To tekster skrevet for Ballade.no

Hvis jeg hadde vært Fotballfrue, hadde det nok vært ramaskrik og trygling i kommentarfeltet, siden jeg ikke har blogget på en stund. Om to dager er det tre uker siden forrige blogginnlegg. Heldigvis er jeg ikke Fotballfrue. Men helt brakk kan jeg jo ikke la bloggen ligge, selv om det er en veldig travel tid.

Da er det jammen flaks at jeg har to ferdigskrevne tekster å dele. De ligger til og med allerede på verdensveven – nærmere bestemt på musikknettstedet Ballade.no.

Den første teksten ble publisert 24. januar (jeg er sen på avtrekkeren her på bloggen), og er et referat fra et musikkseminar. Her er første del:

INTERN MUSIKKDEBATT

16. januar ble Charlotte Myrbråtens Bergens-baserte konsept ”Full Pop” bragt til Oslo av Rikskonsertene, med tre debatter og tre konserter (Amina Sewali, Nils Bech og Femtastic.)

– Det kan kanskje virke trettende med nok en debatt om kjønn og skjønn og musikk, åpnet Myrbråten. Så hvorfor fortsette? Jo, fordi ting ikke skjer fort nok. Vi har fortsatt en mannsdominert kritikk, et kjønnet språk og en stor skjevhet ved festivaler og utdanningssteder. Hva kan gjøres? Bør noe gjøres?

At ting beveger seg tregt i musikkbransjen, ble bekreftet av Elin Aamodt, leder i GramArt. Hun fortalte om Balansekunstprosjektet og presenterte en undersøkelse som har kartlagt kjønnsbalansen i musikklivet: i medlemsmassen og på inntektsfronten. Kvinner får færre spillejobber og nomineres sjeldnere til priser. Det handler ikke om mangel på risikovilje, mente Aamodt – men om at både menn og kvinner velger menn.

Vel – ting kan se dystert ut. Men Elin Aamodt understrekte at ingen diskriminerer med vilje. Hun talte også imot sutring – det vil jo ingen høre på. Ja til positivt fokus! Denne holdningen var i tråd med tilbakemeldinger hun hadde fått fra medlemmene i GramArt.

I påfølgende debatt, om statistikk, tall og endring, grep leder for Rikskonsertene Turid Birkeland raskt fatt i sutrepoenget. Klart man må si fra når noe er galt – det må til hvis man vil ha endringer.

Kvotering ble også et tema. Aamodt uttrykte skepsis, selv om hun tidvis fant kvotering nødvendig. Journalist Rita Westvik minnet om historiske fakta og poengterte at kvotering bedrer prosessen.

Et annet eksempel på støtte til kvinner, er AKKS. Leder Hilde Hammer kunne fortelle at ikke alle ønsker å bli assosiert med AKKS i tiden etter gjennombrudd i det profesjonelle musikklivet. Dette måtte man bare ta til etterretning, sa hun, men understreket også at AKKS gjør en viktig jobb med å skape forbilder for unge jenter.

Et annet aspekt som kom frem i debatten, var at stivbente regelverk ofte hindrer likestilling – NAV har f.eks. kompliserte ordninger for frilansere, noe som slår hardt ut for kvinner med barn. Så ubalanse handler ikke kun om mannsdominans.

Neste debatt hadde overskriften ”Kritikk, musikk og språk».

Les resten her!

Neste tekst jeg skrev for Ballade var en anmeldelse, av første del av Djangofestivalen på Cosmopolite Scene. Arrangementet gikk av stabelen 24. januar, og ble publisert på Ballade 3. februar (igjen er jeg sen på avtrekkeren her på bloggen).

I DJANGOS ÅND

I år er det 35 år siden Jon Larsen stiftet Djangofestivalen i Oslo, noe som gjør den til den lengstlevende stringjazzfestivalen i verden. Festivalen har hatt ulike tilholdssted opp igjennom, men de siste årene har den foregått på Cosmopolite Scene, og strekker seg over to dager. Den trekker til seg et publikum av svært ulik alder, men med en liten overvekt av godt voksne folk som kan ha fulgt Jon Larsen gjennom hele hans etter hvert lange karriere. Undertegnede var til stede på festivalens åpningsdag, fredag 24. januar.

Det norske bandet Jazzbanditt åpnet kvelden, en ung trio som platedebuterte i 2011 og nå har to utgivelser bak seg. De spiller på Djangofestivalen for fjerde år på rad. Med seg hadde de også fiolinist Bastien Ribot fra Frankrike.

Jazzbanditt er signert på plateselskapet Hot Club Records, og det lett å høre hvor de har sine røtter. Samtidig er det ikke kun Django-takter – her er også innflytelse fra amerikanske jazztradisjoner, og lytter man nøye, fanger man opp folkemusikklignende toner som bringer tankene mot både Hellas, Norge og Irland.

Samspilte
Bandet spilte et par av sine egenkomponerte låter, blant annet den smektende ”I Believe in Love”, men i tillegg flere standardlåter, som ”I’ll Remember April” og ”Four On 6”. De leverte også sin tolkning av Chick Coreas ”Spain” – stort sett med god temperatur, men i de raskeste partiene skortet det litt på presisjonen. Til tider forsøkte gitaristene seg på improvisatoriske krumspring som muligens lå et lite stykke utenfor deres rekkevidde. Men dette ble aldri et stort problem, for stemningen var uhøytidelig og la til rette for utprøving. Dessuten var bandet så til de grader samspilte at de hele tiden løftet hverandre. De dynamiske overgangene var både elegante og presise – nesten som om bandet skulle hatt en dirigent foran seg. Rytmisk var de også sterke.

Fiolinisten Ribot, som bandet hadde plukket opp på en jazzkneipe i Paris, svingte buen med letthet, og med en fin veksling mellom det rå og det nennsomme, men det hørtes stadig ut som om tonene lå litt lavt. Et forstyrrende element hele veien.

Tradisjonell stringjazz
Neste opptreden var det Dorado Schmitt, The Winterstein Trio og Martin Weiss som sto for. De serverte publikum kveldens mest tradisjonelle stringjazzkonsert, og med sin versjon av ”Minor Swing” brakte de oss lukt til Django og Grappellis Paris. Blant musikerne på scenen var det en overvekt av franskmenn – ikke rart toner fra Marseillaisen snek seg inn både her og der. Det var imidlertid en tysker som fikk være i forgrunnen mesteparten av tiden, og med rette. Weiss er en virtuos på fiolin, og hans prestasjoner står igjen som kveldens ubestridte høydepunkt – skjønt bassist Xavier Nick med sin lange slåteknikk-solo er en verdig konkurrent når det gjelder hva som vakte mest spontan fryd hos publikum.

Les resten her!

Og så skal jeg være litt kjappere med å dele neste tekst jeg skriver for Ballade.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s