Sexy Sadie

Sexy Sadie, what have you done?
You made a fool of everyone
You made a fool of everyone
Sexy Sadie, oh, what have you done?

Sexy Sadie, you broke the rules
You laid it down for all to see
You laid it down for all to see
Sexy Sadie, oh, you broke the rules

Det synger John Lennon i en sang som opprinnelig het «Maharishi». Den handler nemlig ikke om en sexy dame – sangen er et oppgjør med kjendisguruen Maharishi Mahesh Yogi. Beatles var blant Maharishis mange disipler i 1967, men brøt ganske raskt med ham. Ringo Starr først, deretter Paul McCartney, og til slutt George Harrison og John Lennon. Slik fortelles det om episoden som utløste de to sistnevntes brudd med guruen:

After five weeks, amid mounting mutterings that the Maharishi was a publicity-seeker with an unhealthy interest in meditating in close proximity to the Farrow sisters, Paul McCartney followed the drummer back to London.

That left John and George, always the most receptive (or gullible?) among the guru’s pupils.

In an episode now etched in Beatle folklore, however, they, too, packed their bags in disgust after Mia Farrow fled the Maharishi’s cave in tears, claiming that the supposedly celibate swami had grabbed her in his hairy arms and tried to make advances towards her.

«Boys! Boys! What’s wrong? Why are you leaving?» the Maharishi is said to have shouted after them.
«If you’re so f*****g cosmic, you’ll know,» came Lennon’s withering reply.

Les resten av artikkelen her.

67_beatles_maharishi-mahesh_yogi_002

Grunnen til at jeg trekker opp denne historien, er at jeg har innsett av min egen yogalærer er litt av en Maharishi. Han er jo ikke akkurat en skikkelse på størrelse med hippieguruen, for å si det mildt, men fellestrekkene er mange: Oppblåst selvbilde, løgn, økonomisk lureri og sextrakassering. Læreren min har kanskje spart seg det meste av pseudospiritualiteten, men hans tro på sin egen versjon av yoga har antatt religiøse dimensjoner.

Folk som kjenner meg, og folk som har fulgt bloggen min, vil nok bli ganske overrasket over det jeg sier nå. Jeg har vært en hengiven elev av denne læreren i lang tid – jeg har ansett ham som min viktigste lærer. Men det har vært sider ved ham jeg ikke har sett. Sider som ikke bare er riper i lakken – her snakker vi om manipulasjon, aggresjon, slibrigheter og økonomisk lureri.

Så hvorfor har jeg ikke skjønt det før nå? I etterpåklokskapens lys ser jeg at faresignalene har vært mange. Det vet jeg at andre også tenker når det gjelder ham. Jeg tenker på linjen «you made a fool of everyone». Vi er mange som har elsket denne læreren.

La meg ta det fra begynnelsen.

For snaue tre år siden møtte jeg læreren. Jeg var et misfornøyd Elixia-medlem, men bestemte meg for å prøve yoga, siden jeg likevel var medlem med bindingstid. Yoga hadde jeg prøvd før, men det var kjedelig, så jeg valgte hans time fordi jeg hadde sett gjennom salvinduet at det ikke bare dreide seg om å sitte og puste mens man følte på sin indre regnbue.

Jeg angret ikke – timen var fantastisk. Den var utfordrende – jeg skjønte jeg hadde mye å lære, men samtidig var dette noe jeg merket at jeg mestret. Dette ville jeg fortsette med! Idet jeg passerte ham på vei ut, bemerket han at jeg var ny. Jeg sa ja, takket for timen, og sa at jeg absolutt skulle komme tilbake. Was this your first time? You’re good. You should come and work with me.

Og slik startet det, med ukentlige privattimer. Samtidig sluttet jeg på Elixia så fort jeg kunne, og begynte å gå på Presence Yoga på Bislett, hvor han underviste. Kombinasjonen av privatundervisning, klasser og daglig egentrening gjorde at jeg lærte raskt og mye, og jeg var hektet (slik jeg fortsatt er i dag). Han var en fantastisk lærer, og alle som kjenner meg så den positive endringen jeg gjennomgikk.

Jeg følte meg fullstendig lost da han dro fra Norge i mars i år. Hvordan skulle jeg klare meg uten ham? Heldigvis har han ringt meg på skype minst to ganger i uken helt til nå.

Men nå blir det ingen flere skypesamtaler.

Læreren min er kanskje svært dyktig, men han er også en ulv i fåreklær.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en reise til Thailand. Meningen var at jeg skulle være borte til 6. januar og gjennomgå mer teacher training, men slik ble det ikke. Nå er jeg hjemme i Norge igjen – temmelig sliten, men lettet over at det hele er over.

Jeg landet i Bangkok 5. desember, og overnattet en natt på flyplasshotellet. Morgenen etter fikk jeg en begeistret telefon. Heids – you’re here!!!

Så avtalte vi hvor vi skulle møtes i Ao Nang senere på dagen. You’ll meet my little girlfriend, sa han plutselig. ”Girlfriend”? Henne hadde jeg ikke hørt om før. Det viste seg at hun ikke var nyervervet – han plukket henne opp på Maldivene i mars. Da hadde han aldri møtt henne før, men han hadde møtt hennes kusine. Kusinen formidlet kontakt, og den nåværende kjæresten – la oss kalle henne Masha – fløy fra Russland for å møte ham. Hun har nå vært med ham overalt siden da. My little assistant, sa han i telefonen.

Jeg stusset. Jeg hadde aldri hørt om henne før, til tross for alle skypesamtalene. Nå må jo folk få lov til å finne kjærligheten. Men jeg så for meg at det ville bli en høyst uprofesjonell blanding av undervisning og privatliv. Og dessuten – «little»? «Assistant»?

Vel – jeg kunne jo ikke akkurat snu, selv om dette begynte å virke temmelig pussig, så jeg fløy til Krabi og tok taxi til Ao Nang, hvor jeg ble møtt av læreren og en forsagt dame på min egen alder (her kan det skytes inn at Anthony er i midten av femtiårene).

Vi tok en longtail boat ut til Tonsai, som ligger kilt inn mellom høye klipper, og ankom like før fjære. Så vandret vi en god stund oppover i jungelen til bungalowen læreren hadde holdt av til meg – den lå like nedenfor hans og Mashas, og like ved yogastudioet. Læreren hadde ordnet med en ekstra god pris for meg, sa han, på den betingelse at jeg betalte alt ved ankomst. (Dette har ført til at jeg har tapt alle de pengene nå, og jeg mistenker at læreren bruker bungalowen. Han påstår han ikke gjør det, men han sa følgende til meg i den siste samtalen vi hadde: I didn’t tell them you were leaving. So I’m just keeping the bungalow.)

IMG_3865

unnamed

Under middagen den kvelden la læreren min ut om sin tid som lærer for Shakira på Jamaica. Kjent stoff for meg, og sikkert for Masha også, men han husker aldri spesielt godt hva han har fortalt om før. (Han har i det hele påfallende dårlig hukommelse, og jeg lurer på om daglig marihuanarøyking har med dette å gjøre) Han fortalte også om da han var lærer for en pornoregissør and a bunch of prostitutes i USA (mye porno i hans liv – han lærte i sin tid ashtanga av en fyr som var både yogalærer og eier av en ”girly bar” i Thailand), da han stadig ble invitert på fester hvor det ikke bare ble danset, for å si det på den måten. People were screwing against the walls! sa han, og fortalte gledesstrålende om the couple who did it doggy style in the driveway. Videre la han ut om at Norge hadde de mest promiskuøse menneskene i verden. Selv foretrakk han å holde seg til en om gangen, men gjett om det gikk for seg! Han gliste til Masha på den andre siden av bordet.

Jeg har ledd bort denne mannens slibrigheter før. Som for eksempel I have the best job – I spend the day looking down cleavages! (mens jeg har stått i chaturanga) Eller Your body is perfect for massage. Ja, for jeg fikk massasje av ham – noe jeg tenkte var greit fordi jeg visste at det er en viktig del av både ayurveda og yoga, og fordi massasje virkelig hjalp mot skader og vondter og bidro til å myke opp musklene og få meg raskt inn i nye positurer. I have the best job – working to get girls’ feet behind their head! Uansett, jeg har tenkt at han bare er en sleivete, men harmløs fyr. Jeg tror (håper) imidlertid at jeg hadde reagert dersom jeg visste det jeg fikk vite i går av en annen av hans elever – nemlig at han en gang sa til henne: Heids has a new boyfriend. That’s good for her – lots of sex!

Tilbake til Tonsai. Han refererte til sitt aktive sexliv med Masha mer enn én gang. Interessant informasjon å ha med seg, med tanke på at Masha helst trente i kort trøye og hipster-stringtruse.

Neste dag startet yogaen. To elever hadde møtt opp .(Læreren min var ikke fornøyd med oppmøtet, og var en tordensky etter timen.)

Jeg og Masha ble plassert på en plattform litt bak – meningen var at jeg skulle følge med på hva som foregikk – altså observere undervisingen. Mens timen gikk sin gang, begynte jeg å lure på om dette var alt teacher trainingen skulle bestå av. At jeg observerte ham undervise. Det er jo ikke mye til kurs, tross alt. Og ikke verdt 20 000 kroner for et treukers kurs. En helt urimelig sum, innser jeg i dag, men siden en jeg kjenner betalte omtrent det samme for sitt teacher training-kurs med YogaWorks, tenkte jeg at det var verdt det. Jeg skulle jo tross alt få privatundervisning.

Jeg prøvde å spørre om hvordan han egentlig hadde tenkt å legge opp denne teacher trainingen – alt jeg visste var jo timeplanen for klassene han ville holde for folk i Tonsai. Seks klokketimer totalt. Hvordan skulle det bli tid til å undervise meg? Han svarte at vi skulle ta alt det der senere.

På tre dager ble jeg ikke noe klokere. Klassene gikk sin gang, skjønt det kom ikke så mange. Han var rasende. (Masha betrodde meg at han selvmedisinerte seg selv med alkohol om kveldene (dette kom vel i tillegg til den daglige røykingen av marihuana), og at han ikke var til å være i hus med.) Han satte Masha og meg i arbeid med å dele ut flyere med timeplan. Han ville at vi skulle finne noen som kunne printe ut nye flyere. Da vi antydet at vi neppe kom til å finne det, ble han irritert og beordret oss til å sette i gang med det likevel. Selvsagt fant vi ikke noen med printer.

unnamed

Det var ikke første gang han ble irritert på meg. Alt på første hele dag i Tonsai måtte jeg til Ao Nang for å finne et middel mot tett øre på apoteket. Han hadde anbefalt ørelysterapi (doctors are no good), men da jeg likevel dro, så han sitt snitt til å sende meg ut på noen ærender (her vil jeg skyte inn at jeg hadde med en god del utstyr fra Norge til ham – det har jeg ikke fått penger for), noe som sendte meg rundt på en ganske lang tur i byen. Jeg trengte også å sjekke en jobbmail, så jeg bestemte meg for å gjøre det og spise lunsj (og kjøle meg ned) før jeg dro ut igjen. Det nærmet seg tid for workshop i Tonsai, så jeg tekstet for å si at jeg ikke ville rekke den. Kort tid tidligere hadde han tross alt ringt og sagt at jeg måtte ta tiden jeg trengte, og han visste jo at jeg hadde måttet vente i to stive timer på båt i Tonsai. Dessuten var jo dette kun en av mange workshops.

Da ringte han. Jeg måtte skynde meg til Tonsai igjen! Nå! Jeg prøvde å forklare at jeg fortsatt hadde ærender igjen, blant annet en jobbmail, men han avbrøt. You haven’t consulted me! E-mails aren’t important! Get your priorities right! Get here now! Don’t be late!

Så jeg måtte gå uten lunsj, løpe til stranden og hoppe på en båt, spurte opp til bungalowen og skifte, og halse til studioet. Nå var jeg svimmel på grunn av varmen, og fordi jeg ikke hadde rukket å spise siden halv ni. Vann hadde jeg heller ikke rukket å kjøpe. Klokken var 15, og workshopen skulle vare i to timer. Det viste seg at den varte i tre (til de fremmøtte nybegynnernes fortvilelse), og på slutten så jeg nesten dobbelt. Jeg silsvettet og skled på matten, og fikk kjeft av læreren etter klassen fordi jeg ikke hadde bra nok matte med meg. Han benyttet også anledningen til å surmule, for n’te gang, over at jeg ikke hadde tatt med meg hans ti kilo tunge matte fra Norge, noe han hadde kommandert meg til, men som ikke gikk, med tanke på vekten.

Fordi jeg ikke hadde fått sendt jobbmailen i Ao Nang, og trengte desinfeksjonsmiddel og aloe vera (betente vannblemmer og insektsstikk) bestemte jeg meg for å neste dag dra over til Railay sammen med en jente jeg hadde blitt kjent med. Der er det nemlig både strøm og pålitelig wifi. Vi avtalte å dra ved lunsjtider. Men da jeg sa det til læreren min samme morgen, ble han sint. You can’t. I’ve got plans for you. We’ve got an ashtanga class. Da jeg innvendte at han ikke hadde nevnt noe om dette tidligere, og at jeg med vilje hadde lagt avtalen til et tidsrom hvor det ifølge den trykte timeplanen ikke var klasser, sa han at han hadde alltid hadde en dagsplan i hodet. Jeg måtte konsultere ham i alle bevegelser. That’s the priority. You always ask me when you wanna do something. Da jeg ytret forbauselse over at han ikke hadde sagt noe før, gjentok han at det var derfor jeg alltid måtte be ham om lov. Så ga han meg under tvil lov til å dra, samt noen ærender å gjennomføre i Railay. Masha ble med – det var tydelig at hun trengte fri.

Turen gjennom jungelen var bratt, lang og varm, og klassen neste morgen var nesten umulig å komme seg igjennom. Jeg var svimmel og kvalm, kroppen hadde hovnet opp, det prikket i hender og føtter, svetten silte konstant, og jeg fikk knivskarp hodepine hver gang jeg tittet oppover (det hadde jeg hatt i noen dager, men ifølge læreren min var det ingenting å engste seg over. Just don’t look up.) Jeg ba om å få slippe ettermiddagens time – da sa han ja, og anklaget meg for å ha presset meg selv for hardt. Vanskelig å få det til å henge sammen med hans kommando om å delta i hver klasse, og you need to get more height in your jumps.

På kvelden satte han seg ned med meg og forklarte meg at slik var Thailand – dette var en god lærepenge for meg. Han var slett ikke overrasket over at jeg hadde det tøft. Alt det hadde han forventet. Dessuten betrodde han meg at han hadde problemer i blant, han også, men i motsetning til meg: I just deal with them. Det viktige var at jeg hele tiden holdt ham orientert om alt. Han var der for å hjelpe meg. Så sa han at det han hadde gjort de siste dagene, var å observere meg. Nå kunne vi begynne å vurdere hvordan teacher trainingen skulle legges opp. Kanskje jeg kunne undervise Masha? Kanskje jeg kunne se på mens han underviste Masha? Jeg kunne trene på å gjøre fysiske justeringer på ham. Heaps of stuff we can do!

Det var tydelig at han ikke hadde noen plan.

Dagen etter klarte jeg ikke morgenklassen, klarte bare å slepe meg opp til studioet. Læreren sa at jeg ikke så frisk ut, men var mest opptatt av om jeg hadde med meg en bærbar ladeboks som han hadde sagt han ville låne. Det hadde jeg ikke – da ble han sint. When I want something, you get it for me! I need that charger! Så ble jeg sendt tilbake til bungalowen for å hente den. Jeg ville nødig gi den til ham, da strømmen i Tonsai er høyst ustabil, og jeg var redd han skulle tappe den. Jeg hadde begynt å skjønne at han tenkte først på seg selv, og så på seg selv.

Men selv han gikk med på at jeg trengte lege (prioritet nummer 2 etter den bærbare laderen) og sendte Masha inn sammen med meg. Jeg er glad hun var med, for på dette tidspunktet var jeg både forvirret og apatisk. Vi dro til Samboon Polylinic, hvor jeg ble tatt rett inn til legen og lagt på drypp i to timer. Jeg var alvorlig dehydrert, og legen fryktet dessuten at jeg hadde fått en infeksjon. Han hadde hatt to andre pasienter med samme symptomer som meg – de hadde begge besvimt, den ene på gaten, den andre i vannet. Tilstanden min var ustabil, sa legen, og jeg måtte for all del ikke dra tilbake til Tonsai, hvor det ikke er aircondition. Jeg måtte ta inn på hotell i byen, slik at jeg kunne være helt i nærheten av klinikken.

unnamed

Forsikringsselskapet mitt betalte legeregningen og ordnet hotell til meg. Det siste tok riktignok fem timer, og jeg holdt på å besvime på gaten – det endte med at jeg fikk mer behandling på poliklinikken på nytt. Her må jeg forresten benytte anledningen til å rose legen og sykepleierne opp i skyene. Aldri har jeg fått så raskt hjelp hos en lege, aldri har jeg følt meg så ivaretatt, og aldri har jeg møtt hyggeligere helsepersonell. Verken hos fastlegen hjemme eller på Volvat har jeg opplevd maken, og i Norge later det dessuten til å være en lov mot at leger og sykepleiere får ha humor.

Etter to dager og mye elektrolyttvann følte jeg meg litt bedre, men saken var klar, jeg kunne ikke fortsette oppholdet i Tonsai. For det første kunne jeg bli dårlig igjen, og for det andre var jeg så frastøtt av Anthonys oppførsel at det ikke kom på tale. Jeg hadde innsett at læreren min var en helt annen enn den jeg trodde, og jeg hadde mailet en del med et par av hans tidligere elever. Historiene de fortalte meg var sjokkerende. Sammen nøstet vi i ting, og historier kom opp. Om pengelureri, sextrakassering, brudd på taushetsplikten, favorisering av elever, aggressivitet mot andre. Det verste har jeg ikke selv opplevd, og mye var jeg ikke engang klar over – jeg innser at jeg var blant dem han favoriserte. Men nå som jeg nøster i alt jeg har opplevd med ham, husker jeg også mange slibrige episoder, noen av dem har jeg referert til tidligere i teksten. Og jeg husker mangelfull empati og stygt prat om både elever og ekskjærester, arbeidsgivere og andre yogalærere. Dessuten har det gått opp for meg hvor drøyt det er at jeg har redigert nettsiden hans uten å få betalt for det. Han har jo selv tatt seg grundig betalt av meg. Jeg vet forresten at han heller ikke har betalt firmaet som laget nettsiden for ham. De har ikke fått tak i ham, så de har mailet meg for å høre om jeg vet hvor han befinner seg. De mailene har jeg sendt videre til ham, uten respons.

Og enda en ting – jeg burde vel anse studioet i Tonsai som mitt. Det er jeg som har finansiert det. Da jeg kom ned, fikk jeg vite at det var ene og alene min kursavgift som gjorde at han kunne bygge det.

unnamed

For å avslutte historien – jeg bestemte meg for å reise hjem fra Thailand. Å fortsette oppholdet var vanskelig, for jeg fikk ikke tilbake kurspengene eller pengene for bungalowen. Den eneste måten jeg ikke ville tape penger på, var ved å bytte flybilletten og reise hjem. Dessuten var jeg utslitt, og desillusjonert og skremt over lærerens oppførsel. Jeg sa først ingenting til ham om at jeg planla hjemreise – jeg forsøkte å holde ham på avstand. Han ringte og ringte og ringte, han ville vite om enhver av mine bevegelser. Og han ville komme inn til Ao Nang – helst ligge over på hotellrommet, da han fant ut at jeg var blitt innkvartert på litt av et luksussted.

IMG_3894

IMG_3895

IMG_3893

Jeg unnlot å ta de fleste telefonene fra ham – jeg forklarte dessuten at jeg ikke kunne oppholde telefonen, pga forsikringsselskapet som stadig ringte meg. I don’t care! avbrøt han. I’m the one that got you here! You should talk to ME! I’m the one that should be helping you! Og så la han ut om hvordan jeg saboterte alt. Hvordan jeg ødela alt, ford jeg nektet å motta hjelp.

Da jeg dro til Tonsai for å hente tingene mine, la jeg det til et tidspunkt hvor jeg visste han hadde klasse. Jeg ville skåne meg selv for å snakke med ham, for jeg vet hvor overtalende han er, og hvor lett han spiller på skyldfølelsen min. Masha hjalp meg med å pakke, og hun fulgte meg inn til Ao Nang. Da vi skiltes, gråt hun nesten, og sa at jeg trolig ikke var i nærheten av å forstå hvor mye hun kom til å savne meg. Dessverre tror jeg at jeg skjønner litt av det – Masha har verken penger eller telefon, og Anthony bestemmer hennes bevegelsesmønster. En av dagene spurte han meg om jeg visste hvor hun var – jeg svarte at jeg trodde hun var på stranden. I told her not to go there today, sa han da.

Jeg reiste fra Thailand en dag før datoen jeg oppga til Anthony. Dette for å unngå at han oppsøkte meg i Ao Nang. Jeg slo av telefonen, og meldte ham ikke før jeg var på flyplassen i Bangkok. Da skrev jeg at jeg hadde reist, og at jeg ikke var eleven hans lenger. Etter en rekke anklagende meldinger skrev han dette:

IMG_3907

Legg merke til ordlyden. «Underlining issues that I have not been made aware of.» Her insinueres mye.

Så jeg svarte:

You are controlling, aggressive and moody. I’m not going to argue with you, but I will say this: There are no underlying issues. I’ve just had it. You are a good yoga teacher, and I thank you for what I’ve learned, but I will not be controlled or dictated. I took care of my emotional and physical health and left. Just like other students have done before me. You label people as crazy, and both personal and professional relationships fall apart around you. You always blame others. Time to look in the mirror. I know you will try to put the blame on me, that’s why I keep my distance. I’m sorry I didn’t tell you before, but I was blind, and you intimidate me. So this is goodbye.

EDIT: Det ble riktignok ikke goodbye – da jeg kom hjem mottok jeg e-poster med dødstrusler fordi han hadde fått snusen i nettopp dette innlegget. Jeg anmeldte truslene til politiet og underrettet ham om dette, og DA ble det endelig stille.

Men hvorfor reagerte jeg ikke tidligere? Jeg hadde jo en magefølelse av at noe var galt, men jeg brukte mye energi på bortforklare ting, innser jeg nå. Og jeg begynte å stadig større grad å unnlate å fortelle ting til venner og familie. Det er lignende mekanismer som er i sving i parforhold hvor det er mishandling.

Jeg har ikke noe svar på hvorfor jeg ble trukket inn, men jeg vet at jeg har vært utsatt for en dyktig manipulator, og at vi er mange som har latt oss lure. Det er også mange som venter ivrig på neste gang han kommer til Norge. Derfor skriver jeg denne teksten. Jeg ønsker å advare andre mot å slippe ham innpå seg. For han er god til å komme seg innunder huden på folk. Det er noe av det han kan best. Sjarmere og avvæpne, og gjøre alt for å hjelpe. I tillegg er han jo en dyktig yogalærer, og nå som jeg har snakket med andre om ham, vet jeg at han viste seg fra sin beste side overfor meg.

Frem til han hadde meg i Thailand – isolert, slik han nok selv så det.

Før jeg satte meg på flyet hjem, lastet jeg ned en bok på iPaden – den er skrevet av en kognitiv terapeut som er spesialist på personlighetsforstyrrelser og manipulatorer. Boken heter In Sheeps’ Clothing: Understanding and Dealing with Manipulators, og der står det følgende om årsakene til at det ikke er lett å avsløre manipulatorer:

A manipulator’s aggression is not obvious. We might intuitively sense that they’re trying to overcome us, gain power, or have their way, and find ourselves unconsciously indimitated. But because we can’t point to clear, objective evidence they’re aggressing against us, we can’t readily validate our gut-level feelings.

The tactics that manipulators frequently use are powerful deception techniques that make it hard to recognize them as clever ploys. They can make it seem like the person using them is hurting, caring, defending, or almost anything but fighting for advantage over us. Their explanations always make just enough sense to make another doubt his of her gut hunch that you’re being taken advantage of or abused. Their tactics not only make it hard for a person to consciously and objectively know their manipulator is fighting to overcome, but also simultaneously keep their victim unconsciously on the defensive. It’s hard to think clearly when someone has you emotionally unnerved.

What our intuition tells us a manipulator is really like, challenges everything we’ve been taught to believe about human nature. Most of us generally hate to think of ourselves as callous and insensitive people. We hesitate to make harsh or negative judgments about others. We want to give them the benefit of the doubt and believe they don’t really harbor the malevolent intentions we suspect. We’re more apt to doubt and blame ourselves for daring to believe what our gut tells us about our manipulator’s character.

Kort sagt – stol på magefølelsen. Det burde jeg gjort.

Slik man også bør styre unna John Friend, Cameron Shayne, Bikram Choudhury og alle de andre yogalærerne som har hatt sex med, utnyttet eller forgrepet seg på elever.

Og som det står i sangen om Maharishi:

You’ll get yours yet
However big you think you are

Advertisements

2 thoughts on “Sexy Sadie

  1. Barbarella desember 16, 2013 / 10:05 pm

    Interessant lesning om hvor skummelt det kan være å bli manipulert av en karismatisk person. Ellers vil jeg bare nevne at jeg er lege – og har masse humor…!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s