… jeg tror jeg faktisk blir bittelitt modigere av å lese [bøkene til Sævareid]….

I dag kom jeg over en fersk bloggomtale av Slagside, og det var hyggelig lesning! Det er bibliotekar Bjørn Veen som har skrevet teksten, og den kan leses her.

Det er mange interessante refleksjoner i teksten. Det er skrevet innsiktsfullt om aggresjon og sinne, det å nekte å bøye seg, det å unngå offerrollen for alt i verden. Denne leseren har fått med seg mye av det jeg ønsket å vise ved hovedpersonen min. Og spesielt godt liker jeg konklusjonen – der det antydes at hun er en upålitelig forteller!

Dette er en bok for deg som likte #Alfahann og vil prøve deg på en mer voksen bok. Den har noe av det samme mørket i hovedpersonen, den samme åpne slutten og mange av de samme tankene. Jeg liker så godt de folka Sævareid skriver om, Vilde, Fiona, Markus, det er disse som gjør boka så bra. De føles virkelige, ikke bare karakterer som eksisterer for at historien skal fortelles. Men husk, som i virkeligheten, ikke alle snakker sant. Vilde er en hovedperson du tror du kjenner, men se hva hun gjør, ikke bare hva hun sier.

(Det er Jan Tore Norengs bok som er nevnt her – jeg anbefaler å sjekke den ut! )

Jeg tar med enda en bibliotekaromtale – i dette tilfellet en forhåndsomtale. Marte Storbråten Ytterbøe skrev for en tid tilbake denne teksten om hvilke bøker hun gledet seg til i høst.

Heidi Sævareid er en markant og original stemme innenfor ungdomslitteraturen i Norge. Romanene hennes fungerer like godt for voksne som for ungdom, og jeg synes hun skriver modig og presist. Dette er kanskje ikke bøker som når ut til massene, men de bør definitivt leses av flere. Sævareid er av den typen forfattere som gjør grundig research, og det merkes. I hennes forrige roman, Slipp Hold, skrev hun om suspension og ble selv hekta på å henge i kroker etter huden. Jepp, du leste riktig. Denne gangen har hun bodd i England og trent Krav Maga, og Slagside skal handle om en ung jente som flytter til Bristol og trener nettopp denne brutale kampsporten. Bøkene til Sævareid handler ofte om det å våge og å utfordre seg selv. Og jeg tror jeg faktisk blir bittelitt modigere av å lese dem.

Jeg håper hun vil sitte igjen med det inntrykket også når Slagside er lest!

 

2948-20160918181910000000000

 

 

 

 

Reklamer

Yogahund

Nå er det over et år siden jeg sist skrev noe om yoga på denne bloggen! Delvis fordi jeg har hatt et travlere år enn noen sinne, delvis fordi jeg har «glemt» å blogge i det hele tatt, og delvis fordi jeg har brukt litt mer tid på kampsport og løping enn yoga. Og delvis fordi det har vært et år hvor jeg har mistet litt av den vante gnisten for yoga.

Men yogaen har selvsagt pågått jevnt og trutt likevel – for som det heter på Instagram: #yogaeverydamnday. Og nå har jeg begynt å få gnisten tilbake. Kanskje fordi jeg har begynt å undervise igjen. Forrige uke startet jeg opp min første yogaklasse her i Bristol. I den forbindelse har jeg opprettet en engelsk yoganettside. Den heter Sólir Yoga – kikk gjerne innom! Foreløpig er det ikke så mye innhold på den, men det kommer. Heretter kommer jeg til å skrive om yoga på den nye bloggen, og ikke her.

Mens jeg satt og fiklet med blogg, tok jeg et overblikk over herværende blogg også, og jeg oppdaget at jeg har opprettet en kategori som jeg knapt nok har brukt. Nemlig kategorien HUNDER! Og det er en skandale at den nesten ligger brakk. De fleste som kjenner meg, vet at jeg ikke akkurat har lite å si om hunder. Så derfor synes jeg at dette innlegget fortjener å havne i hundekategorien. OG i yogakategorien, sånn for å ta en liten avrunding.

Det har seg slik at jeg deler leilighet med en som har hund. Snakker om bonus! Hunden heter Dottie, er en blanding av alt, har pussige ører og rare labber som er formet som rokokkostolbein, og nyser når hun er ivrig. Og hun er veldig interessert i yoga. Når jeg ruller ut matten, henter hun alle lekene sine og legger dem oppå meg eller matten, dytter eselbamsen sin i ansiktet på meg mens jeg står på hodet, eller setter seg rett ned foran kamera når jeg prøver å filme en yogasekvens. Dottie er min nye treningspartner!

Og det blir altså hun som får lov til å runde av yogaskrivingen på denne bloggen.

 

 

«Slagside» på NORLA-liste

Plutselig gikk det opp for meg at jeg har glemt å dele den gledelige nyheten jeg fikk for et par uker siden – nemlig at Slagside er blant NORLAs utvalgte bøker for høsten 2016.

Det er jo en gledelig nyhet når man bor i England og stadig blir spurt om ikke boken snart kommer på engelsk. Eller – de spørsmålene som går mest igjen er «Gir du ut boken på norsk?» (sagt i en overrasket tone), » Har du tenkt å utgi boken på engelsk?» og «Kan du ikke oversette den selv?» Briter tror gjerne at all litteratur i verden finnes på engelsk, og de vet liksom ikke helt hvordan de skal forholde seg til at en bok ikke foreligger på deres språk. De færreste har noen begreper om rettigheter og bokmesser og agenter og forlag. Så dette har jeg fått rutine på å forklare. Nå krysser jeg selvsagt fingrene for at det skal føre frem å være på NORLAs liste, selv om jeg jo vet – i motsetning til mine engelske venner – at det er mye som skal klaffe.

Uansett er det hyggelig å ha blitt plukket ut!

Slagside har fått den engelske tittelen Lopsided, og presenteres slik på NORLAs sider:

Heidi Sævareid

Lopsided
Slagside

What do you do if you want to escape from yourself?

I’m someone who can never find the right words, I’m someone who freezes, I’m someone who feels rage on the point of bursting out but never does anything, just freezes or leaves, I just do a bunk, I’m so angry, I’m such a coward – so much so that I really deserve to have to suffer for it.

Vilde moves to Bristol to take a year off after high school. She leaves behind everything she has in Norway – including her boyfriend Markus. In Bristol she is drawn into the environment of the brutal martial art Krav Maga, and meets the strange, manipulative Fiona. This acquaintanceship comes to have fateful consequences, leading Vilde into a corner from which she cannot extricate herself.

An extremely sharp and well-written novel about trying to live with oneself and all one’s lopsidedness.

Et lite utdrag fra Fædrelandsvennens anmeldelse har også fått være med:

‘It is while expounding the relational that Heidi Sævareid displays her strength. She observes human interactions with a sharp eye. Anger and despair, anxiety and mania shines brightly from the dark text. Everything is aflame then.’

2948-20160918181910000000000