Å puste – ikke nødvendigvis en enkel sak

I dag har jeg hviledag – ikke fra yoga, men fra asana. Altså de bevegelsene man assosierer med yoga. På morgenen brukte jeg heller tid på pranayama. Pusteøevelser.

Pusten er selvsagt det sentrale i alle yogaøvelser man gjør – da holder man hele tiden ujjayi-pusten gående. Innen pranayama finnes det en rekke forskjellige pusteøvelser.

Pranayama (प्राणायाम), er sanskrit og betyr noe slikt som «forlengelse av livskraften». Prana betyr «livskraft» eller «livsenergi» og viser spesielt til pusten, og ayam betyr «å forlenge eller trekke ut».

Nå praktiserer ikke jeg pranayama for å leve lenge i landet. Men jeg tror det er sunt og helsebringende – både fysisk og mentalt. For meg har pranayama vært porten inn til meditasjon.

Jeg er en rastsløs sjel – jeg synes det er vanskelig å sitte stille. Jeg tror jeg hadde falt av eller mistet interessen hvis Anthony hadde introdusert meditasjon i løpet av de første timene jeg var hos ham. Men etter cirka et halvt år fant han ut at det var på tide å introdusere noen pusteøvelser. Målet var at jeg skulle føres inn i meditasjon, men det sa han ikke til meg til å begynne med, for da hadde jeg nok fått prestasjonsangst.

Først fikk jeg lære kapalabhati.

Kapalabhati er en pusteteknikk hvor man alternerer mellom korte, eksplosive utpust, og noe lengre, passive innpust (hele tiden gjennom nesen). Man puster ut ved å trekke sammen musklene i nedre del av magen, noe som skyver pusten ut av lungene på kraftfullt vis. Innpustet kommer som resultat av de aktive muskelsammentrekningene, det kalles derfor for passivt.

Hvis det kjennes vanskelig å isolere nedre del av magen, kan man gjerne legge en håndflate mot nedre den av magen. Hånden presser innover idet man puster ut, og så slipper man opp muskelsammentrekningen sammen med hånden. Når man har mestret dette, kan man gjøre tre runder med kapalabhati – ti eller tyve pust i hver omgang. Etter hvert vil man erfare at man kan sitte helt rolig og knapt puste innimellom rundene.

kapalbhati

Selv syntes jeg akkurat denne pusteteknikken var relativt enkel å mestre, for den minnet meg om oppvarmingsøvelser jeg gjorde da jeg gikk til sangundervisning, og det minnet meg også om øvelser fra den tiden jeg danset moderne ballett. Jeg hadde mer problemer med å mestre neste pusteteknikk – bhastrika.

I bhastrika skal både innpust og utpust være like lange, og fremfor å puste støtvis ved bruk av magemusklene, med kraftfullt utpust og passivt innpust, skal både innpust og utpust være kraftfulle. Man puster inn gjennom nesen, fyller lungene fullstendig med luft, og puster kraftfullt ut med en hvesende lyd. Det er ikke magen som skal blåses opp – men brystet. I starten kan det være lett å heve skuldrene mens man gør dette, så det er viktig å passe på at skuldrene er lave og at det er brystet som utvider seg.

Jeg pleier å gjøre tre runder med ti pust i hver. Innimellom sitter jeg helt stille og kjenner hvordan pusten faller til ro og blir lett. Disse pausene er helt vidunderlige – da kjennes kroppen vektløs og hodet klart og fritt.

Bhastrika oversettes ofte med «bellows breath». Så her er et bilde til inspirasjon:

61068 15 inch Wood Bellow with Medallion

Etter kapalabhati og bhastrika går jeg over til nadi shodhana. Her puster man vekselvis gjennom høyre og venstre nesebor, og slik foregår det:

Først former man hånden slik at pekefinger og langfinger er krøllet sammen, mens de andre fingrene er rettet ut. Så stenger man for høyre nesebor med høyre tommel og puster langsomt inn gjennom venstre nesebor. Deretter holder man pusten, før man stenger venstre nesebor og puster langsomt ut gjennom høyre. Så gjentar man prosedyren motsatt vei: Pust inn gjennom høyre nesebor, hold pusten, steng for høyre og pust ut gjennom venstre nesebor.

Det kan være lett å gå litt surr i starten, og da hjelper det å telle. Tell til fem på innpust, tell til fem mens pusten holdes, og tell til ti på utpust. Jeg pleier å ta ti eller tyve runder på hver side.

Det er vanlig å bli litt svimmel i starten – da tar man heller en kortere omgang.

anuloma-viloma-pranayama

Når jeg er igjennom disse tre pusteøvelsene, blir jeg sittende helt stille. Jeg lar pusten falle helt til ro – igjen denne følelsen av å nesten ikke trenge å puste.

Og så går jeg inn i meditasjon. Jeg bruker et mantra som Anthony ga meg – én stavelse til innpust – én stavelse til utpust. Dette mantraet sier jeg inni meg for å holde tankene i ro.

Ved å gå inn i meditasjon gjennom pranayama, merker jeg at det ikke kjennes vanskelig å holde kroppen i ro. Da klarer selv jeg å sitte stille, og etterpå kjenner jeg meg forfrisket som etter en god natts søvn.

Les mer om blant annet kapalabhati, bhastrika og nadi shodana her.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s