Pavane

Yogapositurer henter ofte sine navn fra dyreriket. Paradisfugl, frosk, hund, katt, ku, fisk, firfisle og påfugl er blant de mange representantene fra faunaen.

I dag har jeg konsentrert meg om påfuglen – mayura (मयूर). Ikke selve påfuglen, Mayurāsana (मयूरासन), for det er en positur jeg ikke mestrer ennå, men den fjærkledde påfuglen. Pincha Mayurāsana (पिन्च मयूरासन).

Her er Mayurāsana. Modellen er altså ikke meg.

images

Og her er Pincha Mayurāsana. Den gjør jeg selv (mens jeg klamrer meg til de glatte gulvplankene).
IMG_0438

Så hvorfor praktisere den fjærkledde påfugl?

Det er det flere grunner til. Pincha Mayurāsana

… styrker skuldrene, armene, kjernemuskulaturen og ryggen
… oppøver fleksibiliteten i skuldrene og brystet
… avlaster press i ryggsøylen
… oppøver balansen
… og i tillegg er det gøy!

Før det blir gøy, er det for øvrig et slit. Før Pincha Mayurāsana kan bli en realitet, må man oppøve styrke i både rygg, skuldre og kjernemuskulatur, og så må man selvsagt også ha mer enn et minimum balanse. Helst bør man ha en god og stabil hodeståendepraksis først.

Men den viktigste øvelsen for å klargjøre seg til Pincha Mayurāsana, er den såkalte delfinstillingen (nok et dyr, altså). Delfinen ser slik ut:

IMG_0527

Hvis man er myk, er det lett å stå i delfinen og slappe av, men det bør man unngå dersom man ønsker å bygge styrke. Et godt triks for å minne seg selv på å jobbe, er å forsøke å løfte albuene så vidt over bakken mens man presser håndflatene ned. Læreren min pleide alltid å gå rundt med en blyant eller et ark og se om han kunne skyve det under albuene til folk – dolphin elbow elevation detection meter, kalte han det.

I tillegg må man sørge for at man ikke siger sammen i skuldrene – hold god avstand mellom skuldrene og ørene, trekk skulderbladene ned langs ryggen og trekk dem fra hverandre ut fra ryggraden. Ryggen bør være rett, men hvis den krummer seg, kan det være lurt å bøye knærne. Man bør alltid prioritere rett rygg fremfor rette ben. Dette gjelder i de fleste øvelser.

Når man mestrer delfinstillingen, går det an å begynne å øve på pincha. Her kan det være lurt å starte ved en vegg.

1. Start i delfinen med hendene et lite stykke fra veggen, og fest blikket mellom underarmene. Beveg føttene så tett opptil albuene som mulig – målet er å få hoftene rett over skuldrene.

2. Stram kjernemuskulaturen og løft det ene benet opp i luften. Pass på at benet ikke roteres utover til siden – hoftene skal være parallelle. Bli der i tre pust og gjenta med det andre benet.

IMG_0529

3. Bøy ståbenet for å satse, og ta et lett hopp. Det andre benet må rettes helt strakt oppover i luften. Etter hvert som du hopper høyere, la benet i luften tippe bakover, slik at du til slutt har saksede ben i luften. Da ser det slik ut.

IMG_0447

Her bør man ha veggen tilgjengelig, slik at man ikke tipper over, men heller møter veggen.

4. Når foten er godt støttet mot veggen, løft det andre benet og hvil begge føttene mot veggen. Ta noen pust i denne stillingen, senk føttene mot delfinstillingen igjen og ta en liten pause.

5. Etter hvert som dette blir lett, forsøk å bevege begge føttene ut fra veggen og balanser. Trekk inn magen, trekk halebenet mot hælene, og hold bena strakt oppover. Holder du balansen, er det bare å gratulere – da står du i Pincha Mayurāsana!

6. Men det er noen trinn til – og det første er å gjøre seg uavhengig av veggen. Løft opp med saksede ben, og samle bena gradvis. Etter det igjen, gjelder det å løfte opp begge bena på likt. Her er hoftene alfa og omega. Hoftene må bevege seg et stykke forbi skuldrene før man retter kroppen ut og står i pincha. Vel – kjernemuskulaturen er vel også alfa og omega. Som i det meste innen yoga.

Ingen tekst om en påfugl ville vært komplett uten å ta med en pavane. En pavane er en langsom prosesjonsdans fra renessansen, og navnet kommer trolig fra det spanske ordet for påfugl – pavón. Her er en av John Dowlands nydelige pavaner:

La gjerne disse tonene spille mens Rolf Jacobsens «Pavane» synker inn!

Pavanen, denne sære påfugldansen
som infantinnen Isabella danset
med don Juan Fernandez av Castilien
den siste natt før døden gjestet slottet
– likblek og merket alt av kalde fingrer
men kledt i påfuglprakt og med de stive
bizarre skritt som om de alt var døde
– den samme dans som Spanias dronning danset
med hjertet tungt av frykt og halvt forstenet
av tung brokade, pomp og etikette
lik hård emalje om det ville hjertet,
– er det den samme dans som havet danser
med skyene derute, denne stumme
forstemte lek med skyers påfuglhaler
og havets brutte skritt i tung brokade
mot øde himmelhvelv – slik danser havet
til dump musikk en ødslig dans med skyer.

images

Advertisements

One thought on “Pavane

  1. Tilbaketråkk: Spor | Kniplingsdyret

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s