesiellt interessant for meg.Jeg vil heller sende mannen til de og være hjemme uten mann og barn og lese ei bok.Men det liker de dårlig.De kalte meg psykopat til og med. :)))
      Jeg sliter i ekteskapet også…kan ikke ha mannen rundt meg hele,hele,hele tiden.Tenker ofte på skillsmisse bare for å få litt alenetid.Vi jobber begge 8-16 og har småbarn.Det er veldig,veldig slitsomt.Når barna legger seg da vil mannen få oppmerksomhet.Hvis ikke han får det blir han sur.Han går nærmest aldri til venner eller turer.Han er hjemme fra han kommer fra jobb til han skal på jobb igjen på morgen.Jeg er aldrig alene og det gjør meg stressa,trist og lei.
      Tenker på skilsmisse oftere og oftere.Da slipper jeg liksom både meningsløse familieselskaper og kvelder og helger hvor jeg kan ikke bli alene i det hele tatt.En gang tok jeg til og med egenmeldig for å vare hjemme i fred.Puhhhh….

      • kniplingsdyret september 4, 2013 / 8:01 am

        Oi, så trist å høre! Har du snakket med mannen din om dette, forklart ham hva det går i? Jeg tror mange kilder til ekteskapstrøbbel er at det er ulike forventninger til samvær – og ulike forventninger til TYPEN samvær.

      • Sliter september 4, 2013 / 8:15 am

        Jeg kan ikke finne «svar» knappen under innlegget ditt,kniplingsdyret 🙂 Så jeg svarer her..
        Ja,jeg har snakket både med han og familien hans.De vil ikke forstå meg bare.Mannen min er veldig innesluttet og snakker aldrig ærlig med meg (familien er likedan).Men jeg tror han føler seg konstant avvist.Jeg tror han føler at jeg liksom ikke glad i ham.Vi er gift i 10 år og ingen er særlig lykkelig.Har egentlig lyst på å avslutte dette.
        jeg er enig med deg av vi hadde kanskje uike forvetninger til samvær.Jeg trenger egentlig ganske lite av det 🙂

      • kniplingsdyret september 4, 2013 / 8:38 am

        Høres tungt ut! Den der dynamikken med følt avvisning er nok noe av det vanskeligste. Jeg håper dere finner ut av det – enten dere går hver deres vei eller fortsetter sammen – uten å slite så mye på hverandre som det virker som om dere gjør nå.

        Gode tanker til deg!

      • Laila september 4, 2013 / 8:51 am

        Jeg forstår deg så veldig godt. Jeg dro på hytta til mine foreldre for å være alene. Men i lengden fungerte det ikke, og nå når jeg bor alene og har annenhver uke helt for meg selv, så har jeg en helt annen livskvalitet. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde vært mer bevisst på mine behov og våre forskjeller – det vet jeg ikke. Jeg var ikke bevisst nok på at jeg var introvert og at det var livsviktig for meg å ha alenetid. Jeg trodde så lenge at lykken var å bli ekstrovert, det er jo det samfunnet forteller oss.

        Eksmannen min er veldig ekstrovert, og selv om han respekterte min alenetid på hytta, var det ikke nok. Jeg klandrer ikke ham eller meg selv, det ble som det ble og uansett har vi det mye bedre nå, også vår datter. Jeg tror at hvis du ønsker å redde ekteskapet, må du være veldig tydelig og ærlig på hva som er viktig for deg. Ikke bare at du liker å være alene, men at du TRENGER det for å ha et godt liv og for å ha overskudd og energi til ham og barna. Det er viktig at han forstår at hvis du får nok alenetid (f.eks. om du kan gå ned til 80% stilling og ha en dag alene? Eller dra bort en helg i måneden eller annenhver uke?), så vil det gagne dere alle, dere vil alle få det bedre! Vis ham dette innlegget og andre ting om introverte. Ta din situasjon (som også er hele familiens situasjon) på alvor! Å sammenligne din situasjon med f.eks. om han aldri skulle få være sosial, alltid være alene, kan kanskje også få ham til å forstå?…

        Lykke til! 🙂

      • Sliter september 4, 2013 / 9:03 am

        Tusen takk for svaret,Laila.Jeg delte dette på facebook igår og ba han lese det.Jeg vet ikke hvor mye av det han forstår.Jeg skal prøve å forklare det for han en gang til men vet ikke om det skal hjelpe.
        Jeg gleder meg også ALLTID når han skal på guttetur 🙂 men drar aldrig alene noen steder.Kanskje jeg skal prøve meg på det?Vi har ingen hytte men kanskje jeg kan bare booke et hotell eller noe?Men da skal jeg bare ha dårlig samvittighet for å la han ta seg av barna alene.Jeg vet jeg må gjøre noe…vet ikke helt hva.Det henger også sammen at familien hans misliker meg så mye allrede,at ikke det blir bare verre hvis jeg skal ta meg sånne «friheter»?Introvert og innvandrer passer dårlig i gladkristen miljø på Sørlandet 🙂

      • Laila september 4, 2013 / 9:20 am

        Å, jeg kjenner så godt på det du sliter med. Selv om detaljene er annerledes, har jeg hatt mye av de samme utfordringene. Jeg kunne godt tenke meg å dele mer med deg, men da privat. Kanskje kniplingsdyret kunne videreformidle min mailadresse til deg – hvis du ønsker?

      • Sliter september 4, 2013 / 9:31 am

        Det vil jeg veldig gjerne,laila!!!Gådt å høre at jeg er ikke alene 🙂

      • kniplingsdyret september 4, 2013 / 10:56 am

        Skal vi se, nå leter jeg i varslene på siden her. Har slettet varselmailene, der adressene sto! Dere kan kanskje begge maile meg på heidiebs@gmail.com, så setter jeg dere i kontakt?

      • Laila september 4, 2013 / 10:58 am

        Du skal ikke være alene, og du er ikke alene. dvs vi er vel ofte alene – etter eget ønske hihi, men vi er mange som har det sånn! 😉 Kan du videreformidle mailadr min, kniplingsdyret? 🙂 Vet ikke hvordan slikt funker…

      • kniplingsdyret september 4, 2013 / 11:04 am

        Jeg er ikke sikker selv, men kan du maile meg på heidiebs@gmail.com? Hvis «Sliter» også gjør det, så kan jeg formidle kontakt?

      • Laila september 4, 2013 / 11:00 am

        Så ikke svaret ditt før nå. Sender en mail 🙂 Takk, både for det og for at du setter fokus på noe som tydeligvis er viktig for mange 🙂

      • Laila september 11, 2013 / 7:34 am

        Til «Sliter»: Jeg sendte deg en mail for rundt en uke siden, håper du har fått den!

  28. Postulator september 4, 2013 / 7:28 am

    Veldig bra skrevet. Kjente meg igjen i mye. På noen områder er jeg nok litt mer introvert enn deg. Men raring? Håper ikke det. For det burde vært like stor toleranse overfor oss som de extroverte, de som bedriver sosialpornografi på Facebook osv. Extroverte snakker ofte før de tenker. Det synes jeg er mer snodig.

    Å være introvert er ofte ikke enkelt, særlig ikke i parforhold der den andre er mye mer extrovert. I noen ganger kan denne naturen lede til at man blir mer alene enn ønskelig. Ekkelt det også.

    I arbeidslivet blir vi «plaget». Introverte liker ofte hodearbeid. Kontorlandskap er en pest i den sammenheng. Massevis av forstyrrelser og avbrudd. Man blir ikke særlig produktiv da. Og presset mot personligheten blir ikke mindre med den tvangssosialiseringen som følger med «smilekurs». Arbeidsgivere foretrekke extroverte sansynligvis for de er lettere å utøve kontroll over. Og da tenker de ikke på hvem som oppnår best resultater for firmaet. Fordommene er nok dypt rotfestet der.

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 7:58 am

      Jeg lurer på om arbeidsgivere er klar over hvor mye de ødelegger for produktiviteten? Det samme med lærere som tror at prosjektarbeid er det saliggjørende. Jeg tror det trengs mer info om dette, slik at både ekstroverte og introverte kan få blomstre!

  29. Ingvild september 4, 2013 / 7:43 am

    Tusen takk! 🙂 Forstod nettopp at jeg ikke nødvendigvis har dårlige sosiale antenner. Slutt på dårlig samvittighet over å unngå hjemmefester! 🙂

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 7:46 am

      Faktisk har mange introverte svært velutviklede sosiale antenner, og da kan faktisk en fest være mer anstrengende enn om man ikke fanget opp alle nyanser rundt seg.

  30. Bokormen september 4, 2013 / 7:51 am

    Men når man som introvert skaffer seg mann og barn, og ikke en gang kan gå på do alene. Hvor gjemmer man seg? Jeg har en mann som vil gjøre alt sammen, mens jeg helst vil være litt alene. Mannen er bekymret, fordi jeg GLEDER meg til han skal på guttetur. Og det er ikke fordi jeg da skal slå ut håret. Nei jeg skal kose meg i sofaen ALENE og lese bøker 🙂 i total stillhet.

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 7:53 am

      Har du forklart ham dette – så han ikke blir så bekymret? 🙂

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 7:53 am

      I boken til Susan Cain nevner det en veldig interessant case der et ektepar var akkurat sånn som du beskriver – tror du ville fått mye ut av å lese om det!

    • Sliter september 4, 2013 / 9:08 am

      Jeg har det på samme måte…Jeg GRUER meg til sydenturer,faktisk 🙂 Fordi jeg må omgås med mannen 24/7.I samme rom. 8-0!!!

      • kniplingsdyret september 4, 2013 / 10:53 am

        Nå har ikke jeg samboer, men den dagen det skjer, må jeg sørge for å ha mitt eget arbeidsrom!

    • Helen september 4, 2013 / 10:15 am

      Jeg har det som deg – har en mann som elsker å være sosial og ha lange samtaler ut over kveldene (når jeg helst vil være heeeelt alene og lese en bok eller noe) – men jeg forklarte det hele før vi giftet oss og flyttet sammen – så han er veldig forståelsesfull. Og han har derfor også skjønt hva det er med sønnen vår som har fått mine gener.. 🙂 (Vår datter derimot er ekstrovert).

      Mitt tips – la ham lese blogginnlegget over, eller lignende info. Eller bare forklar ham hvordan det henger sammen, 🙂 Kanksje han har merket at du er full av energi når han kommer hjem fra guttetur?

      Jeg kom til å tenke på en dag da venninnegjengen vår var samlet og en av de andre drømte høyt om at vi alle (med evt menn og barn) burde flytte sammen i kollektiv – eller bygge hus rundt samme tun.. Jeg var den eneste som ble småuvel bare med tanken.. noe jeg fortalte dem også.. hehehe. At vi treffes en kveld i uka er mer en nok (og veldig koselig). 🙂 De vet heldigvis at jeg er introvert, og hva det innebærer. Pluss at jeg har god støtte i hun ene som er en blanding av begge. 🙂

  31. Monica september 4, 2013 / 7:57 am

    Bra innlegg. Hva er greia m small talk?. Det er jo bare rett og slett uinteressant. Synes det er altfor oppskrytt i dagens samfunn.

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 7:59 am

      Det er greit å kunne smalltalke, for det er behov for det i blant, men det får jo være grenser også 🙂

    • Sliter september 4, 2013 / 8:40 am

      JAAA!!! Hater smalltalk,drittkjedelig og overfladisk.

  32. duda september 4, 2013 / 8:41 am

    Veldig bra skrevet! kjente meg igjen .Å vare introvert gir mange problemer i livet,på jobben,i parforhold der andre side er extrovert,osv.prøver å si til meg selv at jeg ikke er raring… takk for innlegg

  33. Senja september 4, 2013 / 8:57 am

    Interessant lesing hvor svært mange av oss sikkert kjenner seg igjen. Jeg anser meg selv som ekstrovert, men har insett etterhvert at jeg også trenger perioder med alenetid for å kunne fungere sosialt. Har for eksempel opplevd å være på gruppe-/jobbreiser til Paris, eller andre mer eksotiske reisemål, hvor jeg har tilbrakt enkelte kvelder på hotellerommet alene med filmer på TV istedenfor å delta på diverse festlige arrangement. Til tross for en viss grad av dårlig sammvittighet for at man går glipp av noe, tror jeg at alenetid er et bedre alternativ.

    Likeledes er det ofte at jeg trekker meg tilbake etter to timers familieselskap. Da er på en måte «begeret fullt». Jobbmessig er jeg ofte i dialog med mennesker og trives med det, men ser en klar sammenheng mellom mye sosial kontakt og behovet for alenetid.

    Opplever det, akkurat som enkelte beskriver, som om batteriet lades, ved å oppholde meg kortere eller lengre perioder alene i mitt eget selskap.

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 11:10 am

      Alenetid er viktig, både til hvile og til de tingene man skal holde på med for seg selv 🙂

  34. Lill september 4, 2013 / 10:16 am

    Jeg er takknemlig for at flere og flere psykologer tar dette opp. Man går litt lei av det evindelige gnålet om at man er «rar og asosial» fordi man er et menneske som trenger alene-tid.

    Men det er en ting å lære seg.. og som er vanskelig, det å bare si «nei takk, jeg ønsker å være litt for meg selv.» At folk blir fornærmet er jo fordi de er så hjernevaska på den ekstroverte tankegangen at man tar det for gitt at et avslag betyr at man ikke er god nok.

    Er nok skyldig i å ty til en del unnskyldninger selv 🙂

    Bra og veldig informativ bloggpost forresten 🙂

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 10:58 am

      Det har jo ikke alltid vært sånn, og er ikke sånn i alle kulturer. Men vår amerikaniserte kultur oppskatter nok det ekstroverte i veldig stor grad. Da blir det slitsomt om man er mer innadvent.

      Glad du likte innlegget 🙂

  35. Miriam september 4, 2013 / 11:57 am

    Jeg er mer introvert enn ekstrovert, i tillegg kan jeg være ganske sjenert – hvertfall med ukjente mennesker (og det tar som regel litt tid før jeg klarer/orker å bli ordentlig kjent med folk). Dette kan være en veldig uheldig blanding, siden jeg dermed «sliter» med å bli kjent med folk – fordi de som regel ikke forstår hvorfor jeg takker nei til sosiale sammenkomster, aldri ringer osv. Sms, chat på facebook og mail – hadde det ikke vært for disse tingene hadde jeg nok mistet de få vennene jeg har klart å holde på 🙂 Kan fint småskravle i tekst-form, ikke noe problem. Faktisk har jeg tendenser til å skravle aaaltfor mye når det gjelder skriftlig format. Men small talk face to face is a real bitch sometimes! :p

    Den beste tiden for meg er tiden jeg er alene. Eller, om jeg er så heldig å være rundt noen som jeg kan være «alene» med – folk som ikke trenger å snakke konstant osv. Så takk til alle som forstår hvordan det er å være mest introvert – og til de som ikke forstår – de burde absolutt lese dette innlegget =)

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 12:05 pm

      Jeg har den uheldige siden at jeg VIRKER veldig åpen, selv om jeg ikke er det! Så blir det plutselig for mye for meg …

      Og ja, skriftlig skravling – I love it.

      • Laila september 11, 2013 / 7:32 am

        ahhh den kjenner jeg igjen, du, å virke åpen – og å ha så lyst i øyeblikket til å si JA!! Også blir det plutselig for mye….

      • kniplingsdyret september 11, 2013 / 7:48 am

        Og så kommer følelsen av å kanskje ha lurt noen … 🙂

    • Laila september 11, 2013 / 8:04 am

      nemlig… og så må jeg passe meg så jeg ikke blir for avvisende mot alle jeg møter fordi jeg er redd for at nettopp det skal skje…. 😉 Ballanse… og ærlighet…

  36. Misantrop september 4, 2013 / 3:48 pm

    Folk flest er ordinære og uinteressante,ikke så rart man blir introvert…..Dette er også ett resultat av det sosialistiske samt multikulturelle samfunnet,der aboslutt ALLE skal komme overens,noe som selvsagt ikke er mulig,folk er forskjellige,men de mest ordinære er som oftest de som blir mest fornærmet hvis man ikke ønsker kontakt med dem,og sist men ikke minst: Man må overhodet IKKE på død og liv spare deres «følelser»,det er bare å si rett ut av nei,jeg liker ikke deg,så har mer lyst til å svømme gjennom ei elv av snørr enn å tilbringe fritiden min med deg/dere,så fremt det ikke er arbeidsgiveren man står overfor,de krever langt mer indirekte strategier for å unngå å måtte sosialisere med i fritiden sin……

    Knus de EKSTROVERTE

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 6:38 pm

      Her er det veldig mye du har misforstått. Egentlig hadde jeg ikke lyst til å godkjenne denne kommentaren, for jeg ønsker ikke krakilske utfall av typen «sosialistene og multikulturalistene har skylden for alt» – men altså – nå som kommentaren din står her, så vil jeg si at jeg håper du vil tenke deg om. Ingen tjener på en skyttergravskrig der det er introverte vs ekstroverte. Husk at alle er mennesker, og ingen er fullt ut det ene eller det andre. Vi er ikke ulike dyreraser. Mennesker er plastiske, mennesker er individer. Det viktige er å erkjenne hvem man selv er, finne ut hva ens styrker er, samt lære av andres styrker. Grunnen til at jeg snakker om dette er at jeg ønsker en større aksept for ulikheter! Vi skal like lite presse alle inn i introvertmalen som i ekstrovertmalen.

      Klart ikke alle kan komme overens. Selvsagt ikke. Men vi kan likevel være høflige og respektfulle mot hverandre. Kanskje mens vi innbitt misliker den andre – men likevel – det er ingenting å vinne på å dyrke arroganse og uhøflighet.

      Så «folk flest» er ordinære og uinteressante? Hvem tror du at du er? Et så oppblåst selvbilde er ingen tjent med.

      Og sosialismen har altså ikke noe med dette å gjøre, ei heller multikulturalismen.

      Eller forresten – vi kunne jo sikkert lært mer av for eksempel Kina, hvis vi ønsket et samfunn med mer rom for introversjon. Der oppskattes introversjon i større grad enn i USA.

  37. Lars september 4, 2013 / 8:40 pm

    Ett av kjennetegnene ved introversjon er å tolke sosiale inntrykk dypere enn mennesker med større grad av ekstrasjon. Det jeg prøver å si er at andre ser kanskje ikke på deg som så asosial og rar som du tror de gjør 🙂

    • kniplingsdyret september 4, 2013 / 8:48 pm

      Hihi! Det er nok et godt poeng! Nå mister jeg ikke så mye nattesøvn over det, men de gangene jeg tar meg i å bekymre meg, skal jeg nok tenke litt på det du sa der 🙂

  38. Arnekaren september 5, 2013 / 10:37 am

    Gode tanker og god lesning.
    Har flere ganger vært ute med venner, trukket meg litt fra de andre for å nyte en solnedgang eller røyke pipe for meg selv, og de har kommet bort å sagt med bekymret uttrykk «Går det bra med deg? Er det noe galt?»
    Lite forstod de av at det eneste gale var når de kom bort å ødela stemningen når jeg hadde det så fint alene. 😉
    Når jeg ble student og slet med å sitte i store eksamenslokaler (pga f.eks strikkepinnelyden fra pensjonistdamene rundt meg, eller kremting/hosting/smatting o.l.) og søkte om å få sitte med pc i stedet for, så fikk jeg diagnostisert ADD.
    Vi er de med konsentrasjonsvansker som ikke er hyper, og som derfor aldri har vært særlig forsket på, siden de med ADHD tar all oppmerksomheten.
    Lærere forstod ikke at jeg jobbet kjappere med musikk i ørene (gjerne upbeat) når jeg hadde konsentrasjonsvansker, og at det fikk fyringspotensialet i hjernen min til å komme opp i ønsket nivå.
    Nå er ting litt mer klart for meg etter å ha levd som bevisst introvert, og det er lettere å være ekstrovert ved behov. (faking).
    Lykke til videre som Introvert! 🙂

    • kniplingsdyret september 5, 2013 / 1:43 pm

      Selv slet jeg med lesesalen – der var det alltid noen som knasket knekkebrød! Men det er egentlig ikke lyder som plager meg mest, det er mer det å sitte i en stor forsamling. Jeg liker meg best alene.

      Glad for at ting har klarnet for deg, det høres ut som om du er i likevekt!

    • kniplingsdyret september 6, 2013 / 11:27 am

      Vi har alle solgt vår sjel til Djevelen!

      • Koppa Dasao september 6, 2013 / 11:30 am

        Forutsatt at det er Mannen med Ljåen vi snakker om, og ikke den jødisk-kristne-muslimske djevelen, da. 😉

      • kniplingsdyret september 6, 2013 / 11:32 am

        Ja, hvem er egentlig Djevelen?

        Og hva er egentlig en sjel?

        🙂

      • Koppa Dasao september 6, 2013 / 11:36 am

        Gudane vet…

  39. Atle Røijen september 12, 2013 / 6:17 am

    Takk for innlegget! Sjelden har jeg lest et så godt innlegg om det å være introvert. Et  personlig innlegg
    med utgangspunkt i egne erfaringer og opplevelser, Det kan knapt gjøres bedre, etter min mening.

    Det er også veldig spennende å følge debatten. Den viser også at vi som selv plasserer oss under merkelappen «introverte» har et stort spenn. Vi er veldig forskjellige. Kanskje det bare er dette med energi som forener oss? Jeg har også lurt på om selve begrepet tar opp i seg en rekke andre «egenskaper» men sier det ikke noe om årsakene til at vi er som vi er. Her ligger det nok mye forskjellig bak.

    Et eksempel: Her om dagen deltok jeg sammen med en kollega på et møte. Temaet for møtet var vagt og vi hadde ingen dagsorden. Kollegaen min var smart og satte dagsorden ved å innlede med noen punkter. Så startet diskusjonen, en ganske grunnleggende diskusjon som spratt fram og tilbake som baller. Som alltid ble det ikke noe «mellomrom» mellom det som ble sagt. Skulle jeg få sagt noe måtte jeg bare kaste meg ut i det. Jeg hater slike situasjoner! Å være uforberedt til problemstillingene, høre på hva de andre sier, være kjapp med å mene noe… I slike situasjoner stiger det opp en tapsfølelse i meg. Jeg vil jo gjerne bidra, jeg vil jo gjerne uttrykke det jeg mener. På en måte føles det som om jeg mister kontakten med meg selv og mine egne erfaringer, kunnskaper og meninger. Er det en slags frykt? En frykt for ikke å være god nok? Prestasjonsangst? Dette har jeg lurt på i mange år.

    Med slike opplevelser er det jo ikke rart at man har lyst til å flykte, til å oppsøke enerommet for å fylle på den energien som ble tappaet og for å bygge opp selvverdet. Det skaper den introverte preferansen.

    Etter min mening handler dette veldig mye om trygghet. Da er det ikke så rart som du sier at  du kanskje er ekstrovert i situasjoner hvor du er på hjemmebane (= trygg), i situasjoner hvor du har kontroll og hvor du kan trekke deg tilbake når du føler på det. I løpet av livet får man jo mange opplevelser med å være utsatt og utrygg, og det er jo ikke rart at man da bevisst velger situasjoner hvor man ikke opplever dette og at man dermed slipper å bli tappet for energi.

    • kniplingsdyret september 12, 2013 / 6:43 am

      Så klokt sagt! Ja, jeg tror også det handler om trygghet. Hjemmebane for meg trenger ikke alltid være situasjoner jeg har vært i før og kjenner ut og inn, jeg er faktisk ganske glad i å hive meg ut i det ukjente, men det handler vel mer om at jeg må vite at jeg har kontroll. Og det handler jo om trygghet.

      Når det gjelder dette med lynkjappe diskusjoner, har jeg ofte tenkt på at vi går glipp av en del politiske talenter fordi ikke alle er gode til å gripe ordet og hoppe inn i pauser.

      • Atle Røijen september 12, 2013 / 10:36 am

        Ja, er enig i at samfunnet går glipp av talenter, kunnskap, innspill etc. Mange av oss blir «innbyttere», vi er ikke reelt med i diskusjonene. Dette synes jeg også har blitt værre med årene. I en periode i allfall, var vi interessert i å få medalle i diskusjoner, men nå skal alt gå så fort og alle har liksom så mye å si uten tanke på at den tiden vi har til disposisjon er et fellesgode som vi faktisk må dele og at noen kanskje må hjelpes fram og det for felles beste. (Takk for svar. Du er beundringsverdig flink til å følge opp. Derfor har dette jo også blitt en veldig spennende diskusjon om et tema som er viktig og som opptar veldig mange. )

      • kniplingsdyret september 13, 2013 / 7:12 am

        Jeg synes jo man bør svare når man får respons 🙂

        Enig i at dette har blitt en spennende diskusjon. Noe av det fineste er å se hvor mange ulike innfallsvinkler det er til dette. Sånne nyanser kan sjelden komme med hvis man kun skal forholde seg til lister over kjennetegn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s