Hunder – igjen

Hundeelskere! På Galleri Vulkan henger det en utstilling med hundeportretter utført med pennesplitt og lavering. Kunstner Ingunn Cecilie Nilsen har blant annet portrettert boxer, labrador, fransk bulldog, labradoodle og min faoritt – cocker spaniel. (Vel, min favoritt er springer spaniel, men springere var dessverre ikke representert. Akk.)

Skjermbilde-2014-05-28-kl.-10.45.52-AM

I dag var jeg på vernissage, og en hundeelsker som meg kunne ikke unngå å bli rørt over hvordan kunstneren har fanget inn personligheten til hver enkelt hund. Men det beste med hele arrangementet var at hunder fikk komme inn i utstillingslokalet! Jeg fikk hilst på en logrende cocker spaniel og en ellevill dvergpincher, og ble selvsagt veldig, veldig glad.

photo8photo2

photo5photo6

Vannskåler i flere størrelser sto oppmarsjert langs inngangen, så her kan man ta med seg sin firbente venn. Utstillingen åpnet i dag og henger frem til mandag 2. juni, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid!

photo11photo10

photo4photo3

photo9photo1

Advertisements

Apesprang!

IMG_0831

Spagaten! Denne forjettede positur som det for mange er så om å gjøre å klare. Selv folk som verken danser eller driver med yoga er opptatt av spagaten – jeg kjenner en fyr som inngikk et veddemål med en kamerat om hvem som først kunne klare det. Jeg vet ikke om han vant veddemålet, men han kom seg ned i spagaten etter et år.

Hvor lang tid man vil bruke på å komme ned i spagaten, avhenger selvsagt av hvilken bakgrunn man har. Men det er absolutt ingen positur det er lurt å presse seg inn i. Her er det nemlig lett å skade seg! Det er imidlertid en svært helsebringende positur når den gjøres riktig. Den strekker hofter, lysken, hofteleddsbøyerne og hamstringene, styrker bekkenbunnen og magemusklene, og lindrer isjassmerter.

På sanskrit heter spagaten Hanumanasana (हनुमानासन), og henter sitt navn fra apeguden Hanuman. Dette er fordi han ifølge mytologien en gang tok et gigantisk steg over fra Sri Lanka til India. Man får anta at Hanuman tok spranget i ett jafs, uten noen form for forberedelser, men de fleste er ikke guddommelige, og vil ha godt av å først praktisere flere tøyningsøvelser enn den som handler om å lirke seg enda noen hakk lenger ned i spagaten.

Her er en håndfull gode forberedelsespositurer:

1. Uttanasana

img_1614

2. Hofteåpner fra down dog

IMG_2850IMG_2870

3. Parivrtta Anjaneyasana

parivrtta-anjaneyasana

4.Eka Pada Rajakapotasana

pigeon-pose

5. Ardha Hanumanasana

JJ10

Når det så blir på tide å trene på full spagat, går man trinnvis frem.

1. Start i downward facing dog, Adho Mukha Śvānāsana.

IMG_0531

2. Tråkk høyre fot frem i mellom hendene og sett venstre kne i bakken. Det kan være lurt å plassere et teppe under dette kneet.

2 . Fleks høyre fot og lirk hælen fremover. Tøy på utpust, og ta pause når du kjenner at det strekker. Fall ikke for fristelsen til å la venstre hofte gli bakover – hold hoftene parallelle. Dette blir lettere dersom venstrefoten hele tiden er flekset og tærne stemmes mot matten.

3. Med tid og trening vil baksiden av fremre lår treffe bakken. Sørg da for at fremre kne peker rett mot taket og bakre kne hviler rett mot matten.

4. Len overkroppen fremover og hold rundt fremre ankel eller fot. Bli her i fem pust.

IMG_1121

5. Rett overkroppen opp – fortsatt med parallelle hofter – og løft armene rett opp, sammen med blikket. Før håndflatene sammen eller bli sittende med armene parallelt med ørene. Bli her i fem pust.

IMG_1119

6. Gå tilbake til down dog og gjenta på motsatt side.

Det hører til en vinyasa til denne posituren – her demonstrerer Kino MacGregor den.

Men dette er nok en øvelse som er for videregående. De fleste vil nok få mest ut av denne nybegynnervideoen fra Esther Ekhart.

Så da er det bare å begynne å øve på spagat – men husk: Her finnes ingen quick fix!

Lilyhammer!

I dag åpner litteraturfestivalen på Lillehammer – snart er det tid for flere døgn med bøker, mingling, mingling og bøker. Og for min del to opplesninger. Jeg har pleid å dra til Lillehammer i flere år, men i år er det første gang jeg selv står på programmet.

Jeg skal være der onsdag til lørdag, og skal delta på to arrangementer. Det første er «DEBUTANTENE KOMMER» – et arrangement i Søndre Park kl 17.00. Der leser fire av fjorårets debutanter høyt, og jeg skal delta sammen med Gine Cornelia Pedersen, Linn Rottem og Odd Eirik Færevåg.

Det andre arrangementet foregår dagen etter – det heter BARNEBOKBAR og finner sted på Café Stift kl 18.00. Her deltar seks barne- og ungdomsbokforfattere, og jeg deler scene med Lene Ask, Synne Lea, Arnt Birkedal, Christian Valeur og Isol.

Isol er en ALMA-prisvinnende bildebokforfatter og illustratør fra Argentina, og jeg gremmer meg over at jeg er på debutantseminar på onsdag og ikke får med meg samtalen mellom henne og Ulla RhedinGalleri Zink kl 15.00. Men herved går altså anbefalingen ut til andre.

Så noen flere ting jeg går glipp av på onsdag:

FORFATTERFORELESNINGEN
Nansenskolen kl 09.30
Geir Gulliksen snakker om meningen med litteraturen. «Du må ikke være redd for at det du bærer på er så privat at du ikke kan dele det med andre. Du må kunne fortelle hva som helst til hvem som helst, hvis det må til. Det avgjørende er hvordan du sier det, fordi hvordan er avgjørende for hva det gjør med deg, det du sier.»

MONSTERET KOMMER
Bingo’n kl 12.00
Forfatteren Patrick Ness i samtale med Tyra T. Tronstad. Monsteret kommer handler om tretten år gamle Conor og hans vanskeligheter med å takle at mamma har blitt rammet av kreft, og er en bok som ifølge Tronstad «river ned alle forsvarsverker».

Monsteret kommer omsl_ferdig-1

HVOR GÅR LITTERATUREN?
Café Stift kl 14
John Erik Riley og Jan Kjærstad diskuterer romanens fremtid, særlig sett i lys av ny teknologi.

KAN BØKER BEVEGE VERDEN?
Nansenskolen kl 14
Anders Sømme Hammer, Åsne Seierstad og Vigdis Hjorth diskuterer hvilke politiske og sosiale påvirkningsmuligheter som ligger i litteraturen generelt, og i sakprosaen spesielt.

JULIAN BARNES
Lillehammer bibliotek kl 15:00
Den prisvinnende, britiske forfatteren Julian Barnes holder hovedforedrag og snakker om sitt liv som leser og forfatter.

KROPPENS ERFARINGER
Hvelvet kl 16.00
Årets Bjørnsonforeleser Slavenka Drakulić er spesielt opptatt av kvinners opplevelse av sin egen kropp, om sårbarhet, seksualitet, aldring. Hun møter Mustafa Can til samtale om forholdet mellom virkeligheten og litteraturen.

PUSSY RIOT, A PUNK PRAYER
Kinoen kl 18.00.
De oscarnominerte regissørene Mike Lerner og Maksim Pozdorovkin fulgte Pussy Riot i 6 måneder, og denne kinofilmen er resultatet. Dessverre går jeg glipp av selve opptredenen til Pussy Riot – den gikk av stabelen i dag.

Pussy_Riot_by_Igor_Mukhin

POESIFEST PÅ BANKEN
Café Stift kl 20.00.
Pedro Carmona-Alvarez, Monica Aasprong og Gunnar Wærness leser høyt og samtaler med Henning Bergsvåg.

BARNE- OG UNGDOMSBOKQUIZ
Café Stift kl 21.00
Quizen går av stabelen for tredje år på rad, og quizmasterne Bjørn Ingvaldsen og Stig Elvis Furset lover opptøyer i gatene og livestreaming til både ambassader og sjømannskirker. Dette bør man få med seg.

Så er det torsdag, og dette er noe av det jeg har blinket meg ut den dagen:

ETIKK, TAKK
Kulturhuset Banken (Holbøsalen) kl 10.00
I juni vil Forleggerforeningen vedta et sett med etiske retningslinjer for sakprosa. Trenger bokbransjen slike kjøreregler? Paneldebatt med Anders Heger, Anine Kierulf, Marta Breen, Edmund Austigard, Jon Rognlien, og Morten Strøksnes.

STRAFFER DET SEG Å STILLE KRAV?
Kulturhuset Banken (Holbøsalen) kl 11.00
Erik Bjerck Hagen vil holde et foredrag om det å gå motstrøms i sin egen kritikervirksomhet, og om kritikkens vesen før og nå. Arrangement i regi av Kritikerlaget.

ALBERT CAMUS 100 ÅR
Søndre Park kl 12.00
Albert Camus’ hundreårsdag markeres i Norge med utgivelsen av samlinger som til nå bare har vært delvis oversatt. Oversetter Synneve Sundby drøfter ungdomstekstene i Retten og vrangen og novellesamlingene Sommer og Bryllup og Eksil og kongerike.

Albert Camus - 74_lg

PÅ SPORET AV DEN PLATTE TID
Museumskafeen kl 13.00
Hvem bestemmer hva vi leser? Paneldebatt med Erik Fosnes Hansen, Cecilie Naper, Liv Gulbrandsen, Leif Ekle, Cathrine Bakke Bolin og Ruth Ørnholt.

OM KRITIKERENS KRAV TIL FORFATTERNE, OG OMVENDT
Kulturhuset Banken (Holbøsalen) kl 14.00
Krever vi for mye eller for lite av hverandre? Samtalen vil ta utgangspunkt i Vigdis Hjorts siste essaysamling Fryd og fare, og vil også dreie seg om Hjorths eget forfatterskap, og hvordan kritikerstanden stiller seg til hennes bøker. Arrangør er Kritikerlaget.

ØRSTAVIK OG KLOUGART
Museumskafeen kl 15.00
Samtale mellom norske Hanne Røstavik og danske Josefine Klougart.

PESSOA-AFTEN
Uroens Bokhandel kl 19.00
Videreføring av det fantastiske konseptet i Thereses gate (og på Bislett Stadion) tidligere i vår. Her deltar både Vigdis Hjorth og Pessoa-oversetterne Øystein Vidnes og Christian Rugstad, og kun én bok selges: Uroens bok av Fernando Pessoa.

LITTERATURQUIZ
Kulturhuset Banken (Festsalen) kl 22.00
Festivalens store styrkeprøve – den tradisjonsrike litteraturquizen med quizmastere Anne Bull-Gundersen og Cato Schiøtz.

Hvis det er liv i meg etter en sen kveld på litteraturquiz, er jeg klar for fredagens arrangementer:

HVA KAN VI FORLANGE AV KRITIKKEN?
Kulturhuset Banken (Holbøsalen) kl 11.45
Pål Gerhard Olsen har vært kritiker og forfatter i mange år, og viI holder foredrag om forskjeller og likheter mellom forfatter- og kritikergjerningen. Arrangert av Kritikerlaget.

NORDISK OFFENTLIGHET
Kulturhuset Banken (Holbøsalen) kl 13.45
Et panel bestående av kritikere og forfattere fra Danmark, Sverige, Finland og Norge vil diskutere forskjeller og likheter mellom de litterære offentlighetene i hvert av de nordiske landene. I panelet: Håkan Lindgren (Sverige), Monika Fagerholm (Finland), Kamilla Löfström (Danmark) og Eirik Vassenden (Norge). Arrangert av Kritikerlaget.

WHAT’S NEW FROM GREAT BRITAIN?
Kulturhuset Banken (Festsalen) kl 16.00
Britisk-somaliske Nadifa Mohamed, som ble plukket ut til Grantas liste over Storbritannias ti mest betydningsfulle unge forfattere dette tiåret, samtaler med Ellen Svendsen.

BANKNATTA
Kulturhuset Banken kl 20.00
Hele kvelden foregår det en rekke arrangementer her, og høydepunktet blir nok Torgrim Eggens foredrag om Bowie og Berlin, på Café Stift kl 21.00.

tumblr_lu3xluBEYo1qlpgbmo1_1280

Så gjenstår det bare å se hvor lenge jeg holder ut på Banknatta (så lenge at jeg får danset, håper jeg)! Og hvor mange arrangementer jeg rekker å få med meg på Lillehammer. Garantert ikke alle de jeg har listet opp, men jeg kommer til å satse friskt på å være til stede på arrangementene hvor jeg selv skal lese opp. Det er viktig med ambisiøse mål!

Det foregår forresten ting både på lørdag og søndag også. Les mer om som står på programmet her.

Ingen mister jomfrudommen

“Når mistet du jomfrudommen?”

Dette spørsmålet har mange enten stilt eller blitt stilt. De fleste har et klart svar, og det føres også statistikk over dette – gjennomsnittlig debutalder for jenter er 17, mens det for gutter er 17,9. Men hva er jomfrudom, og hvordan mister man den? Ved å debutere seksuelt, så klart, vil mange svare, og da tenker de gjerne på vaginalt samleie. Med denne tankegangen kan man altså gå fra å være jomfru til ikke-jomfru i løpet av få sekunder.

Mye taler imidlertid for at begrepet ”jomfru” er modent for skraphaugen. For det første vitner begrepet om et snevert syn på seksualitet – det finnes jo en rekke andre typer seksuelle handlinger. De fleste vil for eksempel være enige i at oralsex er å regne som sex. Men paradoksalt nok mener gjerne de samme menneskene at oralsex ikke kvalifiserer som seksuell debut.

Et annet aspekt er heteronormativiteten. Dersom seksuell debut = vaginalt samleie, må man jo helst være hetero for å miste jomfrudommen. Det er åpenbart at noe skurrer her.

Ordet ”jomfru” er dessuten i seg selv langt fra kjønnsnøytralt, og vitner om at det historisk sett har vært viktig å kontrollere kvinners seksualitet. Og enda det i dag burde være åpenbart at kvinner ikke endrer verdi og egenart i forbindelse med sex, er det ikke uvanlig at unge jenter opplever ryktespredning knyttet til sex – enten det handler om å få ”gjort det” eller om å ha hatt ”for mange” partnere.

Myten om jomfruhinnen er blant årsakene til at man ser på jomfrudom som noe man mister. Ja – for det et en myte. Det finnes ingen hinne/membran som skal briste, det finnes kun noe som heter skjedekrans, og den er elastisk. Det er også en myte at det skal gjøre vondt og gjerne blø første gang. Dersom dette skjer, er det som regel fordi man ikke er opphisset eller fuktig nok, at partneren er uvøren eller at man er nervøs. Og det er vel ikke rart om man blir nervøs hvis man forventer ubehag, eller at partner ikke tar nok hensyn ved uttrykk på smerte hvis dette regnes som vanlig?

Men uansett hva et første samleie innebærer, så er det kun dét: Et første samleie. En seksuell opplevelse blant mange, og neppe den første. Det er altså ingen rasjonell grunn til å se på det som et vannskille, og en brukbar seksuell identitetsmarkør er det heller ikke.

Mange opererer med et tall på hvor mange de har hatt sex (les: samleie) med. Dette er omtrent like meningsløst som å datofeste tapet av jomfrudommen. For det første er ikke sex identisk med samleie, for det andre vil dermed definisjonen av sex variere fra person til person, og for det tredje bør antall partnere verken være kilde til skam eller stolthet.

Å endre kulturelle oppfatninger er imidlertid ikke gjort i en håndvending, så det skal nok en del til for at begreper som ”jomfru” og ”seksuell debut” skal legges døde. Men jeg mener det er viktig å arbeide for et nytt syn – der man ikke ser for seg et magisk øyeblikk der alt endrer seg, men der man heller anser seksuelle erfaringer som noe man gradvis opparbeider seg. I likhet med alle andre erfaringer livet har å by på.

Det er nok langt mer hysteri knyttet til jomfrudom i andre land enn Norge – for eksempel i USA, der man snakker om «V-card». Men heldigvis drives det opplysningsarbeid der. Det finnes for eksempel en fin dokumentarfilm ved navn How To Lose Your Virginity, laget av filmskaper Therese Shechter.

Tittelen er tabloid, og de fleste ser kanskje for seg en slags guide til THE FIRST TIME, med omtrent like mye dybde som sexguidene i Cosmopolitan. Men selvsagt er tittelen ironisk. Schechter har følgende mål med filmen:

I would like to sort of redefine what [virginity] is. It’s not necessarily putting a penis into a vagina. It’s not this magical moment when everything changes. I don’t think we can get rid of the term, but I’d just like to broaden our understanding of what it means and how it affects us. I would love think about becoming a sexual person as part of a process — as something that happens over a long period of time. Because that’s how we are as sexual people.

Amen til det!

1491762_272727916242424_7736521193894723741_n