«Tankevekkjande … og trist»

Så hender det altså fortsatt at det blogges om boken min. Forleden ble Spranget omtalt på bloggen til Tryggheim skule – en videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Bibliotekar Anne har skrevet dette innlegget om boken.

«Ei tankevekkjande ungdomsbok som eg trur passar best for litt eldre ungdommar og kanskje òg for vaksne?», mener hun.

Samtidig synes hun boken er trist:

Eg tykkjer dette er ei trist forteljing, ei forteljing om kvifor ei ung jente ikkje blir verande i det kristne miljøet ho går i og i tillegg mister trua. Difor har denne boka òg noko å seia til dei som er kristne leiarar og forkynnarar rundt om i kristne forsamlingar. For det første verkar det berre som Janne har fått «ei god kjensle», og ikkje fått tak i kva det vil seia å vera ein kristen. Når då alle krava til kva ho bør gjera og ikkje gjera blir presentert for henne, forsvinn dei gode kjenslene og dermed heile trua. Det er òg eit problem om det kristne miljøet me skapar berre har plass til ein type personlegdom og blir ein stad der alle må vera heilt like. Ikkje minst trur eg det er viktig å svara seriøst på spørsmål andre måtte ha. Det er vondt å sjå at Janne får signal om at ho ikkje er god nok. Dette blir formidla som omsorg og på ein vennleg måte, men «stikka» når inn likevel. Måten dette blir gjort på, gjer at Janne blir sint, og eg forstår henne godt. Forsamlinga er i tillegg framstilt noko ekstrem med liten plass for fornuft, så eg hadde nok slutta eg òg om det var der eg hadde gått. Eg forstår altså Janne godt, samtidig som eg tykkjer det er at trist ho forkastar heile kristentrua. Og eg håpar så inderleg at me greier å formidla noko anna enn: Bli som oss eller la ver å bli kristen.

Dette er interessant, synes jeg – denne bloggeren er en av de få som har tatt fatt i det at Janne faktisk aldri går dypt inn i kristendommen – at hun blir trukket inn i en «følelse». Det er jo det som ofte er problemet med mange karismatiske menigheter – det er så lett å tro man har skjønt troen bare man tar til seg alle faktene man ser rundt seg.

Det er forståelig at en bibliotekar på en kristen skole synes det er trist at Janne forlater troen – slik det er forståelig at en ikke-religiøs kritiker ser boken som en historie om nødvendig frigjøring fra «kristendommens klør». Hvilket religiøst ståsted man selv har som leser, vil selvfølgelig farge leseopplevelsen. Som forfatter er jeg veldig glad for at boken blir lest på ulike måter og vekker reaksjoner. Jeg håper det betyr at jeg klarer å utfordre.

Jeg ble glad for teksten til skolebibliotekar Anne, for hun går ikke ut fra at Spranget er et angrep på kristendommen, slik en leser av anmeldelsen om kristendommens klør later til å tro:

Dette er den mest ensidige og subjektive anmeldelsen av en bok jeg har lest på lenge. Anmelder burde ha orientert seg litt bedre i miljøene denne boka omhandler før hun la ut dette. Hun har tydeligvis bestemt seg på forhånd for å være enig med forfatteren om hvem som er snille og slemme,

skriver den sinte leseren (og får et velformulert svar av kritiker Gro Jørstad Nilsen – klikk på anmeldelsen og scroll ned for å lese svaret!).

Bibliotekaren på Tryggheim har heldigvis skjønt at jeg ikke er ute etter å rive ned kristendommen eller skjære alle kristne over én kam. Jeg kritiserer og eksponerer én form for kristendom – ikke troen som sådan. Det er jo faktisk en viktig del av utviklingen for hovedpersonen min, Janne, å innse at det ikke nytter å hate alle kristne eller hate all kristendom. Så enkel er ikke verden.

Jeg forstår sorgen bibliotekaren gir uttrykk for. Når man har en sterk tro, når man opplever den som god og viktig og sann, så er det selvfølgelig trist å se at andre forlater den. Nå er det ikke slik at den eneste grunnen til at folk forlater kristentroen er at de har fått en negativ opplevelse i en menighet eller med kristne – for meg var det i alle fall andre grunner til at jeg sluttet å kalle meg kristen – men jeg synes det er fint at hun ikke ser boken min som et angrep, men som et utgangspunkt for konstruktiv refleksjon.

IMG_0846

Og på tampen – jeg har visst blitt omtalt på nok en blogg. Denne gangen på barne- og ungdomsbokbloggen Barnas leserom. Her lyder konklusjonen som følger:

Dette er en kjempefin bok. Den handler om vennskap, tilhørighet og forelskelse og om tro og tvil. Den handler om å ta egne valg, om å rote seg inn i et miljø som ikke er bra for deg og som du egentlig ikke passer inn i og hvor vanskelig det kan være å trekke seg ut igjen. Boka er både spennende og underholdende.

Skaff deg et eksemplar av Spranget og la deg underholde, du også!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s