«Mot til å møte – og meine» – Merete Røsvik Granlunds oppsummering av nordisk kritikerseminar

I helgen gikk Kritikerlagets tverrfaglige høstseminar for nordiske kritikere av stabelen. Jeg satt i arrangementskomiteen sammen med Ida Habbestad og Karen Frøsland Nystøyl, og synes alt i alt at seminaret ble fint og givende. Her har kritiker Merete Røsvik Granlund oppsummert seminaret.

Kritiske tilstander

Den største risikoen for kritikaren er ikkje å la seg røre av litteraturen, men å fortelje ærleg om vurderinga si når denne er negativ.

Denne helga var eg på Krititkerlaget sitt tverrfaglege hausteminar om kritikk. Sjølvsagt sit berre nokre fragment av alt som vert sagt igjen i minnet, men ordet som oppsummerar det heile for meg, er «mot».

Boel Christensen-Scheel snakka om korleis Tommy Olsson brukar seg sjølv som performativt materiale, og meinte at dei særaste og mest kritiske tekstane også kan vere dei som formidlar best.

– Alle dei viktige kritikarane har endt som einsame menneske, sa Frode Helmich Pedersen. Han understreka at kritikaren ikkje må skrive på premissane til forfattaren,  altså «hjelpe» forfattaren til å skrive betre neste gong. Kritikken skal vere fri og subjektiv og retta mot publikum, og helst underhaldande. Dyder for ein kritikar er (og her siterer eg på bokmål): «Ærlighet, tydelighet, individualitet, veltalenhet». Han siterte…

View original post 1 150 more words

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s