Body suspension – minutt for minutt

Nå er det en uke siden jeg opplevde min fjerde body suspension i rekken. Denne opplevelsen var ganske annerledes enn de andre, ikke bare fordi jeg var mindre redd enn tidligere, men også fordi pressen var til stede. Både Dagbladet og Aftenposten var nemlig utsendt for å filme og lage sak. Her er Aftenpostens TV-innslag, og her er Dagbladets.

Tidligere har jeg hengt i såkalt Two Point Suicide (to ganger), pluss Cannonball (én gang). Denne gangen valgte jeg å henge i en positur som kalles for Crucifixion – med to kroker i ryggen og to i hver arm. Slik:

IMG_1472

Planen var egentlig å henge i Scorpion (en backbend), men jeg falt ned på en litt enklere en, i og med at pressen var der. For øvrig er aldri en suspension direkte enkel. Og spenningen blir ikke borte. Heldigvis! Det skal jo kile litt i magen før man stiger til værs etter kroker i huden. Og selv har jeg ennå ikke gjennomført en suspension hvor jeg ikke har måttet holde noen i hånden på vei opp. Det er jo ikke sikkert det er et mål i seg selv heller! Det som uansett er hevet over all tvil, er at hver suspension jeg har gjort har vært bedre enn den forrige, så om det fortsetter slik, kommer jeg nok til å eksplodere av lykke etter hvert.

Men hvordan foregår en suspension?

For det første må man kontakte Wings of Desire og melde seg på til en Suspension Sunday, som foregår i konsertsalen på Blitz. Når man så er klar for den store dagen, må man forberede seg ved å være uthvilt og sørge for å ha tilstrekkelig med næring i kroppen. Man bør unngå å ha for lavt blodsukker når man skal henge. Vann  er også viktig.

Forberedelsen til en suspension tar gjerne mer tid enn selve tiden det tar å henge. Riggingen tar for eksempel tid, særlig hvis man skal gjøre en litt komplisert suspension. Noe av spenningen er å følge med på at riggen klargjøres, og vite at man om ikke lenge skal opp ved hjelp av den!

IMG_1474

Når alt er klappet og klart, begynner prosessen med å klargjøre kroppen. Man tar plass på en benk, og huden blir desinfisert. Deretter foretas det en vurdering om hvor piercingene bør settes. Dette skjer ved hjelp av klyping i huden, og det kan kjennes ganske intenst!

IMG_1457IMG_1456

Så markeres stedene hvor huden skal pierces.

IMG_1473

Etterpå er det klart for piercing, og hvis man er som meg, er det dette man synes er nifsest. Men det er ikke verre enn at man kan være blid mens man venter på krokene.

IMG_1449

… eventuelt nervøs.

IMG_1452

Ofte er det flere piercere som samarbeider, slik at man kan få satt flere kroker på likt. Til min Crucifixion krevdes seks kroker, og jeg fikk satt tre av gangen. Før piercingene gjennomføres, blir man bedt om å puste dypt inn, og så pierces man på utpust. Det er ikke med selve krokene man pierces, de settes inn etter at piercingnålen har gått igjennom. Slik ser det ut:

Jeg skal ikke lyve, det gjør vondt idet piercingen skjer, men det er en interessant smerte, og jeg liker den. Det er en smerte som skjerper hodet. Og så er den fullstendig borte så fort krokene er inne. En merkelig følelse!

Etter piercingen trasker man ut på gulvet med kroker dinglende i huden. Vanligvis har man ikke et filmkamera presset opp i ansiktet.

IMG_1447

Man stiller seg klar og venter tålmodig mens krokene festes til tauene. Når alt er klart, blir man langsomt løftet til værs ved hjelp av et tau som en i crewet står og trekker i.

IMG_1421

Jeg valgte denne gangen å gå opp med bind for øynene, for å skjerpe konsentrasjonen og høyne følelsen av ro.

IMG_1423

IMG_1580

IMG_1422

Litt desorientert ble jeg også – jeg var for eksempel ikke sikker på hvor høyt over gulvet jeg var, og da jeg ble dyttet slik at jeg begynte å spinne, var det nesten litt vanskelig å avgjøre hva som var opp og hva som var ned. En helt unik følelse!

Men det var også utrolig fint å få av bindet for øynene. Sansene blir gjerne litt skjerpet når man er i suspension, og det var nærmest berusende å plutselig se utover rommet – fra luften. Det var som om alle farger var litt klarere.

IMG_1582

I begynnelsen av en suspension kjenner jeg gjerne på et stort alvor. Men så kicker virkelig endorfinene inn, og etter hvert kjennes det direkte gøy å være i luften. Og det blir fristende å leke seg med litt ulike stillinger (hvis man er i en positur som ikke er helt fiksert).

Det ser kanskje litt brutalt ut å svinge frem og tilbake i kroker, og mange lurer på om ikke det gjør mer vondt enn å bare henge stille. Det enkle svaret er nei – tvert om. Det er langt mer behagelig å være i bevegelse. Alt kjennes friere og lettere. Ja, kroppen kjennes faktisk lett i suspension, enda tyngdekraften vel aldri kjennes mer konkret enn når man holdes i luften etter sin egen hud.

IMG_1553

Og gjør det vondt? Det ble jeg spurt om av Dagbladets journalist mens jeg hang der oppe. Litt stressende å svare på spørsmål i en sådan stund, men svaret jeg ga ham var nei, og det var sant. For da han spurte meg, hadde det sluttet å gjøre vondt. Jeg kjente masse, men det var ikke smerte. Eller – jeg tror det var smerte, men jeg gjenkjente det ikke som smerte. Den beste måten å beskrive det på – og det finnes egentlig ingen god måte, for dette må først og fremst oppleves – er at det er INTENST. Og det gir ro. Jeg er ikke noen andre steder enn akkurat DER. Det finnes bare et NÅ. Jeg tenker ikke på noe spesielt, jeg bare ER. En suspension krever hele meg, med hud og … ikke akkurat hår, men sinn.

IMG_1572

Jeg er en person som lever mye i hodet. I suspension tvinges jeg ut av hodet. Det er en inn-i-kroppen-opplevelse. Men gjennom den intenst kroppslige opplevelsen får jeg også en helt uforlignelig følelse av sinnsro. Så jeg er visst i hodet også. Samtidig som jeg er i kroppen. Kropp og sinn blir ett. Litt yogaaktig, altså.

IMG_1583

Jeg tror jeg ble hengende i cirka tyve minutter denne gangen, det var i alle fall det jeg fikk høre etterpå. Helst ville jeg ha blitt værende lenger, men jeg ble etter hvert iskald på hendene, faktisk litt nummen, noe som visstnok kan skje når man har kroker i armene. Så da var det best å komme ned.

Det er én ting ved body suspension som jeg overhodet ikke liker, og det er å bli satt ned på bakken. Øyeblikket da draget i krokene slipper. Det søkket. Det er utrolig ubehagelig, og man føler at man veier flere tonn, eller at kroppen blir sugd så til de grader ned mot bakken at det nesten er som om den blir presset sammen. Faktisk kjennes det som om noe ikke stemmer, som om tyngdekraften er feil, for sterk. Det er som om kroppen ikke er i sitt rette element lenger. Heldigvis går følelsen relativt raskt over.

Etter endt suspension er det tid for såkalt aftercare. Krokene fjernes, sårene renses, man blir massert der krokene har sittet – for å fjerne luft under huden! – og man får på plaster. Som regel har man ikke blødd så altfor mye. (Huden leges dessuten fort – jeg dro på Krav Maga-trening allerede to dager etter, og det gikk utmerket)

IMG_1450

IMG_1554

Jeg blir gjerne veldig sprudlende når jeg er ferdig med å henge. Tvers igjennom glad. Og HØY. Nesten fjollete.

IMG_1458

Det er ganske vanlig at en slik følelse varer resten av dagen. Men så daler man jo ned på jorden etter hvert. Mandag formiddag fikk jeg akutt endorfinfall og følte meg nesten litt tom. Heldigvis balanserer sånne berg-og-dalbane-følelser seg ut etter ikke altfor lenge.

Men – jeg meldte meg selvsagt sporenstreks på til ny suspension. Da håper jeg å gjennomføre Scorpion!

Advertisements

2 thoughts on “Body suspension – minutt for minutt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s