Yoga og styrke

Av og til slår det meg: Yoga har et imageproblem. Dette bunner stort sett i manglende kunnskap hos den ikke-yogiske hop, men det må også sies at yogafolket selv skaper grobunn for fordommer. En del myter lever nemlig i beste velgående i yogaverdenen.

Mytene er gjerne knyttet til bestemte positurer. Jeg snakker ikke om det spirituelle her, som for eksempel tanken om hva ulike mudraer – håndposisjoner – kan gjøre for sjel og sinn, men om pseudovitenskapelige forklaringer på hvorfor ulike positurer er fysisk helsebringende.

En myte handler om at skulderstående stimulerer skjoldbruskkjertelen og motvirker hypotyreose. En annen dreier seg om at menstruerende kvinner ikke bør stå på hodet – dette er en ufundert påstand med patriarkalske undertoner.

Så har vi myten om at man kan detoxe kroppen ved hjelp av vridninger. Det har jeg skrevet litt om her, og les gjerne enda mer i denne artikkelen.

Forresten – rett skal være rett, det er ikke bare yogafolk som snakker om detox. Detox er jo big business, enten det dreier seg om hvetegress eller jucing (en take-down av sistnevnte farsott her).

Men tilbake til dette med fordommer mot yoga. Hovedanliggendet med denne bloggposten var å si noen ord om myten om at yoga ikke bygger styrke. Så la meg allerede nå slå det fast: Yoga er god styrketrening. Men det er det mange som ikke tror på. Yogautøvere, særlig de med svært synlig muskeldefinisjon, blir ofte spurt om de løfter vekter i tillegg. Mange kan ikke se for seg at det er mulig å oppnå en sterk kropp med yoga alene.

Yogalærer Kino MacGregor, som ikke pleide å trene før hun begynte med yoga, løfter aldri vekter.
Yogalærer Kino MacGregor, som ikke pleide å trene før hun begynte med yoga, løfter aldri vekter.

At yoga er god styrketrening, er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Yoga og yoga er ikke alltid det samme. Det finnes et vell av ulike yogaformer, og noen er for lite fysisk krevende til at man kan få særlig styrkegevinst. La meg i all hast skyte inn at yoga i sitt vesen baserer seg på ganske mye mer enn styrking av muskler, og for mange er det en rent åndelig eller mental praksis. Uansett – man må presisere hvilken form for yoga man snakker om når man peker på styrketreningseffekten.

Selv praktiserer jeg ashtanga yoga, samt friere former for vinyasa yoga. Ashtanga, som består av faste positurer bundet sammen av dynamiske vinyasaøvelser, regnes som den fysisk mest krevende formen for yoga. Kun en liten håndfull mennesker på kloden praktiserer alle seks seriene. Det er gjerne ashtangier som fnyser aller mest høylydt når påstander om at yoga ikke styrker kroppen kommer. Tross alt – slik kan ashtanga se ut:

Derfor var forundringen stor i ashtangamiljøet da New York Times publiserte en artikkel der de viser til en undersøkelse som avdekket at yoga ikke gir tilstrekkelig styrketrening – en undersøkelse som faktisk var basert på ashtanga.

After eight months, the yoga practitioners had developed more powerful legs compared with at the study’s start and with those of the control group, but had not increased strength in other muscles or improved their cardiovascular fitness.

I tillegg ble yoga stemplet som «too gentle physically to be anyone’s lone exercise.»

Konklusjonen er lett å skjønne når man ser nærmere på hvordan testen foregikk. Yogagruppen som var testet, hadde nemlig gjort kun to økter ashtanga i uken, hver av dem på kun 60 minutter.

Men 60 minutters vektløfting i uken gir jo resultater, sier vel yogaskeptikere med vann på mølla. Det stemmer, og undersøkelsen viser at 60 minutters ashtanga også gir fremgang – «the yoga practitioners had developed more powerful legs compared with at the study’s start and with those of the control group», heter det jo i undersøkelsen. Årsaken til at yogautøverne ikke hadde utviklet betydelig med armstyrke eller fått økt kondis er enkel: På 60 minutter rekker man ikke stort mer enn de stående øvelsene – som nettopp styrker bena. Det eneste som styrker armene og oppøver kondisen i første del av ashtangaserien, er solhilsenene. Og dem er det bare ti av. Det er først i sekvensen som kommer etter den stående delen, at overkroppen i betydelig grad får styrket seg. Men der får den altså styrket seg til gagns, man får også kjørt seg når det gjelder kondisen. Forklaringen på det overraskende testresultatet er med andre ord åpenbar. Mindre enn en halv ashtangaøkt ble testet. En annen svakhet er at det bare var 16 personer med i studien, og at 37% droppet ut underveis.

En tredje svakhet er at studien ikke tok i betraktning at ashtanga tradisjonelt praktiseres seks dager i uken. Ikke fordi ashtanga er så ineffektivt at man må holde på seks dager i uken for å få treningseffekt. Man får treningseffekt av to (komplette) ashtangaøkter i uken – ja, én også. Men seriøse ashtangier trener seks dager i uken. Å undersøke en gruppe som gjør en halv serie to ganger i uken, gir ikke et realistisk bilde av en ashtangapraksis. Ashtanga baseres på stadig progresjon, og skal man ha fremgang, krever det mer enn to økter. Her må jeg skyte inn at den fremgangen ikke bare skal handle om det fysiske. Det handler også om den berømmelige indre roen. 

Men med fysisk fremgang følger økt treningseffekt, særlig når det gjelder kondisjonsaspektet. Før man er sterk nok til å ta en komplett vinyasa mellom hver sittende øvelse, uten å komme ut av pusterytmen, kan man heller ikke komme opp i det tempoet det er meningen at en ashtangaserie skal praktiseres i. Folk som vil trene til Oslo Maraton, bør selvsagt velge intervalltrening og langkjøring fremfor ashtanga. Men det må også nevnes at folk som har god løpeform, likevel ofte mister pusten når de gjør tre solhilsener (særlig Surya Namaskara B) på rad. Vinyasa er kondisjonstrening, men handler om å effektivisere pusten snarere enn om å presse seg opp i makspuls.

Ashtanga ikke er en quick-fix. Ønsker man raske resultater og rippede muskler å vise frem på Instagram, er det nok andre treningsformer man først og fremst bør satse på. Man får større muskler av vektløfting. Men muskelkontroll er en helt annen ting, og jeg kommer nok alltid til å synes det er morsommere å stå opp ned enn å løfte på ting.

IMG_0438

Jeg kan for øvrig også løfte tyngre enn jeg kunne før – det var praktisk sist gang jeg flyttet. Det er ene og alene yoga som har gitt meg styrke i overkroppen. Før jeg begynte med yoga, hadde jeg bare danset og løpt. Jeg eide ikke armstyrke, og på min første yogatime klarte jeg ikke chaturanga med knærne nedi engang. Men jeg ble fort sterkere, og når jeg – med mitt elendige utgangspunkt – kunne bli sterk av yoga, sier det mye om yoga.

Personen som sendte inn spørsmål til «treningseksperten» i New York Times lurte:

Is yoga sufficient strength exercise for optimal health, or do I have to lift weights in a fitness center?

Ashtangalærer Eddie Stern kom med denne tørre bemerkningen i kommentarfeltet:

First off, perhaps try defining ‘optimal health’, and then decide what parameters will meet that.

Så fulgte han opp med:

A consideration that is missing from these types of analyses is that one will, generally speaking, get good at what you train for. If you practice Ashtanga Yoga regularly, you will build up the necessary strength, stamina and endurance that is required to practice it – but you won’t necessarily build a generic measurement like hand-grip strength. You also will not necessarily increase your ability to practice any other type of yoga other than Ashtanga. Lifting weights makes you good at lifting weights, running makes you good at running, and practicing yoga makes you good at yoga. Practicing one does not necessarily improve other measures, just like being able to speak French won’t help you with a Spanish test. But to answer the question simply: will yoga make you stronger? Of course it will. But a lot of it depends on which type of practice you do, what your needs are, and who is teaching you.

Personlig er jeg glad jeg slipper å tasse fra apparat til apparat på et helsestudio for å bli sterkere! Noe av det beste ved yoga, er at det ikke krever annet utstyr enn en matte og et par kvadratmeter – og man trenger strengt tatt ikke alltid matten heller.

IMG_2178

Når det gjelder dette med «lone exercise», så tror jeg alle kan være enige om at det ikke er nok å trene konsentrert noen ganger i uken eller til og med hver dag – det er generell fysisk aktivitet som er nøkkelen til god helse. Sitter man på baken hele tiden mens man ikke trener, bør man nok vurdere å røre ganske mye mer på legemet.

Så trenger man jo ikke holde seg slavisk til én treningsform heller. Det er gøy å variere. Selv har jeg altså nettopp begynt å lære å gi juling. Noe må jeg jo balansere ut min indre ro med.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s