«… det er noko ved stemninga som uroar meg …»

Da har Slipp Hold blitt anmeldt i Bergens Tidende, av kritiker Sunniva Rebbestad.

(klikk på bildene for å lese teksten)

BT 1BT 2

PDF-en jeg fikk fra forlaget var kappet litt for langt oppe, så her er avsnittet som falt ut:

Under dei to seansane med såkalla «suspension» som finn stad i romanen, gir Sævareid detaljert presentasjon av menneska som er til stades, kva reglar som gjeld, utstyret som blir nytta, positurane dei hengande inntek og kva svært ulike reaksjonar på spenning og smerte dei har.

Skildringane skapar inntrykk av direkte observasjon, og språket gir ei nærmast sakleg framstilling. Likevel opplever eg desse delane som svært intense.

Hun er litt skeptisk til dette med suspension, og skriver:

Det er eit fascinerande innblikk, men det er også noko ved stemninga som uroar meg. Sjølv om «suspension» er trygt, og sjølv om deltakarane er støttande og kjærlege, ser ingen ut til å reagere på Mari sin unge alder. For meg er dette svært utfordrande å ta omsyn til. Er «suspension» verkeleg eit godt svar på den rastløysa og uvissa som Mari ber på? undrer hun. Og fortsetter: Eg skulle ønskje Sævareid med romanen gjorde meg i betre stand til å forstå denne trongen. Samstundes er dette på ingen måte hennar plikt som forfattar …

Jeg synes slike lesninger som dette er veldig interessante. Jeg har jo så langt vært ganske overrasket over mediedekningen, over hvor få som faktisk har reagert negativt eller med uro. Og det hadde jo vært kjedelig om ingen stakk seg litt på boken. Pun intended, selvsagt! Og jeg hadde nok ventet meg at noen ville stusse på at jeg skriver om suspension uten å problematisere suspension. Men det jeg nok liker aller best ved denne teksten, er at anmelderen blir stående litt rådvill, og at hun vedgår at romanen utfordrer henne. Rådvillheten kan selvsagt bety at boken ikke har en god nok retning, at jeg ikke skriver klart nok, men det kan også bety at boken «klør» litt, og det liker jeg tanken på. Og jeg liker i alle fall ingressen (som havnet utenfor screenshoten):

Heidi Sævareid vekkjer sansane, men også fordommane våre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s