Psykedeliske parallellogrammer

I’m spacing out, I’m seeing silence between leaves,
I’m seeing down, I’m seeing silence that are his

Gjett hvilken sang denne synestesireferansen kommer fra?

Antagelig er det ikke overvettes mange som vet det. Sangen kommer fra en plate utgitt for 43 år siden, og siden ga ikke denne artisten ut noe mer. Nå er hun imidlertid i gang med noe nytt. Og det er på tide. For verden gikk sannelig glipp av noe da hun lot det være med den ene platen.

7203

Linda Perhacs er såpass ukjent at den lille wikipedia-snutten om henne ikke engang oppgir når hun ble født. Men hun var ung i California på 60-tallet, og midt i hippietiden drev hun med noe så prosaisk som å jobbe som tannhelsesekretær. Men hun jobbet i Beverly Hills, og der hadde hun stadig berømtheter blant klientellet. En av dem var filmkomponisten Leonard Rosenmann, som en dag spurte henne om det virkelig bare var dette hun drev med – altså jobben på tannlegekontoret? Da bekjente hun at hun også skrev noen sanger nå og da. Rosenmann krevde fluksens å få høre noen av sangene hennes – han jobbet nemlig med prosjekter som trengte «the new hippie flavour», og dermed ga hun ham en hjemmesnekret demotape. Kun noen uker etter hadde hun kontrakt med Universal Studios.

perhacs

I dag forteller Perhacs dette i et intervju med MOJO:

I was driving home on the LA Freeway at night, and suddenly I saw this thing in the sky: moving shapes, a progression of changes, something extremely beautiful. I thought I must be going crazy. I pulled of the road and scribbled a picture of what I’d seen. I thought, my God, I’m seeing music, in the visual. I’m going to have to create this music. It’s just too amazing.

Slik ble Parallelograms til. Og Perhacs’ psykedeliske (eller rettere sagt: synestetiske) visjon tatt i betraktning – det er kanskje ikke så rart at teksten til albumets tittelspor går sånn som dette:

Paralllllel-o-gram gram
Spiralllllll-o-gram-gram
Quadrehedral
Tetrahedral
Mono-cyclo-cyber-cilia

Paralllllel-o-gram-gram
Spiralllllll-o-gram-gram
Semi para bolic
Semi metra bolic
Radio-larial-uni-cellular

Og det er vel heller ikke grunn at Perhacs’ musikk gjerne kalles for psych-folk.

Linda Perhacs er et relativt ukjent navn for mange, men hun regnes likevel som en pioner innen psych-folk. Parallelograms er et bemerkelsesverdig unikt album. Musikkkritikeren Aaron Milenski sier det slik:

PARALLELOGRAMS is the unquestioned queen of the hill of female psychedelic albums. Fans of the genre are as unanimous in their praise of this album as mainstream critics are for Joni Mitchell’s BLUE, almost to the point where it’s unthinkable that anything else can be better.

«Female psychedelic albums», ja. Typisk formulering. Men senere går han i rette med tendensen til å sammenligne alle kvinnelige folk-musikere med Joni Mitchell. Les resten av teksten her.

Selv om folk alltid vil være fristet til å sammenligne enhver kvinnelig folk-musiker med Joni Mitchell, er det å bomme litt. Det er selvsagt enkelte harmonier og løsrevne melodiføringer som bringer tankene i den retningen, og Perhacs selv har en stemme som kan minne litt om Mitchells (skjønt Perhacs synger tindrende klokkerent hele tiden, noe Mitchell ikke er kjent for å gjøre). Men arrangementene, med alle sine uventede perkusjonslyder, disharmoniske fløytetriller og instrumentaktige vokallyder, befinner seg langt unna det mitchellske universet, og langt inne i det psykedeliske. Det samme gjelder tekstene. Tittelen Parallelograms viser til forestillingen om at lyd har sitt motsvar i farge – at det auditive har sin fargeparallell. Og sånn er det jo for synestetikere som Linda Perhacs.

Det var ikke min interesse for synestesi som gjorde at jeg oppdaget henne – jeg kom over navnet hennes da jeg leste et intervju med Devendra Banhart. I løpet av de siste årene har en rekke artister oppgitt at de beundrer Perhacs og lar seg inspirere av henne – bl.a. Michael Åkerfeldt fra prog-metal-bandet Opeth, psych-folk-musikerne Julia Holter og Nite Jewel (som også bidrar på Perhacs’ nye album) og Daft Punk, som brukte hennes ‘If You Were My Man’ i filmen Electroma (2006). Linda Perhacs har altså endelig kommet til heder og verdighet nå, og Parallelograms er remastret. Den kan streames på Spotify.

Det er ingen tvil om at platen trengte en remastring – den dårlige kvaliteten på førsteutgivelsen bidro nemlig til at platen aldri slo riktig an. Men siden både Perhacs og Rosenman brukte lang tid på produksjonen, er det ingen som riktig vet hva som skjedde. Perhacs sier dette til MOJO:

«It never occurred to Leonard of I to hear the pressing before they packaged it. Well, they flattened out the sound so badly that when I first heard it I threw my copy away. I was so upset. I asked Universal to do another pressing and they refused.»

Slik ble Parallelograms glemt nesten med det samme den kom ut, men i år 2000 ble den sluppet digitalt. Da kontaktet Perhacs Universal og sa at de hadde brukt feil tape. Tre år senere kom den riktige versjonen av platen ut, og hun fikk kontakt med Devendra Banhart. Perhacs bidro som korist på Banharts Smokey Rolls Down Thunder Canyon, blant annet på ‘Freedom’.

Siden vokste interessen for henne jevnt og trutt, og nå kan vi glede oss til nytt album fra Linda Perhacs, The Soul of All Natural Things.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s