Tanker om Stockholmssyndromet

I disse dager, leser jeg i Aftenposten, er det 40 år siden hendelsen som ga navnet til Stockholmssyndromet.

I 1973 ble Kreditbanken på Norrmalmstorg ranet, og en rekke mennesker ble tatt som gisler. Etter seks dager (23. til 29. august) som gisler i banken motsatte flere av gislene seg politiets forsøk på frigjøring, og nektet å vitne mot ranerne i den påfølgende rettssaken. Slik har ordet «Stockholmssyndromet» blitt et ord for det som skjer når et offer får sympati med forbryteren, og utvikler negative følelser overfor redningsmennene.

Siden det altså er 40 år siden ranet i Stockholm, tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å si noen ord om en bok som kretser rundt nettopp dette fenomenet. Den heter Stolen, og er skrevet av Lucy Christopher.

IMG_3230

Boken handler om sekstenåringen Gemma, som blir kidnappet på flyplassen i Bangkok, dopet ned og tatt med til Australias ørken. Kidnapperen er Ty, en ung mann som har fulgt med på henne lenge og skapt en illusjon i hodet sitt om at de to hører sammen. Nå blir han forvirret og fortvilet over at hun ikke føler det samme. Slik han ser det, har han reddet henne. Gemma, derimot, er redd han skal drepe henne, og gjør flere fluktforsøk – inntil hun innser at hun vil dø i ørkenen om hun flykter. Og så snur følelsene hennes gradvis. Hun begynner å få sympati for Ty.

Spinifex. En plante det er mye snakk om i boken.
Spinifex. En plante det er mye snakk om i boken.

Det rare er at leseren også får sympati med ham. Og det er en temmelig ubehagelig følelse. Jeg skrev en tekst om akkurat dette for fire år siden. Jeg er rammet av Stockholmssyndromet, heter den.

Jeg kom over denne boken da jeg deltok på en ungdomsslitteraturkonferanse i Cambridge. Jeg reiste dit spontant, på reisestipend fra Kritikerlaget. Da jeg søkte på stipendet var planen å reise til Oxford, hvor det er et blomstrende barne- og ungdomslitteraturmiljø, men så oppdaget jeg at det skulle avholdes en konferanse ved Cambridge University som ville gi meg langt bedre uttelling. Så dit dro jeg, og angret ikke. Der la Lucy Christopher frem et paper. Hun arbeidet da med sin doktorgrad i skrivekunst ved Bath Spa University, og romanen Stolen var skrevet som del av graden. Jeg ble interessert i boken, kjøpte den med meg hjem, og skrev om den.

Senere, da jeg var i mitt første vikariat som redaktør i Cappelen Damm, oppdaget jeg at boken lå på pulten til en av kollegene mine. DEN MÅ DU KJØPE! skrek jeg, og heldigvis snakket jeg til en som var like begeistret for boken som meg. Boken ble kjøpt inn, og da jeg var ferdig med vikariatet, ble jeg bedt om å oversette den.

På norsk heter den Stjålet, og sånn ser den ut med norsk omslag, designet av Ole Peder Juve:

Christopher_Stjaalet

På norsk kaller man denne boken for en «ungdomsbok», mens den på engelsk kalles en YA novel (YA = Young Adult) Den engelske betegnelsen gir mest mening for denne boken, for det er en bok med en ganske voksen tematikk. Den er naturligvis svært populær blant unge jenter, men googler man boken, ser man raskt at de yngste leserne i stor grad ser romanen som en romantisk bok. Jeg antar at boken appellerer til unge jenter på samme måte som Twilight gjør det. Her sammenligner jeg ikke kvaliteten – Stolen er en bok med høy litterær kvalitet – jeg peker på det faktum at Stolen blir tolket i lys av «farlig kjærlighet»-motivet. Jeg ser dessuten at svært mange fan-lagde filmtrailere av en eller annen grunn består av klipp fra tv-serien Vampire Diaries. De blir gjerne seende sånn ut:

Dette synes jeg vanskelig kan tolkes på annet vis enn at Stockholmssyndromet har slått ut i full blomst hos de unge leserne. Under de uoffisielle YouTube-trailerne florerer det av kommentarer som:

There should be a sequel where he finally gets out of jail, and Gemma is over 18 so they can go back to Sandy Desert and be together… 🙂

I ‘m in love w/.the character Ty and understood perfectly he was not crazy to me. If I was Gemma I would stay w/ him in the desert forever: )

How can anyone hate Ty? I looove him LOL

Den voksne leseren er heller ikke immun, men har nok den distansen som skal til for å se at dette ikke er en romantisk historie, men aller mest en dramatisk fortelling om et sykt sinn. Det er mulig jeg ville klassifisert denne boken som en voksenroman dersom jeg skulle sette merkelapp på den. Men egentlig er det vel ikke så viktig å sette merkelapp på den. Ulike lesere vil få ulike ting ut av den. Og en god roman er det – oversatt til over seksten språk og belønnet med en rekke litterære priser.

Og så er forfatteren en veldig hyggelig dame, forresten. Jeg møtte henne i Bath for to år siden, og var ute og spiste middag med henne og hennes mor. Jeg ble invitert på besøk til morens gård i Wales, hvor hun blant annet har en rekke esler. Det er godt å vite at man har muligheten til å besøke en eselgård.

Lucy og oversetter. Oversetter er skummelt intens i blikket.
Lucy og oversetter. Oversetter er skummelt intens i blikket.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s