Det enkle er ofte det viktigste

For tiden har jeg det veldig artig når jeg gjør yoga. De siste par månedene har jeg brukt mye tid på å styrke armer og kjernemuskulatur, og det har gitt avkastning – jeg har begynt å komme inn i armbalanser som for et halvt år siden kjentes uoppnåelige. For eksempel:

Pincha Mayurasana

IMG_4345

Parsva Bakasana

IMG_3352

Parivrtta Koundinyasana

IMG_3334

Her må det understrekes at jeg sjelden ser like elegant ut som på disse bildene. Det er mye å jobbe med. Men jeg liker å jobbe med vanskelige ting, og det er motiverende å se at det gradvis løsner mer og mer.

Men: I iveren etter å mestre de vriene positurene, hender det at jeg forsømmer de enkle – enten dropper dem helt, eller går for den vanskeligste versjonen av dem. Det gjelder for eksempel backbends – jeg elsker å holde på med dropbacks, og jeg gjør gjerne Eka Pada Urdhva Dhanurasana

IMG_1613

… fremfor Setu Bandha Sarvāngāsana.

MG_8474-como-objeto-inteligente-11

Men det jeg har aller dårligst samvittighet for, er at jeg har en lei tendens til å hoppe over skulderstående, Sarvāngāsana. Det er en av de avsluttende øvelsene i ashtangaserien, og bør i det hele tatt alltid legges inn i avslutningen av en yogaøkt. Men 70% av tiden dropper jeg Sarvāngāsana og går rett videre til hodestående. Det er rart, for jeg det er jo en positur jeg liker. Og vanskelig er den jo ikke, det er ikke derfor jeg skygger unna. Men jeg innser vel at det er nettopp der det ligger – at jeg føler at den er for lett.

Der tar jeg for øvrig grundig feil. Det er aldri slik at man blir ferdig med en positur. Det er alltid ting å forbedre – jeg er overbevist om at det er mye jeg kan forbedre i skulderstående. Pusten, for eksempel. Og bandhaene. Men så iler jeg altså videre likevel.

Vel, det har jeg tenkt å slutte med. Utålmodigheten er min største fiende når jeg praktiserer yoga, og «avslappende» positurer har alltid vært en utfordring. Jeg må trene meg opp til å klare å være lenge på ett sted, ikke alltid skynde meg videre. Og skulderstående er et bra sted å ta fatt.

Skulderstående er dessuten bra for kroppen. Ifølge Yoga Journal har skulderstående følgende terapeutiske funksjoner:

– Calms the brain and helps relieve stress and mild depression
– Stimulates the thyroid and prostate glands and abdominal organs
– Stretches the shoulders and neck
– Tones the legs and buttocks
– Improves digestion
– Helps relieve the symptoms of menopause
– Reduces fatigue and alleviates insomnia
– Therapeutic for asthma, infertility, and sinusitis

Mye av dette er det noe i – jeg har for eksempel nettopp vært forkjølet, og erfarte at skulderstående hjalp til med å åpne opp i bihulene. Og skulderstående er absolutt avstressende og hjelper derfor på søvnen, og visst blir man sterkere og smidigere. Men det er all grunn til å ta en del av disse påstandene med en veldig stor klype salt – ta dette med infertilitet, overgangsalder og skjoldbruskkjerteltrøbbel, for eksempel. Veeeldig skeptisk. Og jeg blir superskeptisk når jeg ser en YouTube-video med tittelen «Yoga for the Thyroid in Women». Men rent fysisk gir Kino MacGregor en svært god innføring i hvordan skulderstående skal utføres, så jeg anbefaler videoen likevel. Man kan jo bare sile ut de ufunderte helsepåstandene.

Heretter skal jeg uansett gjøre skulderstående daglig!

Advertisements

One thought on “Det enkle er ofte det viktigste

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s