Hurra for Barnebokkritikk.no!

I disse dager feirer Barnebokkritikk.no 10-årsjubilieum! Det synes jeg man skal rope hurra for.

IMG_3605

Nettstedet har bidratt sterkt til å trekke barne- og ungdomslitteraturen frem i lyset, og var lenge bortimot det eneste stedet hvor denne litteraturen ble anmeldt omfattende og seriøst. Nå er det heldigvis langt flere medier som har tatt barne- og ungdomslitteraturen på alvor – i de siste ti årene har det nærmest skjedd en liten renessanse på dette feltet. Men Barnebokkritikk.no er fortsatt ledende når det gjelder både frekvens på kritikker og omfanget kritikerne får boltre seg med. I de siste årene har også scenekunstkritikk fått sin plass, og det er nå også rom for kommentarstoff. Selv var jeg redaktør for Barnebokkritikk.no høsten 2009 til våren 2010, og er veldig glad for den erfaringen.

Her forteller stifteren av nettstedet, Inger Østenstad, om hvordan Barnebokkritikk.no ble til.

Og her blir et knippe forfattere og fagfolk intervjuet i en enquete i anledning jubileet. Jeg var blant dem som fikk svare på følgende to spørsmål:

1. Hva er den viktigste utviklingen i barne- og ungdomslitteraturen de siste årene?

2. Hva ønsker du skal skje videre, hva er ditt høyeste ønske for barnebokfeltet?

Svarene varierte, men det flere trekker frem, er at det har blitt flere utgivelser for barn og unge, samt mer oppmerksomhet rundt litteraturen. Relativt få peker på konkrete tendenser innad i litteraturen, og det er det vel en grunn til, tror jeg. Så jeg svarte slik:

1. Det er et enormt spørsmål, og jeg er fristet til å spørre: Ville man stilt det spørsmålet om voksenlitteraturen? Man kan peke på tendenser innenfor ulike områder, men man kan ikke svare vettugt på et så stort spørsmål. I alle fall ikke når det siste tiåret er nettopp det – det siste tiåret. Generelt sett trenger man nok å få ting litt på avstand før man kan peke på overgripende litterære tendenser. Men for å peke på omkringliggende tendenser, så vil jeg jo si at oppmerksomheten rundt barne- og ungdomslitteraturen har vokst i løpet av det siste tiåret. Barne- og ungdomslitteratur anmeldes nå i et omfang man ikke så for ti år siden. Men …

2 … det bringer meg til spørsmål nummer to – jeg synes ikke vi er i mål på dette feltet. Hadde vi vært det, hadde neppe Tor Åge Bringsværd trengt å holde sin tordentale ved åpningen av Periskop. Fortsatt er det mange som ser på barne- og ungdomslitteratur som noe som ikke er fullt så «ordentlig» som voksenlitteraturen, men jeg tror utviklingen går riktig vei. Når det gjelder selve litteraturen, så håper jeg på mer god lyrikk – ikke bare for barn, men også for ungdom. Og jeg håper på flere bøker som tar sjanser – både formmessig og på det tematiske planet.

Reklamer

Å puste – ikke nødvendigvis en enkel sak

I dag har jeg hviledag – ikke fra yoga, men fra asana. Altså de bevegelsene man assosierer med yoga. På morgenen brukte jeg heller tid på pranayama. Pusteøevelser.

Pusten er selvsagt det sentrale i alle yogaøvelser man gjør – da holder man hele tiden ujjayi-pusten gående. Innen pranayama finnes det en rekke forskjellige pusteøvelser.

Pranayama (प्राणायाम), er sanskrit og betyr noe slikt som «forlengelse av livskraften». Prana betyr «livskraft» eller «livsenergi» og viser spesielt til pusten, og ayam betyr «å forlenge eller trekke ut».

Nå praktiserer ikke jeg pranayama for å leve lenge i landet. Men jeg tror det er sunt og helsebringende – både fysisk og mentalt. For meg har pranayama vært porten inn til meditasjon.

Jeg er en rastsløs sjel – jeg synes det er vanskelig å sitte stille. Jeg tror jeg hadde falt av eller mistet interessen hvis Anthony hadde introdusert meditasjon i løpet av de første timene jeg var hos ham. Men etter cirka et halvt år fant han ut at det var på tide å introdusere noen pusteøvelser. Målet var at jeg skulle føres inn i meditasjon, men det sa han ikke til meg til å begynne med, for da hadde jeg nok fått prestasjonsangst.

Først fikk jeg lære kapalabhati.

Kapalabhati er en pusteteknikk hvor man alternerer mellom korte, eksplosive utpust, og noe lengre, passive innpust (hele tiden gjennom nesen). Man puster ut ved å trekke sammen musklene i nedre del av magen, noe som skyver pusten ut av lungene på kraftfullt vis. Innpustet kommer som resultat av de aktive muskelsammentrekningene, det kalles derfor for passivt.

Hvis det kjennes vanskelig å isolere nedre del av magen, kan man gjerne legge en håndflate mot nedre den av magen. Hånden presser innover idet man puster ut, og så slipper man opp muskelsammentrekningen sammen med hånden. Når man har mestret dette, kan man gjøre tre runder med kapalabhati – ti eller tyve pust i hver omgang. Etter hvert vil man erfare at man kan sitte helt rolig og knapt puste innimellom rundene.

kapalbhati

Selv syntes jeg akkurat denne pusteteknikken var relativt enkel å mestre, for den minnet meg om oppvarmingsøvelser jeg gjorde da jeg gikk til sangundervisning, og det minnet meg også om øvelser fra den tiden jeg danset moderne ballett. Jeg hadde mer problemer med å mestre neste pusteteknikk – bhastrika.

I bhastrika skal både innpust og utpust være like lange, og fremfor å puste støtvis ved bruk av magemusklene, med kraftfullt utpust og passivt innpust, skal både innpust og utpust være kraftfulle. Man puster inn gjennom nesen, fyller lungene fullstendig med luft, og puster kraftfullt ut med en hvesende lyd. Det er ikke magen som skal blåses opp – men brystet. I starten kan det være lett å heve skuldrene mens man gør dette, så det er viktig å passe på at skuldrene er lave og at det er brystet som utvider seg.

Jeg pleier å gjøre tre runder med ti pust i hver. Innimellom sitter jeg helt stille og kjenner hvordan pusten faller til ro og blir lett. Disse pausene er helt vidunderlige – da kjennes kroppen vektløs og hodet klart og fritt.

Bhastrika oversettes ofte med «bellows breath». Så her er et bilde til inspirasjon:

61068 15 inch Wood Bellow with Medallion

Etter kapalabhati og bhastrika går jeg over til nadi shodhana. Her puster man vekselvis gjennom høyre og venstre nesebor, og slik foregår det:

Først former man hånden slik at pekefinger og langfinger er krøllet sammen, mens de andre fingrene er rettet ut. Så stenger man for høyre nesebor med høyre tommel og puster langsomt inn gjennom venstre nesebor. Deretter holder man pusten, før man stenger venstre nesebor og puster langsomt ut gjennom høyre. Så gjentar man prosedyren motsatt vei: Pust inn gjennom høyre nesebor, hold pusten, steng for høyre og pust ut gjennom venstre nesebor.

Det kan være lett å gå litt surr i starten, og da hjelper det å telle. Tell til fem på innpust, tell til fem mens pusten holdes, og tell til ti på utpust. Jeg pleier å ta ti eller tyve runder på hver side.

Det er vanlig å bli litt svimmel i starten – da tar man heller en kortere omgang.

anuloma-viloma-pranayama

Når jeg er igjennom disse tre pusteøvelsene, blir jeg sittende helt stille. Jeg lar pusten falle helt til ro – igjen denne følelsen av å nesten ikke trenge å puste.

Og så går jeg inn i meditasjon. Jeg bruker et mantra som Anthony ga meg – én stavelse til innpust – én stavelse til utpust. Dette mantraet sier jeg inni meg for å holde tankene i ro.

Ved å gå inn i meditasjon gjennom pranayama, merker jeg at det ikke kjennes vanskelig å holde kroppen i ro. Da klarer selv jeg å sitte stille, og etterpå kjenner jeg meg forfrisket som etter en god natts søvn.

Les mer om blant annet kapalabhati, bhastrika og nadi shodana her.

Nesten fantastisk!

Nytt om Spranget på verdensveven.

Boken ble omtalt på Ubok.no tidligre i år, i en liste over bøker man gledet seg til, og for noen dager siden ble status gjort opp. Svarte bøkene til forventningene?

I vår sto det følgende om Spranget i innlegget 6 bøker jeg gleder meg til i 2013:

To tvillingsøstre i et strengt religiøst samfunn. Den ene tar spranget ut av et liv hun ikke vil ha, for å satse på dansen. Sekterisk religion, tvillinger, dans, svik, frihet, å være seg selv, alle ingredienser til en fristende bok. Denne har jeg veldig høye forventninger til!

For noen dager siden kunne det fastslås at forventningene nesten hadde blitt møtt. Boken havnet i kategorien for bøker som nesten viste seg å svare til forventningene. Dette skriver Nina Aalstad, redaktør for Ubok.no:

Her må jeg også presisere at dette er kategorien for nesten fantastisk, altså langt over gjennomsnittet bra bøker. Det som jeg allikevel savnet litt i denne, var at jeg på forhånd hadde fått inntrykk av at det skulle være mye mer drama, og kanskje litt skumlere sekt-hjernevasking. Dette handler altså mer om mine forventninger enn selve boka, fordi den er godt skrevet, og tar opp veldig viktige tema. Anbefaler denne til alle som liker å lese om å ta valg, om å bli voksen, og å forholde seg til den religionen/kulturen man har vokst opp med eller blitt med i for å føle tilhørighet.

Jeg sier meg fornøyd med «nesten fantastisk». Og skulle noen ha lyst til å teste om boken er fantastisk, nesten fantastisk – eller kanskje helt elendig – så har jeg en kapp øverst på siden hvor det står «Kjøp Spranget».

IMG_0843