Get out of the waves, get out of the water!

Følgende blogginnlegg er apropos – ikke noe spesielt. Først og fremst er det et uttrykk for entusiasme. Som kunne ha kommet når som helst. Men som stiger til overflaten etter at jeg har hørt ganske mye på Kate Bush i noen uker. Jeg har en del sånne perioder. Akkurat som jeg har David Bowie-perioder. Eller PJ Harvey-perioder. Björk-perioder. Chelsea Wolfe-perioder. Cocteau Twins-perioder. Of Montreal-perioder. The Knife-perioder. Kurt Vile-perioder. Radiohead-perioder. Og så videre.

Men nå skal det altså handle om Kate Bush.

130529-kate-bush

Denne Kate Bush-perioden ble utløst av at jeg noe tilfeldig havnet i en Kate Bush-diskusjon i en mailutveksling. For noenlunde samtidig kom jeg over en artikkel på musikknettstedet Stereogum, som rangerte Kate Bush sine album «from worst to best». Det at rangeringen var riv ruskende gal, gjorde selvsagt at Kate Bush-disusjonen grep om seg. Det endte med at vi begge laget hver vår rangering. Det måtte jo til, ettersom rangeringen i artikkelen er slik:

10: Lionheart
09: The Dreaming
08: The Red Shoes
07: Director’s Cut
06: Aerial
05: 50 Words For Snow
04: The Kick Inside
03: Never For Ever
02: Hounds of Love
01: The Sensual World.

Her er det mye som skurrer! Director’s Cut rangert over The Dreaming? 50 Words For Snow over Aerial? Hva i all verden? Det verste er vel egentlig det med The Dreaming. Og jeg kan ikke fri meg fra tanken på at det må ha vært en veldig blodfattig og tørrpinnaktig person som laget denne listen.

Selv er jeg naturligvis ingen av delene. Så her er min rangering:

10. Director’s Cut

51iIZhzHeYL

Unødvendig plate. Det er selvsagt litt interessant og morsomt å høre hvordan stemmen har modnet seg, men jeg synes ikke sangene egentlig tilføres mye nytt. Når jeg hører denne platen, hvilket jeg i grunnen sjelden gjør, vil jeg helst hoppe rett over på originalene. ‘The Sensual World’ kan ikke forbedres, mener nå jeg, så selv om det jo er artig at ‘Flower of the Mountain’ siterer Molly Bloom direkte(begge versjonene bygger på Ulysses av James Joyce), tjener ikke sangen noe på det.

9. The Red Shoes

Kate+Bush+-+The+Red+Shoes+-+LP+RECORD-336617

Her er det en del gode sanger – og mye temmelig kjedelig fyllstoff. Produksjonen er dessuten smertelig preget av 80-tallet. Men det knytter seg litt sentimental value til en del av sangene. Jeg danset jo ballett i oppveksten, og omslaget fikk meg til å ønske meg røde tåspissko. Fortellingen i ‘The Red Shoes’ fikk meg dessuten til å grøsse deilig på ryggen. Og så var det ‘Lily’. Dramatisk på riktig måte. Jeg husker at jeg gikk ute i mørket med hodetelefoner og følte meg uovervinnelig når jeg hørte de hedenske besvergelsene. Jeg liker fortsatt disse to sangene, men platens høydepunkt er ‘Moments of Pleasure’, synes jeg.

8. 50 Words For Snow

tumblr_lrf2wf7fzu1qzszr3

Denne platen er vel nesten litt tilfeldig plassert, fordi jeg ikke har fått den under huden ennå. Den er rolig og fin, som en myk dyne av snø, men det er ingenting som får meg til å fryse på ryggen av fryd, og jeg synes ikke den har noe særlig til “spenningskurve”. Og så tror jeg at det finnes bedre vokaler enn den til sønnen Bertie på ‘Snowflake’. Selv om sangen er fin og videoen fantastisk. Nivået på sangene er jevnt, men jeg liker ikke Elton John-duetten ‘Snowed In At Wheeler Street’. Og ’50 Words For Snow’ med Stephen Fry er vel litt fjollete. Jeg liker best ‘Lake Tahoe’. Men det er ‘Snowflake’ som må fremheves, for der danses det ballett.

7. Lionheart

Kate+Bush+-+Lionheart+-+LP+RECORD-444585

Dette albumet må havne såpass langt nede, fordi det er såpass mange sanger jeg aldri får tak på – kanskje fordi de er ganske svake. Jeg synes platen er springende og for pompøs eller teatralsk. ‘Don’t Push Your Foot On The Heartbrake, ‘Coffee Homeground’, ‘Full House’, ‘Hammer Horror’ … jeg hopper stort sett over disse. Men så er det ‘Kashka From Baghdad’. Og ‘In Search of Peter Pan’, med det nydelige guttekoret (jeg tror i alle fall det er guttekor). Og så synes jeg haukingen på ‘Wow’ er kjempefin (jeg elsker når Kate Bush skriker, hauker og hoier), selv om sangen er litt vel pompøs.


6. Aerial

kate_bush_-_aerial_-_front

Nå er vi over på den delen av listen hvor jeg er veldig i tvil hele tiden. Burde Aerial plasseres før eller etter The Kick Inside? Tross alt hender det oftere at jeg hører hele Aerial enn The Kick Inside. Men The Kick Inside er jo langt mer nyskapende – mer om det på neste punkt på listen, og tilbake til Aerial. Platen er utsøkt vakker, flytende og fløyelsmyk, og imponerende helhetlig. Med en virkelig kongelig åpning – ‘King of the Mountain’. Men del 2 – altså ‘Sky of Honey’ (med nydelige mellomtitler som ‘The Painter’s Link’, ‘An Architect’s Dream’ og ‘Nocturn’) er det virkelig mektige ved denne platen. Nytelse fra ende til annen. På del 1 er ‘Bertie’ det svakeste sporet – men ‘A Coral Room’ rører meg til tårer.

5. The Kick Inside

The_Kick_inside_cover

Debutplaten til Kate Bush, innspilt før hun rakk å fylle 20. En musikkhistorisk milepæl. Egentlig er denne platen så vanvittig tøff og unik at den enten ikke burde høre hjemme på listen – eller havne helt øverst. Egentlig synes jeg vel at dette er den beste platen. Men … likevel. Det er ikke et helstøpt album. Sangene som kommer etter ‘Feel It’ er ikke spesielt fantastiske, men første del av platen ER SÅ BRA. ‘Moving’ (som starter med hvalsang!), ‘The Strange Phenomena’, ‘Saxophone Song’ … Og selvsagt ‘Wuthering Heights’- sangen som fikk meg til å lese Brontë. ‘James and the Cold Gun’ er tøff. Der hører man at David Gilmour har produsert platen. Jeg tenker alltid litt på ‘One Of These Days’ fra Meddle når jeg hører grunnriffet.

4. Never For Ever

Kate_Bush_Never_Forever

Dette albumet har det fineste coveret i hele diskografien. Og det er et veldig rikt album, hvor Kate Bush virkelig har rukket å utvikle sin egenart. Det er få svake spor her, men det må vel sies at jeg synes både ‘Violin’ og ‘Wedding List’ er veldig slitsomme. ‘Delius’ er vakker. Og ‘Army Dreamers’. Og ‘Breathing’. Som handler om atomvinter. Jeg elsker skrikingen på ‘Egypt’. Jeg elsker når folk som KAN skrike, skriker. Som Björk i ‘It’s Oh So Quiet’. Eller Roger Waters i ‘Careful With That Axe, Eugene’.

3. The Sensual World

The_Sensual_World

Her strever jeg litt. Det er utrolig vanskelig å velge mellom dette albumet og The Dreaming. Jeg elsker begge to. Så det er nesten tilfeldig at tredjeplassen går til The Sensual World. Det er et virkelig solid album, med knapt en eneste svak sang. Det innehar noe av den samme kvaliteten som Aerial – musikken har noe glidende over seg, den snor seg lett inn i øregangene. Det er muligens derfor jeg liker The Dreaming litt bedre – den platen gir meg mer motstand. Men åh!!! The Sensual World har ‘Rocket’s Tail’ (med bulgarske folkesangere i bakgrunnen), den forrykende ‘Love and Anger’, og ikke minst – den drømmeaktige, innadvendte ‘The Fog’. Det beste sporet på platen. Likevel blir det nok tittelsporet jeg legger ut video av – det er tross alt en av de mest sexy musikkvideoene som finnes.


2. The Dreaming

Kate_Bush_The_Dreaming_Cover

Det rareste albumet i hele diskografien. Tydeligvis for rart for listemakeren til Stereogum. Som kalte det for «dark, heady and decisively unromantic». Hvordan kan dette være galt??? spør nå jeg. Det er jo helt i tråd med slik kjærlighet og romantikk nesten alltid er hos Kate Bush – farlig og altoppslukende! “Let’s danger it up”, synger hun i en ganske svak sang på The Red Shoes, men uansett – det er ganske representativt. Kjærligheten er ville hunder, spøkelset Cathy, den er Houdini, den som vil inn i ‘Get Out Of My House’. Sistnevnte (hvor hun blant annet synger esellyder!) er for øvrig et av The Dreamings beste spor, like bak ‘Leave it Open’.

1.Hounds Of Love

ce31ab9b76a576be96d94b3831183eeb59cc5881

Det absolutt fineste albumet – nesten hver gang! Her er udødelige ‘Running up That Hill’ – med den fineste moderne ballett-videoen jeg vet om. Her er ‘Cloudbusting’, som baserer seg på William Reichs orgon-teorier. Og tittelsporet ‘Hounds of Love’, som beskriver kjærlighet slik kjærlighet bør være: «It’s coming for me through the trees!» Og så er det andre del av albumet, ‘The Ninth Wave’, som henter tittelen fra et velkjent russisk maleri fra 1850. Kate Bush har selv sagt dette om ‘The Ninth Wave’: «[It’s about] a person who is alone in the water for the night. It’s about their past, present and future coming to keep them awake, to stop them drowning, to stop them going to sleep until the morning comes.» Det er helt umulig å verge en favorittsang her. Så her er like godt «Cloudbusting», ford videoen er så steampunk-aktig og fin.

Så – det var min Kate Bush-liste. Andre vil sikkert være uenige. Og det er greit, så lenge de har mer fornuft enn Stereogum.

På tide å runde av. Med en av de absolutt vakreste Kate Bush-innspillingene jeg vet om, som aldri fant veien til noen av albumene hennes.

Advertisements

2 thoughts on “Get out of the waves, get out of the water!

  1. MRG oktober 24, 2013 / 11:23 am

    Her er det mykje Kate Bush-musikk eg aldri har høyrt! Og likevel reknar eg meg eigentleg som blodfan … Starta med samleplata The Whole Story, og der er det jo fantastisk mykje bra. Veldig unerdete av meg, er det ikkje? Men har høyrt Gaelic song, og den er nydeleg. For meg er også tittelsporet på The Sensual World eit definitivt høgdepunkt!

  2. kniplingsdyret oktober 24, 2013 / 11:29 am

    The Whole Story er jo et bra sted å begynne, det. Og der finnes Experiment IV, som heller ikke er på andre plater!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s