Ti kroker og TV

Morgenen våren ble satt på vent og hele Oslo gikk i stå på grunn av kraftig snøvær, var dagen jeg skulle gjøre min debut i God Morgen Norge. Mot alle odds kom jeg meg frem i snøkaoset, det samme gjorde Håvve Fjell fra Wings of Desire, for vi var der for å snakke om body suspension. Et tema jeg kjenner meg ganske sikker på at ikke har vært tatt opp i God Morgen Norge før!

IMG_2390

Utgangspunktet var Slipp Hold, men aller mest var dette et innslag om hva body suspension er. Mandag morgen ble det laget en reportasje fra Blitz, der Wings of Desire arrangerte en suspension for meg. I går ble reportasjen vist på God Morgen Norge, og så ble det litt prat live i studio etterpå. Dessverre må man være abonnent på Sumo for å få sett innslaget (jeg opprettet et ukesabonnement for å få sett innslaget), men om man er det, kan man altså gå inn her og kikke. Nedenfor teksten her har jeg dessuten lagt en remse med screenshots.

For meg var opplevelsen på mandag min femte suspension i rekken. Denne gangen valgte jeg å gjøre en såkalt Lotus.

IMG_2259

Dette er jo ikke lotus bokstavelig talt, snarere skredderstilling. Eller Sukhasana, for å ty til sanskrit. En annen gang vil jeg nok prøve full lotus! Og jeg gleder meg allerede, for denne måten å henge på ga mersmak. Dette er andre gang jeg henger i en sittende stilling, og det kan kjennes som om jeg liker det bedre. Da slipper jeg å kjempe med meg selv for å gi slipp på gulvet, slik jeg gjør når jeg går opp fra stående.

Jeg har tidligere sagt at jeg hver suspension jeg har gjort har vært bedre enn den forrige. Det later til å fortsette sånn! Dette var den fineste suspension-opplevelsen så langt, og det føles litt som om jeg stadig trenger dypere ned i hva dette handler om for meg. Da jeg hang for første gang i januar 2014, var det fantastisk (en førstegangsopplevelse har jo noe eget ved seg), men i etterkant kjennes det som om jeg skrapte i overflaten, og nå, et drøyt år senere, har mange flere lag blitt avdekket. Jeg kjenner meg sikker på at det er flere oppdagelser i vente.

Den største endringen som har skjedd langt, tror jeg har å gjøre med en slags forståelse for flere nyanser av smerte. Jeg merker at jeg har vanskelig for å sette ord på det, og når noen spør meg om det gjør vondt, slik som på programmet i går, så har jeg det med å svare på en måte som egentlig er kraftig forenklet. Jeg har gjerne ikke mye tid til å forklare, og så sier jeg at det ikke gjør så vondt som det ser ut til. Og det er jo til dels sant, av og til helt sant, i alle fall for min del. Jeg opplever virkelig øyeblikk eller lange stunder hvor jeg kjenner etter, leter etter smerten, uten å finne den.

MEN: Det er jo ikke hele bildet. Kanskje det til og med er et skjevt bilde. Kanskje det er noe jeg sier for å berolige folk? Folk trenger mye beroligelse. Det kjennes enklere å si at «nei, det gjør ikke så vondt» enn å forklare hvor rolig jeg blir av smerte. Når jeg ofte ikke kjenner smerten, så har det nok mest å gjøre med at jeg har funnet en måte å ta den imot på, enten jeg går inn i den eller lar den passere forbi meg. Den skremmer meg ikke slik den en gang gjorde.

Jeg husker i sommer da jeg skulle gjøre min første Cannonball. Det første dragene i krokene i knærne gjorde overraskende vondt, det ga meg panikk et lite øyeblikk, og jeg ba om å få krokene ut, slik at jeg kunne gjøre en enkel Suicide suspension i stedet. Heldigvis ble jeg overtalt til å gjennomføre, og jeg fant roen fort da jeg først kom opp. Men jeg husket på den opplevelsen da jeg kjente det første draget i krokene i bena nå på mandag. Den samme raske smerten kom, men det gjorde ikke panikken. Tvert om! Jeg ble enda roligere. For nå gir smerten beskjed om noe annet enn at jeg er i fare. Den sier: «Nå skal du være her.»

På reportasjen hører man meg si at «etter piercingene er det verste over». Jeg har tenkt litt på det i etterkant. Er det egentlig sånn det føles? Det er jo dette som er «vondest», men jeg har innsett at det er nettopp det som gjør det så fint. De første par gangene jeg opplevde å bli piercet, kjentes det i noen sekunder som om det skjedde noe jeg måtte forsvare meg mot, som om kroppen ble utsatt for angrep. Det var en superrask følelse, og like etterpå var jeg lettet og glad, men jeg måtte altså innom fryktreaksjonen, den følelsen hvor alt stivner litt. Nå er det annerledes. Jeg føler meg trygg.

På mandag skulle jeg ha ti kroker i kroppen, tre i hvert ben og fire i ryggen, og de skulle settes inn tre og tre av gangen, pluss en fjerde gang med en enkeltkrok. Men det var ingen følelse av å bli angrepet fire ganger, slik det sikkert ville kjentes som i januar i fjor. Og det var ikke som i februar i år, da jeg bare kjente på et fravær av frykt og en slags skjerpethet. I stedet skjedde det et markant skifte i hodet med det samme første piercing ble satt. Det var som et trylleslag, det var som om en bryter ble slått av. All uro og flimring forsvant fra hodet, og det kjentes som en gave å få være helt stille og alvorlig og la ting skje.

Dette er det vanskelig å forklare. Og det er vanskelig å forklare følelsen av å henge i tomrommet og føle at man møter noe som er større enn en selv. Sånn var det denne gangen. Det ble nesten en slags følelse av ydmykhet. Og etter hvert ble jeg så rolig at jeg følte at jeg sovnet. Pulsen gikk ned, og jeg registrerte at det ble pratet i rommet, men jeg både hørte hva de sa og hørte det ikke. Det var som å sveve like under overflaten.

IMG_2261

Vanligvis liker jeg å være i bevegelse mens jeg henger, men denne gangen ble jeg hengende ganske stille en lang stund, og det var da jeg fikk sovefølelsen. Men så fikk jeg ny fart, og da ble jeg rykket ut av det, det var som å bråvåkne. Jeg husker ikke helt hva jeg sa, men må ha sagt at det var for mye. Jeg kjente at jeg måtte henge i ro, og det med det samme. Så jeg ble bremset og holdt i hånden. Da ble jeg helt rolig igjen. Jeg husker ikke hvor lenge jeg hang etter det, men i ettertid har jeg tenkt på at opplevelsen av ro kanskje ble enda dypere fordi jeg fikk kjenne kontrasten. Selv om den umiddelbare uroen var ubehagelig, var den følgende overgangen til ro så brå at det kjentes berusende. Det var som et stup fra stor høyde – ned i noe rolig. Og da var det utrolig stille der nede.

En annen interessant ting ved mandagens suspension var at smerten ikke trakk seg vekk på samme måte som den har gjort tidligere. Den var der store deler av tiden, og av og til kom den til og med i litt sterkere bølger, men jeg tror det var nettopp det som gjorde at jeg kunne oppnå en så stor ro. Når man mediterer, bruker man av og til et mantra for å holde konsentrasjonen, eller kanskje man bruker pusten som forankring – her var det smerten som ble mantraet eller forankringen. Smerten var ikke sterk, men den var klart til stede, og den gjorde at jeg kunne være på ett sted – i ro.

IMG_2260

Men det er jo altså grenser for hvor lenge en urolig sjel som jeg klarer å være i ro. Etter hvert begynte jeg å tenke på at nå begynte vel folkene fra God Morgen Norge å få lyst til å komme seg videre. Så da fikk jeg dårlig samvittighet og følte at jeg ikke at jeg kunne henge der mer. Det fikk jo være måte på å bruke opp tiden til andre, tenkte jeg. Det har jeg faktisk tenkt andre ganger også, at nå henger jeg her og tar opp plass og tid. Neste prosjekt får være at jeg prøver å legge fra meg den følelsen og heller tillate meg å være i øyeblikket og la det vare.

Screen Shot 2015-03-26 at 13.57.37

Screen Shot 2015-03-26 at 14.38.36

Screen Shot 2015-03-26 at 14.29.20

Screen Shot 2015-03-26 at 14.29.46

Screen Shot 2015-03-26 at 14.30.06

Screen Shot 2015-03-26 at 13.52.43

Screen Shot 2015-03-26 at 14.30.21

Screen Shot 2015-03-26 at 14.26.59

Screen Shot 2015-03-26 at 14.30.49

Screen Shot 2015-03-26 at 14.39.06

Screen Shot 2015-03-26 at 14.39.54

Screen Shot 2015-03-26 at 14.41.19

Screen Shot 2015-03-26 at 14.39.22

Screen Shot 2015-03-26 at 14.40.41

Screen Shot 2015-03-26 at 14.41.40

Screen Shot 2015-03-26 at 14.40.58

Screen Shot 2015-03-26 at 14.42.05

Screen Shot 2015-03-26 at 14.42.53

Screen Shot 2015-03-26 at 14.43.25

Screen Shot 2015-03-26 at 14.43.43

Screen Shot 2015-03-26 at 14.44.37

Screen Shot 2015-03-26 at 14.46.08

Screen Shot 2015-03-26 at 14.46.27

Screen Shot 2015-03-26 at 14.46.44

Screen Shot 2015-03-26 at 14.48.43

Screen Shot 2015-03-26 at 14.45.53

Screen Shot 2015-03-26 at 14.48.03

Screen Shot 2015-03-26 at 14.47.23

Screen Shot 2015-03-26 at 14.44.11

Advertisements

3 thoughts on “Ti kroker og TV

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s