Anmeldelse: Kina Town

LAVMÆLT OPPVEKSTSKILDRING

Antydningens kunst dyrkes i denne historien om et barns møte med en litt for voksen verden

Kina Town
Jens K. Styve og Øyvind Lauvdahl
Jippi Forlag

CoverKinaTownWeb

Kina Town forteller historien om skilsmissebarnet Thomas, som er den eneste som blir igjen hjemme mens alle kameratene drar på sommerferie. Han fordriver tiden med å sparke ball mot veggen, kaste frisbee med seg selv, kikke på maur i forstørrelsesglass, pante flasker og kjøpe snop. Men det som ligger an til en monoton sommer, endrer seg da han tar frem forstørrelsesglasset for å leke detektiv i nabolaget. Han får nemlig et reelt oppdrag. En far i nabolaget vil at Thomas skal følge med på kona hans mens han er borte.

Utstyrt med engangskamera setter Thomas i gang overvåkningen. Etter kort tid tropper en fremmed mann opp hos nabokona, og fra andre etasje får Thomas knipset bilder av soveromsaktivitetene i det andre huset.

Thomas reagerer åpenbart på det han ser, men det vises ikke ved hjelp av store fakter, gisping eller oppsperrede øyne. I stedet står han stille og se rett fremfor seg. I neste rute ser han litt ned. Tredje rute er tom. En påfølgende nattescene viser flere bilder der han ligger i sengen – først på ryggen, så på siden, så med utstrakt arm, så ser vi ham i silhuett bakfra mens han ser på et familiebilde med mor, far og barn, så kommer et nærbilde av ansiktet hans – før en måne i en tom rute viser at han endelig sovner. Et vell av små detaljer formidles i slike stille scener. Nattescenen viser at Thomas’ tilværelse som skilsmissebarn ikke bare er enkel, og det antydes også at han tenker over hva hans oppdagelse om nabokona vil bety for datteren i den familien.

At moren til Thomas ikke bare har det lett, antydes også. Aller sterkest er kanskje en middagsscene der Thomas ber om å få gå fra bordet og vi ser moren sitte igjen på et tomt kjøkken og se ut av vinduet. En scene der mor og sønn ser på tv i hver sin ende av en treseters sofa, med et gapende tomrom i midten, er også virkningsfull.

Kina Town er en tegneserie med et klart filmatisk preg. Det finnes flere helsider med panoramautsikt, der landskapet strekker seg ut over alle rutene, mens det andre steder vises nær identiske bildeutsnitt i flere ruter, kun med minimale forandringer idet ”kameraet” zoomer inn. Stillbilder finnes det mange av. Slike bilder, samt innslag der vi for eksempel følger en frisbees glideflukt over flere ruter, gir luft og rom til historien. Mengden av ”tomme” hendelser er dessuten med på å skape et inntrykk av sommerdagene til en gutt som er alene hjemme. Ekstra fin er scenen der Thomas sparker ball mot veggen over tre sider. Et bilde der en fotball ligger forlatt på bakken, gjentas to steder – men siste gang har bakken mørknet. Det er kveld.

Dialogen er redusert til et minimum. I partiene hvor det er dialog, handler det gjerne om hverdagslige ting, som å gå ut med søppel, si hadet, lese ut et kapittel før leggetid –ting som egentlig ikke gir fremdrift, men som likevel har sin effekt, siden de lange, dialogløse partiene der det meste av dramatikken faktisk finner sted, blir desto mer mettede.

Tegningene er enkle og stiliserte, med rene, rette linjer, store flater og utstrakt bruk av svart, med sterke lysinnslag som står i kontrast til alt det mørke. Dette gir tidvis et slags film noir-preg, som står godt til historiens detektivmotiv. Personene er tegnet med ovaler til øyne, uten pupiller, og noen ganger ingen ansiktstrekk i det hele tatt. De har ingen store utslag verken når det gjelder ansiktsuttrykk eller bevegelsesmønster. Her, som i historiefortellingen, dyrkes underdrivelsen fremfor overdrivelsen.

Kina Town en historie om en voksen som gjør et ganske stort overtramp i livet til et altfor ungt menneske, men i avslutningen blir det klart at Thomas vet å sette grenser rundt sitt eget barndomsliv. Og det er ikke en trist historie om en ensom gutt. Det stedet i tegneserien som aller finest illustrerer livsgnisten hans, er scenen der han står (dyster?) i regnet og venter på en buss. Plutselig zoomer bildet inn på en padde på asfalten. I neste bilde smiler Thomas svakt under paraplyen.

Screen-Shot-2015-03-11-at-13.25.13

Stillhetene, antydningene og det sterkt stemningsfulle er med på å gjøre Kina Town til en spennende og nysgjerrighetsskapende tegneserie, som gjerne kan leses mange ganger.

Anmeldelsen sto på trykk i Numer 103.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s