«… Slipp Hold er en utsøkt ungdomsroman..»

Nå har Slipp Hold fått sin syvende anmeldelse, og jeg er glad og overveldet. Syv anmeldelser er mer enn jeg våget å håpe på!

Siste anmeldelse i rekken sto på trykk i Vårt Land, og der kan man blant annet lese:

«Måten Sævareid skriver parallelt om suspension og det å konstant gå på tærne i et forhold er spesielt elegant. Begge tilfeller bærer grad av anspenthet, men ironisk nok er det opphenging etter huden som viser seg å være minst smertefull. Når Mari møter August som viser hele seg, er det ikke bare hun som får et mer åpent sinn. Leseren blir også påvirket, og minnet på at den perfekte overflaten som illustreres med Torger, også kan skjule flest feil. Mari står overfor et veiskille: Vil hun være perfekt eller være seg selv? Man kommer lengst med det sistnevnte, og Sævareid kunne ikke fått det bedre frem. Slipp Hold er en utsøkt ungdomsroman.»

Kan det bli bedre? Jeg er kjempetakknemlig for slike fine ord. Jeg er også glad for at Vårt Land har tatt med en fin, liten faktaboks om body suspension!

Screen Shot 2015-04-29 at 09.45.12

Som om ikke dette var nok, jeg har også fått en knakende flott bloggomtale. Den fant jeg på litteraturbloggen Julies bokbabbel. Den som vil lese teksten, kan klikke her.

Noen highlights:

Slipp hold er nydelig og intens. Dette er en het kandidat til neste års Bokbloggerpris […] Sævareid får sagt så mye med få og presise ord. Mari og resten av persongalleriet nærmest spretter frem fra sidene, og lever videre i hodet mitt selv om det begynner å bli en stund siden jeg leste siste side. Dette er en roman om å finne, eller eventuelt gjenfinne, seg selv. Dette er en roman om å bli selvstendig, bryte fri fra skadelige mønstre, og ikke minst det å tørre og slippe taket. Jeg opplever ikke så rent sjelden å lese ungdomsbøker som sender ut tvilsomme signaler til leseren, men Slipp hold er et hederlig og ytterst vellykket unntak. Hvis jeg hadde hatt barn selv, er dette en roman jeg etter hvert hadde prakket på dem. Det samme gjelder forsåvidt om jeg var lærer eller skolebibliotekar.

Det må nevnes at øvrige karakterer er like velskrevet som protagonisten selv. Vi hører om et knippe forskjellige individer, og alle blir klare og tydelige på sin egen måte. Jeg synes forfatteren fint klarer å unngå klisjéer; ingenting virker falskt eller påtvunget. Og du? Ikke la deg skremme av suspension. Sævareid skriver om det på en så vakker måte som det kan gjøres. Og suspension er dessuten ikke, slik jeg opplever det, hovedpoenget her. Det er simpelthen den veien Mari tar. Det er det hun trenger. Om det skulle være noen tvil, så sier jeg det rett ut: les denne romanen. Gjør den tilgjengelig på ungdomsskoler og videregående skoler rundt omkring. Jeg anbefaler den varmt.

Oi, nå siterte jeg nesten en fjerdedel av teksten! Men jeg ble altså ordentlig glad. Det er så fint å bli lest av noen som klarer å se forbi det potensielt skremmende ved suspension, og kikke dypere i boken.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s