«…fantastiske psykologiske portretter, karakterer med virkelig dybde og stor troverdighet…»

Innimellom er det på bokblogger at man finner de fineste lesningene. For ikke lenge siden oppdaget jeg denne hyggelige lesningen av Slagside på bloggen Bokvrimmel.

Ikke bare er den full av rosende utsagn som dette:

Heidi Sævareid har igjen skrevet en glimrende ungdomsroman med mening og substans. Den er klisjéfri, sterk og mørk, med gjenomarbeidede og flotte psykologiske portretter, og en handling plassert i et fascinerende og interessant miljø.

Hun skaper fantastiske psykologiske portretter, karakterer med virkelig dybde og stor troverdighet.

Den preges også av en grunnleggende interesse for det jeg anser som hovedkonflikten i boken. Jeg får nesten lyst til å sitere analysen i sin helhet, men her er i alle fall konklusjonen:

«Slagside» er en mørk, suggererende bok om et menneske som befinner seg i en dyp psykologisk krise, som forsøker å komme unna smerten og mørket, men som erfarer at man ikke kan flykte fra seg selv. Noen ganger er det man bevisst flykter fra, det man underbevisst trekkes mot. Slik Vilde trekkes mot Fiona, som trigger det Vilde forsøker å undertrykke, som holder sårene åpne…

Boka oppleves nesten som en demonisk dans, der psyke møter psyke, og sammen agerer og reagerer, tiltrekker og frastøter, presser og presser i mot i et stadig raskerer tempo, og i stadig trangere rom. Mot en kant, som ingen ser, før det kanskje er for sent…

Takk til Bokvrimmel!

2948-20160918181910000000000
Boken.
Reklamer

Tre bøker, tre Brage-nominasjoner

Alle gode ting er tre, ikke sant? Nå er jeg nominert til Brageprisen for tredje gang – denne gangen for Slagside. Jeg er kjempeglad og stolt, og litt redd for at folk er lei av meg nå.

Det hele avgjøres i slutten av november, og som det heter: Bare det å ha blitt nominert er ære nok i massevis!

Her er juryens begrunnelse:

Heidi Sævareid har vært nominert til Brageprisen to ganger før, for Spranget (2013) og Slipp Hold (2015). I hennes tredje og hittil beste ungdomsroman møter vi Vilde, en forteller med slagside, som har reist til Bristol for å ta et friår etter videregående. Med på lasset følger dårlig samvittighet etter et tidligere forhold, som endte stygt. For å lette på trykket, trener Vilde den aggressive selvforsvarsformen Krav Maga. Men da den mystiske og innpåslitne Fiona dukker opp og søker hennes vennskap, rykkes hun fullstendig ut av balanse og tvinges til å konfrontere sine indre demoner. Fortjener hun egentlig å ha det bra? Slagside er en stramt komponert roman om uro og lengsel, kropp og vold, ført i et usedvanlig presist og treffsikkert språk, og fortalt av en ung kvinne i fritt fall. Boka er spennende som en thriller, men spørsmålene den stiller handler dypest sett om hva det vil si å være menneske her og nå.

De andre nominerte er Ruth Lillegraven (Eg er eg er eg er), Ida Jackson  (Danielle) og Anders Kvammen (Ungdomsskolen). Gratulerer til alle tre!

Jeg feirer med høre på boksoundtracket mitt på høyt volum!

«Slagside» på NORLA-liste

Plutselig gikk det opp for meg at jeg har glemt å dele den gledelige nyheten jeg fikk for et par uker siden – nemlig at Slagside er blant NORLAs utvalgte bøker for høsten 2016.

Det er jo en gledelig nyhet når man bor i England og stadig blir spurt om ikke boken snart kommer på engelsk. Eller – de spørsmålene som går mest igjen er «Gir du ut boken på norsk?» (sagt i en overrasket tone), » Har du tenkt å utgi boken på engelsk?» og «Kan du ikke oversette den selv?» Briter tror gjerne at all litteratur i verden finnes på engelsk, og de vet liksom ikke helt hvordan de skal forholde seg til at en bok ikke foreligger på deres språk. De færreste har noen begreper om rettigheter og bokmesser og agenter og forlag. Så dette har jeg fått rutine på å forklare. Nå krysser jeg selvsagt fingrene for at det skal føre frem å være på NORLAs liste, selv om jeg jo vet – i motsetning til mine engelske venner – at det er mye som skal klaffe.

Uansett er det hyggelig å ha blitt plukket ut!

Slagside har fått den engelske tittelen Lopsided, og presenteres slik på NORLAs sider:

Heidi Sævareid

Lopsided
Slagside

What do you do if you want to escape from yourself?

I’m someone who can never find the right words, I’m someone who freezes, I’m someone who feels rage on the point of bursting out but never does anything, just freezes or leaves, I just do a bunk, I’m so angry, I’m such a coward – so much so that I really deserve to have to suffer for it.

Vilde moves to Bristol to take a year off after high school. She leaves behind everything she has in Norway – including her boyfriend Markus. In Bristol she is drawn into the environment of the brutal martial art Krav Maga, and meets the strange, manipulative Fiona. This acquaintanceship comes to have fateful consequences, leading Vilde into a corner from which she cannot extricate herself.

An extremely sharp and well-written novel about trying to live with oneself and all one’s lopsidedness.

Et lite utdrag fra Fædrelandsvennens anmeldelse har også fått være med:

‘It is while expounding the relational that Heidi Sævareid displays her strength. She observes human interactions with a sharp eye. Anger and despair, anxiety and mania shines brightly from the dark text. Everything is aflame then.’

2948-20160918181910000000000

 

 

 

 

Skoleturnédagbok

I går ble jeg snikfotografert gjennom et kafévindu på Gjøvik. To skoleungdommer oppdaget meg og vinket, og deretter hevet den ene mobilkameraet. Så vidt jeg vet, er det første gang jeg har blitt paparazzi-fotografert. Det er en milepæl.

Ungdommene hadde jeg møtt tidligere i uken – da jeg var i klassen deres og snakket om bøkene mine. Jeg har vært på turné på Gjøvik for Den Kulturelle Skolesekken (DKS), og har holdt i alt elleve foredrag for 10-klassinger – eller rettere sagt, samme foredrag elleve ganger. Skjønt – samme foredrag blir det jo ikke egentlig. Alt kommer an på klassesammensetningen, dynamikken i gruppen, hvor forberedte de er, hva slags lærer de har.

img_0149

 

Foredraget mitt handler hovedsakelig om Slipp Hold, hvor jeg bruker en scene i boken til å snakke om seksuelt samtykke. Selvsagt nevner jeg også body suspension, det er ikke til å unngå, og erfaringen hittil tyder på at dette er en effektiv måte å få elevene til å bli helt, helt oppmerksomme på. Og jeg kjenner meg rimelig trygg på at de ikke kommer til å glemme dette forfatterbesøket med det aller første.

Det er første gang jeg har vært på skoleturné med bøkene mine, og erfaringen hittil er positiv – det er morsomt å være ute og møte den oppvoksende slekt. Men jeg har også fått meg noen overraskelser. På den ene skolen, som jeg forgjeves hadde prøvde å kontakte hele morgenen, var det ingen der til å ta imot meg, alle virket ganske overrasket over at jeg var der, men etter mye om og men ble jeg skyflet inn i en brakke og fikk holdt en kortversjon av foredraget mens elevene spiste lunsj Da jeg kom ut, lå det en melding på telefonen min om at «norsklærerne hadde bestemt seg for å takke nei til foredraget». Da svarte jeg at dette var noe man gjerne burde si fra om en god stund tidligere enn samme dag – men at jeg nå likevel hadde holdt foredraget. «FLOTT :-)» svarte skolens kontaktperson.

En annen skole bestemte seg i forrige uke for å sende tiendeklassingene på et annet arrangement, og overlate niendeklassingene til meg. Hvorpå de lurte på om jeg kunne holde et litt annet foredrag, ettersom det jeg hadde planlagt var litt vel «seksualisert». De ønsket ikke å la elevene lese bokutdraget jeg hadde sendt dem to uker i forveien. Jeg forklarte at det ble litt vanskelig for meg å legge en helt ny plan kun for dem, spesielt på kort varsel, og at de nok måtte få det foredraget jeg var invitert for å holde. Dessuten understreket jeg så diplomatisk jeg kunne at jeg ikke trodde det var så fryktelig farlig å snakke med elevene om sex og samtykke. Da jeg kom til klassen, møtte jeg likevel en svært motvillig lærer som mente jeg burde ha turnert for videregående i stedet, og han svarte nei da jeg spurte om elevene på noe vis hadde blitt forberedt på foredraget. «Er du sånn sex-psykopat?» spurte en fremmelig elev på første rad.

Alle de andre foredragene har imidlertid gått riktig bra. Elevene er kloke, hyggelige og interesserte, de stiller gode spørsmål og følger med, og de kommer frem etter endt foredrag for å stille flere spørsmål. I dag møtte jeg til og med noen elever som gremmer seg over at boken jeg jobber med nå – som jeg fortalte litt om – ikke kommer ut med det første. Slikt varmer et forfatterhjerte.

Ellers har turnéuken gått med til å utforske verdensmetropolen Gjøvik.

Jeg har stått på hendene ved Mjøsa.

img_0138

Jeg har blitt grepet av trang til å bade i Mjøsa (men hadde ikke badedrakt med meg).

IMG_0171.JPG

Jeg har frekventert Gul Kaffebar og drukket fantastisk, håndbrygget kaffe fra Supreme Roastworks. Verdt Gjøvik-besøket alene. Eieren er trivelig, han hadde treffsikre anbefalinger, og jeg fikk klem da jeg forlot stedet for siste gang i går.

img_0078

Og jeg har vært midt inni et fjell og trent BJJ.

img_0085

Lokalene til Kimura Gjøvik ligger nemlig helt innerst i Gjøvik Fjellhall – ikke noe for klaustrofobiske mennesker som meg, egentlig – men hva gjør man ikke for å unngå å bli rusten mens man er på reise?

Jeg rakk å få med meg tre totimers treningsøkter – seks timer totalt. I dag er jeg litt støl og har fått meg noen nye blåmerker, og har lært mye. Det var NoGi hele uken, høyere tempo enn jeg er vant til fra Artemis BJJ hjemme i Bristol, og  veldig, veldig gøy. Dessverre var det ingen kvinner i klubben – det er synd at så mange kampsportmiljøer fortsatt er så mannsdominerte, men det er i alle fall ingen grunn til at kvinner ikke bør ta veien til Kimura Gjøvik! Trivelig klubb!

img_0088

Ellers har jeg nok ikke rukket å få med meg så veldig mange andre av Gjøviks highlights. Jeg får utforske stedet nærmere på en eventuell senere skoleturné. Neste uke går turen til Lillehammer!

img_0075

 

 

«…observerer menneskelig samspill med skarpt blikk.»

I dag fikk jeg min første anmeldelse for Slagside! Den sto på trykk i Fædrelandsvennen, og det var Torborg Igland som anmeldte. Hun trillet terningkast 5, og avslutter den fine anmeldelsen slik:

«Det er i utlegninger av det relasjonelle Heidi Sævareid viser sin styrke. Hun observerermenneskelige samspill med skarpt blikk. Da lyser raseriet og fortvilelsen, angsten og manien fra den mørke teksten. Da er det full fyr.«

Det er en god følelse å få en så positiv første lesning av boken!

skjermbilde-2016-09-20-13-48-04

Jeg har også blitt intervjuet av Fædrelandsvennen. Intervjuet ligger her, men man må være abonnent for å lese det.

Har imidlertid sakset litt fra starten av intervjuet, så kan interesserte betale seg inn bak Fædrelandsvennens mur, om de ønsker det!

 

skjermbilde-2016-09-19-14-34-33skjermbilde-2016-09-19-14-33-40

Hund (og flere) leser Slagside

Denne uken kom jeg til Norge og fikk jeg endelig holde i boken min for første gang. Alltid en milepæl!

img_7127

En av de første som inspiserte boken, var hunden Platon. Man kan ikke se det på bildet, for beina hans forsvinner i fluff, men han bladde med poten, og det må jo være et klart tegn på iver. Eventuelt lurte han på om det lå en godbit inne blant sidene.

14322271_10157352020200461_3690189363870513000_n

En annen som har rukket å sjekket ut boken, er Transebamsen. Her sitter hen ved siden av boken min og gleder seg forhåpentlig til å åpne den. (Følg Transebamsen på Instagram og les mer om sexologisk rådgiver Hanne Kro Sørborgs prosjekt I Do Diversity her).

14379815_1122850781118022_5585514193246235642_o

Krav Maga-dronning Terry Nordals respons hører også med.»Det er veldig gøy å lese en bok man føler at man har vært litt med på å inspirere!» skrev hun og postet bilde av en bokside med en beskrivelse som godt kunne ha vært hentet fra en treningsøkt med nettopp henne. Eller – hun var mye mer hensynsfull i starten da jeg var ny og redd, og det var viktig for meg!

14316849_10153758533191646_3559640119428131161_n

I går fortalte jeg om Slagside og leste høyt fra den foran en flokk tenåringer på Barnebokfestivalen. Tenåringer er et vanskelig publikum, men jeg fikk oppmerksomheten deres da jeg fortalte at jeg ved en anledning slo en innpåsliten fyr på pub. Eller – kafé, tok jeg meg selv i å sensurere det til. For tross alt – man kan ikke fortelle unge og påvirkelige tenåringer at man går på pub og drikker alkohol. Det får holde at man forteller dem om vold!

img_7194

 

Bok fra trykk!

Endelig har Slagside kommet fra trykk! Dessverre befinner den seg i Norge og jeg i Bristol, men jeg fikk dette bildet fra redaktøren min:

IMG_6832.JPG

Jeg gleder meg til jeg selv kan bla i den! Det får jeg først når jeg reiser til Norge om en drøy uke og boken lanseres.

Den som skulle være interessert (og det håper jeg jo mange er!), kan ta en liten snikktitt på boken allerede nå – jeg leste høyt fra den på Gyldendals pressekonferanse for noen uker siden, og videoen er her. Jeg dukker opp ca 37 minutter inn i klippet.

Og her er en annen liten smakebit – nemlig en håndfull bilder fra steder som omtales eller dukker opp i boken. Bristol, litt Wales, men mest Bristol.