Fri meg fra detox-disiplene!

Nå er det over et helt år siden jeg sist irriterte meg over yogafolkets tro på fenomenet detox! På tide å irritere seg litt igjen. Troen på detox er nemlig en seiglivet myte.

Forleden dag tillot jeg meg å legge igjen en kommentar på Facebook-siden til yogalærer Kino MacGregor, på en oppdatering der hun hevdet at Kapotasana var en rensende stilling. «It literally cleans your body from the inside out», sto det.

Sukk.

Ai ai ai, som det detoxes her. Giftstoffene formelig fordamper ut av kroppen!
Ai ai ai, som det detoxes her. Giftstoffene formelig fordamper!

I tillegg oppfordret hun til «renselse» ved hjelp av kostholdet.

«Clean your body by eating really healthfully and nourishing yourself today Do a juice fast if you feel you need a little extra cleanse, or just do a mini-cleanse by eliminating one type of food (like dairy, wheat or meat) from your diet for one day as an experiment.»

Sukk igjen.

Å spise sunn og næringsrik mat er selvsagt viktig for kroppens funksjoner. Å kutte ut meieriprodukter, hvete og kjøtt kan være positivt hvis man reagerer dårlig på det, og lavere meieriprodukt- og kjøttkonsum er dessuten positivt i et miljøperspektiv. Men «renser» man kroppen? Nei. Og det gjør man i alle fall ikke ved å gå på juicefaste. Man går kanskje litt ned i vekt hvis man holder på med det en stund (kun for å legge på seg igjen når man er ferdig, og i verste fall sende signaler til forbrenningen om at man må gå på sparebluss), sånn er det jo gjerne hvis man går på ekstrem lavkaloridiett, men det skjer selvfølgelig ingen «renselse». Snarere tvert om. Mer om det her:

Det er også verdt å ta med seg et utdrag fra en god og poengtert artikkel i The Guardian:

“Let’s be clear,” says Edzard Ernst, emeritus professor of complementary medicine at Exeter University, “there are two types of detox: one is respectable and the other isn’t.” The respectable one, he says, is the medical treatment of people with life-threatening drug addictions. “The other is the word being hijacked by entrepreneurs, quacks and charlatans to sell a bogus treatment that allegedly detoxifies your body of toxins you’re supposed to have accumulated.”

If toxins did build up in a way your body couldn’t excrete, he says, you’d likely be dead or in need of serious medical intervention. “The healthy body has kidneys, a liver, skin, even lungs that are detoxifying as we speak,” he says. “There is no known way – certainly not through detox treatments – to make something that works perfectly well in a healthy body work better.”

Så – tilbake til Kino MacGregor. Hun er en internasjonalt anerkjent yogalærer med stor tilhengerskare. Jeg er blant dem som har hatt god nytte av å lese hennes artikler og lære av hennes YouTube-videoer der hun instruerer detaljert og kunnskapsrikt om ashtanga. Innsatsen hennes for å spre «det glade budskap» om yoga er imponerende. Mindre imponerende er det at hun samtidig sprer vranglære om helse og kosthold. I april siden arrangerte hun og en annen yogalærer, Kerri Verna, en «yoga challenge» på Instagram som het #DetoxYoBody – det var jo vår, må vite, og da måtte man ha vårrengjøring i kroppen! Klemme på leveren, skvise nyrene, bøye og tøye så giftstoffene skulle forsvinne. Råd om bestemte matvarer som skulle «avgifte» kroppen fulgte med. Jeg har lenge fulgt deres yoga challenges, og deltok også i denne, men hektet daglig på hashtaggen #DetoxIsNotAThing, samt brukte opp hele mitt sarkastiske arsenal den måneden.

Detox-måneden april er over, men Kino MacGregor er selvsagt ikke ferdig med å detoxe! Da jeg så prekenen om «renselse» i går, ble jeg altså lei, så jeg utba meg en forklaring på hvordan «the literal cleansing» faktisk foregår. Kino MacGregor svarer sjelden på kritiske tilbakemeldinger på annet vis enn ved å legge ut selfier hvor hun tar avstand fra «the haters», men det var nok av andre yogafolk som ilte til med forsikringer om at JODA, her fjernet man «impure gasses», og lymfesystemet fikk så fart på seg at det faktisk gikk hele 15 ganger raskere! Og så var det dette overbevisende argumentet:

.. of course moving your body detoxes it.
Even the best doctors know this.
Not all healing is recorded in scientific journals.
If it were, we’d never need to further experiment would we.

Being physical is spiritual.
It’s an Easy come.
Easy Acceptance.
Uncomplicated.

Enjoy your yoga.
It’s the purest form of moving meditation to cleanse your mind, body and spirt.
Your beauty will shine through you making the world better.
Small things cause great changes.
That’s proven.

You don’t need advanced postures done correctly to prolong the beauty of this life you live.

Your intention in your movement will change the quality of everything you do.

Namaste

Denne merkelige tiraden bringer meg over på et annet aspekt som jeg ergrer meg over ved yogaverdenen – nemlig det faktum at den preges av flagrende, feelgood, fluffy selvrealiseringspjatt, gjennomsyret av pseudospiritualitet. Jeg begynner å klø under huden når jeg leser tomprat av typen «tap into your inner sanctuary and realise that everything is as it should be and that you are a goddess». Men enda verre blir det når pseudospiritualiteten kobles til forestillinger om fysisk helse, slik det ofte gjøres i detox-fantasiverdenen.

Jeg ønsker meg en klarere, redeligere, tydeligere og mer seriøs språkbruk der man skiller klart mellom hva som er spirituelt (altså knyttet til tro) og hva som er fysisk og vitenskapelig. Fri meg fra det amerikaniserte, liksom-åndelige, selvhjelpspregede hallelujaspråket der «everything happens for a reason»! Fri meg fra de ufunderte helsepåstandene knyttet til spesifikke positurer, konspirasjonsteoriene om «Big Pharma» og troen på grønn juice som avgiftningskur! Slipp vitenskapen til i yogaverdenen, og kast New Age-språket på båten!

Detox-eliksir! Ungdomskilden! Eventuelt bare en grønn juice som smaker godt.
Detox-eliksir! Ungdomskilden! Eventuelt bare en grønn juice som smaker godt.
Advertisements

«… Slipp Hold er en utsøkt ungdomsroman..»

Nå har Slipp Hold fått sin syvende anmeldelse, og jeg er glad og overveldet. Syv anmeldelser er mer enn jeg våget å håpe på!

Siste anmeldelse i rekken sto på trykk i Vårt Land, og der kan man blant annet lese:

«Måten Sævareid skriver parallelt om suspension og det å konstant gå på tærne i et forhold er spesielt elegant. Begge tilfeller bærer grad av anspenthet, men ironisk nok er det opphenging etter huden som viser seg å være minst smertefull. Når Mari møter August som viser hele seg, er det ikke bare hun som får et mer åpent sinn. Leseren blir også påvirket, og minnet på at den perfekte overflaten som illustreres med Torger, også kan skjule flest feil. Mari står overfor et veiskille: Vil hun være perfekt eller være seg selv? Man kommer lengst med det sistnevnte, og Sævareid kunne ikke fått det bedre frem. Slipp Hold er en utsøkt ungdomsroman.»

Kan det bli bedre? Jeg er kjempetakknemlig for slike fine ord. Jeg er også glad for at Vårt Land har tatt med en fin, liten faktaboks om body suspension!

Screen Shot 2015-04-29 at 09.45.12

Som om ikke dette var nok, jeg har også fått en knakende flott bloggomtale. Den fant jeg på litteraturbloggen Julies bokbabbel. Den som vil lese teksten, kan klikke her.

Noen highlights:

Slipp hold er nydelig og intens. Dette er en het kandidat til neste års Bokbloggerpris […] Sævareid får sagt så mye med få og presise ord. Mari og resten av persongalleriet nærmest spretter frem fra sidene, og lever videre i hodet mitt selv om det begynner å bli en stund siden jeg leste siste side. Dette er en roman om å finne, eller eventuelt gjenfinne, seg selv. Dette er en roman om å bli selvstendig, bryte fri fra skadelige mønstre, og ikke minst det å tørre og slippe taket. Jeg opplever ikke så rent sjelden å lese ungdomsbøker som sender ut tvilsomme signaler til leseren, men Slipp hold er et hederlig og ytterst vellykket unntak. Hvis jeg hadde hatt barn selv, er dette en roman jeg etter hvert hadde prakket på dem. Det samme gjelder forsåvidt om jeg var lærer eller skolebibliotekar.

Det må nevnes at øvrige karakterer er like velskrevet som protagonisten selv. Vi hører om et knippe forskjellige individer, og alle blir klare og tydelige på sin egen måte. Jeg synes forfatteren fint klarer å unngå klisjéer; ingenting virker falskt eller påtvunget. Og du? Ikke la deg skremme av suspension. Sævareid skriver om det på en så vakker måte som det kan gjøres. Og suspension er dessuten ikke, slik jeg opplever det, hovedpoenget her. Det er simpelthen den veien Mari tar. Det er det hun trenger. Om det skulle være noen tvil, så sier jeg det rett ut: les denne romanen. Gjør den tilgjengelig på ungdomsskoler og videregående skoler rundt omkring. Jeg anbefaler den varmt.

Oi, nå siterte jeg nesten en fjerdedel av teksten! Men jeg ble altså ordentlig glad. Det er så fint å bli lest av noen som klarer å se forbi det potensielt skremmende ved suspension, og kikke dypere i boken.

Medlem i NBU

Siden sist har jeg blitt tatt opp som medlem i NBU. Det er jeg veldig glad for!

10985942_10153202384941125_3586230360941313165_o

Som nytt medlem har jeg blitt intervjuet på nettsiden deres. Jeg snakker blant annet om hva som fikk meg til å bli forfatter, hvorfor jeg skriver litteratur for unge mennesker, og om hvilke saker jeg er spesielt opptatt av som forfatter. Når det gjelder dette siste, sa jeg følgende:

Jeg er spesielt opptatt av at begrepet «ung voksen» skal tas i bruk. Young Adult er jo et begrep som har festet seg i den engelskspråklige verden, vi trenger det her også. Jeg har nok blitt spesielt opptatt av det i forbindelse med min siste bok, som handler om body suspension og dessuten går inn på sider ved seksualitet som nok er mer relevant for 18-åringer enn 13-åringer å lese om. Jeg er for øvrig opptatt av nettopp seksualitet, og det er nok et tema jeg vil følge videre. Det er jo ikke først i voksen alder at man får en kompleks seksualitet, det er mye å utforske litterært! Feminisme står også sentralt for meg. Ellers er jeg opptatt av subkulturer, det vil nok også sette sine spor i kommende skriving.

I tillegg forteller jeg om skriverienes spede begynnelse, da jeg ennå ikke visste at man måtte ha mellomrom mellom ordene. Intervjuet kan man lese her!