… intens og godt skrevet ungdomsroman …

Boken min dukket opp i et hjørne av VG i dag, ledsaget av fine ord! Det er ikke en helt ny tekst, den er hentet fra denne bloggomtalen, men det er likevel veldig hyggelig at det kommer på trykk i avisen!

11651143_10152807714032330_245934511_n

En intens og godt skrevet ungdomsroman som handler om Mari, som er i et forhold hvor hun utsettes for en form for psykologisk nedbrytning fra kjæresten Torger. Så treffer hun August, en sympatisk og vennlig fyr. han introduserer Mari for suspension – som går ut på at man fester kroker i huden og så lar seg heise opp i luften ved hjelp av krokene. Ikke en hobby for massene, men Sævareid gir leseren et interessant og troverdig innblikk i miljøet.

Anbefalt i Det Nye

Da har man altså blitt en dameblad-favoritt. Ikke jeg, altså (jeg blir nok aldri it-girl, det er bare å innse). Men Slipp Hold har havnet i en anbefalt-spalte i siste nummer av Det Nye.

10632833_10155463403795092_589036509165854185_n

Jeg hadde ikke regnet med å blir anbefalt av et dameblad, men det er selvsagt både gøy og hyggelig! Kanskje ikke helt presist å si at boken handler om kjærlighetssorg – det er vel faktisk ganske lite av denslags i boken, men jeg er selvfølgelig helt enig i at man skal lese boken om man lurer på hva body suspension er! Jeg synes for øvrig at man godt kan tørre å google også …!

Har dessuten fått en sjette anmeldelse – forrige helg ble boken anmeldt i Aftenposten, av Morten Olsen Haugen. Også han er litt skeptisk til at suspension-miljøet ikke er beskrevet i kritiske ordelag! Ordene han bruker er «for velvillig introduserende». Men det er også hans eneste innvending, og han skriver blant annet:

Sævareid skriver vakkert om hvordan det nye forholdet vokser frem; de største kvalitetene i boken ligger likevel i den uroen Mari føler før og etter bruddet med Torger. Mange som har kjent ubehag i et forhold kan kjenne seg igjen i dette. Med på kjøpet får vi et fint generasjonsportrett fra kollektivene på Løkka, med kafeen Liebling, og en presis iherdighet i forsøkene på å lese mellom linjene i sosiale medier.

Og slik oppsummerer han budskapet i boken:

Ikke bruk energi på gutter som får deg til å føle deg liten og dum.

I dette innlegget må jeg vel også få med at jeg har fått en ny bloggomtale. Innlegget er skrevet på bloggen Tjuetre06.com, og boken min er omtalt som del i en 30-dagers bokutfordring der man skal omtale bøker i henhold til prinsipper som for eksempel: Den beste boken du har lest så langt i år, En bok du har lest mer enn 3 ganger, Din favorittserie, En bok som gjør deg glad, En bok som gjør deg trist… Og så videre. Min bok er omtalt som: Favoritt romantiske/kjærlighets bok.

Og det er jo gøy! Å bli lest i et romantisk lys. Bloggeren skriver dette:

Boken er satt i suspensjon-miljøet i Oslo, og handler om mye mer enn kjærlighet. Det er en bok om det å bryte grenser for å finne seg selv.

Kjærligheten er en liten del av boken, men det er skrevet på en realistisk og ærlig måte. Så selv om dette ikke er en kjærlighetroman, så er den alikevel en bok hvor det romantiske innholdet er bra skrevet, uten å overkjøre alt ennet.

Jeg skal nå begynne å kalle meg for romantisk forfatter!

Svart hekseri

Trikset er å ikke bry seg. Ikke bry seg om smerte, ikke bry seg om noe som helst.
Å ikke bry seg er det eneste trikset som gjelder. Enda de eneste omgivelsene er et bur ved siden av en hytte, omgitt av åser og trær og himmel.
Det er bare ett triks som gjelder i buret.

Slik starter Half Bad, en bok jeg har hatt gleden av å oversette. Den er første bind i Sally Greens trilogi om hekser i det moderne England. Vi befinner oss i en verden hvor det finnes to hekserfraksjoner, svarthekser og hvithekser, og de ligger i kamp med hverandre. Eller rettere sagt: Hvithekser forfølger svarthekser.

Bokens forteller, Nathan, er halvt svart, halvt hvit. Faren er verdens mest fryktede svartheks, en notorisk og kaldblodig morder. Nathan har aldri møtt ham – han lever i skjul og er ettersøkt over hele Europa. Moren var hvit, men hun begikk selvmord da Nathan var baby. Han vokser opp hos bestemoren, men hele tiden overvåkes han av Rådet for hvithekser, og stadig innskrenkes frihetene hans. Jevnlig må han møte hos Rådet og bli vurdert, og en dag får han ikke dra hjem igjen.

Jeg blir båret nedover korridorene og ut til en brosteinsbelagt gårdsplass hvor en hvit varebil står parkert med åpen bakdør. jeg blir slengt inn. Før jeg får kommet meg på bena, får jeg et kne i ryggen og håndjern rundt håndleddene. Så blir jeg slept lenger inn i varebilen, og tykke fingre setter halvbånd på meg. Jeg spytter og banner og får et hardt slag med flat hånd i bakhodet. Jeg blir svimmel Halsbåndet blir lenket fast i en ring i gulvet. Fortsatt stritter jeg imot, og sparker og banner og skriker. Men så treffer lyden meg igjen. Denne gangen kan jeg ikke beskytte ørene. Jeg skriker i vill panikk og sparker og kjemper til jeg går under i svart stillhet.

Slik begynner tilværelsen i bur. Nathan holdes i live og får undervisning og kamptrening av en brutal hvitheks med en plan. Han skal bli en perfekt soldat som etter hvert skal finne og drepe faren sin. Og Nathan vil gjerne finne faren sin – fordi han selv dør om han ikke gjør det. Om ikke faren gir ham blod og initierer ham som fullvoksen heks før han fyller sytten, er alt over for ham.

Men faren er jo ond – en morder. Er kanskje Nathan også det?

9788202434571

Jeg skal innrømme at jeg ikke er den som konsumerer mest fantasylitteratur. Det skal en del til for at det fenger meg. Kanskje fordi det gjerne oppleves litt svulstig og søkt, og mange bøker går i opptråkkede spor (alle forfattere er jo ikke Terry Pratchett eller Neil Gaiman). Slik er ikke Half Bad. Strengt tatt er det vel ikke en fantasybok heller! Men den blir gjerne assosiert med fantasy, siden den handler om hekser.

«Imagine a dark-as-hell Harry Potter», er det sagt om den. Det blir temmelig misvisende. Denne boken har lite eller ingenting til felles med Harry Potter. Men det er sant at den er dark-as-hell. Det er nok en av de mørkeste Young Adult-bøkene jeg har lest på en stund. Den er til tider svært voldelig – enkelte av torturscenene var nesten pinefulle å oversette (og verre blir det i bind 2). Antagelig blir boken ekstra opprørende fordi den oppleves som realistisk. Realistisk i den forstand at magien er begrenset til et minimum, men mest fordi boken i bunn og grunn handler om segregering, rasisme, overvåkning, forfølgelse og folkemord.

Det må forresten sies at boken også er ganske morsom! Det er ikke bare mørke og elendighet. Også har den i tillegg et kjempefint queer-motiv, noe som blir enda mer utdypet i bind 2, Half Wild. Bind 2 kommer ut i september, så det blir faktisk ikke så lenge å vente. Det er de fleste som leser Half Bad glade for.

«… en nydelig og varm bok om å gi seg over …»

Fredag ble boken min lansert, søndag hang jeg i kroker på Månefisken, og i går fikk jeg akutt endorfinfall post suspension (og sikkert også post lansering), men nå er jeg superglad igjen, for første anmeldelse av Slipp Hold er på trykk, og den er GOD! Kritiker er Torborg Igland i Fædrelandsvennen, og slik ser anmeldelsen ut.

IMG_1441

Nå feirer jeg med en ekstra kopp te her jeg sitter på kafé og jobber mot deadline.

«Spranget» sprenger landegrensene

Fundamentalism. Power. Manipulation. Love. Dance. Coming-of-age.

Dette er stikkordene som klebes på Spranget i såkalte International Youth Library. Debutromanen min er nemlig utropt som en av årets «White Raven»-bøker, og innlemmes i et digitalt bibliotek sammen med 199 andre utvalgte bøker fra rundt om i verden.

Dette står på nettsiden til IYL:

The International Youth Library is dedicated to supporting international children’s and youth literature through collection, cataloguing and outreach efforts. The Library’s mission is the preservation of cultural diversity as it is manifested in the world’s literature.

The central task of the Library is to promote global children’s and youth literature of hight aesthetic and literary calibre and of significance for cultural literacy.

Når det gjelder White Raven-bøkene, så beskrives utvelgelsen slik:

The White Raven label is given to books that deserve worldwide attention because of their universal themes and/or their exceptional and often innovative artistic and literary style and design. The titles are drawn from the books that the IYL receives as review or donation copies from publishers and organisations around the world.

Det er utrolig morsomt at boken min har blitt valgt ut etter slike kriterier, og jeg føler meg veldig beæret. Jeg har dessuten et lønnlig håp om at dette kan være med på å øke sjansene for at boken plukkes opp av en utenlandsk forlegger, men nåløyet er jo trangt, så om dettw ikke skjer, er jeg selvsagt strålende fornøyd bare med selve utnevnelsen. Og det lyder også feiende flott med «White Raven». Det høres ut som navnet på et våpenskjold!

Om Spranget skriver IYL følgende:

Though primarily known through Swedish author P. O. Enqvist’s novels, for instance, Christian fundamentalist groups are also a part of Norway’s cultural landscape, interpreting the Bible literally and making heaven a reward only for this who avoid all vice.

Janne and Anna are twins and belong to the Zion community. But while Anna finds Bible study groups and evangelical meetings fulfilling, Janne’s faith increasingly falters. At first drawn to its close communal bounds, she senses that Zion is ultimately all about control and power. Sensible Janne’s ambivalent feelings become clear as she tells the story from her perspective. Her doubts increase when she falls for Zion’s rebel, who is also of two minds about the community, but is unclear about his feelings for her.

Heidi Savareid’s critical an credible first novel received the debut prize from the Norwegian Ministry of Culture.

Fin lesning, synes jeg, og enda bedre liker jeg i grunnen stikkordene jeg nevnte ovenfor. Her er i alle fall mye av det jeg har ønsket å formidle, fanget inn. Mens det i mottagelsen i Norge ofte ble fokusert på kritikken mot karismatisk kristendom – ja, noen tolket det også som en bok som gikk i rette med selve kristendommen – ser det ut til at Spranget her forstås som en litt bredere bok om fundamentalisme og makt. Jeg er glad for å bli lest sånn, for da jeg skrev boken, håpet jeg på å skildre mekanismer som kan gjøre seg gjeldende ikke bare i kristen eller religiøs sammenheng.

Jeg har forresten visst om denne utnevnelsen en stund, men har ventet med å si noe om det til det ble offisielt. Da forlaget mitt la ut nyheten på Facebook i dag morges, hadde jeg i grunnen allerede glemt det! Så da ble jeg glad på nytt.

Nysgjerrig på Spranget? Kjøp boken her!

spranget

Høytlesning

I morgen er jeg gjest på arrangementet Lyrisk Tapas i Kristiansand. Lyrisk Tapas er et arrangement i regi av Norsk Forfattersentrum Sørlandet, der forfattere leser høyt, samtaler med en vert og svarer på spørsmål fra publikum. Tidligere gjester har vært Agnes Ravatn, Hilde Østby og Simon Stranger, for å nevne noen, og i morgen er det min tur.

unnamed

Slik lyder presentasjonen på Forfattersentrums nettsider:

Førstkommende lørdag kan Lyrisk Tapas by på nok en godbit, nemlig et spennende møte med Heidi Sævareid!

Heidi Sævareid er oversetter, kritiker og litteraturviter. Hun har tidligere arbeidet som redaktør i Cappelen Damm, og hun har også vært redaktør for Barnebokkritikk.no og arbeidet som kritiker i flere publikasjoner.

Heidi Sævareid debuterte i fjor med boken Spranget. Den ble nominert til Brageprisen, og forrige uke ble Sævareid tildelt Kulturdepartementets debutantpris! I juriens begrunnelse heter det blant annet: «Spranget er en roman med betydelige kunstneriske ambisjoner, og Sævareid innfrir på en overbevisende måte».

Spranget handler om Janne og hennes kamp for å finne sin plass i verden – i og utenfor den karismatiske menigheten hun tiltrekkes av. Sævareid tar opp store temaer som tro og tvil, personlig identitet, skam og sosial kontroll. Janne er danser, og i dansen finner hun mot og styrke til å bryte ut av miljøet. Slik sett kan romanen leses som en kunstnerroman, og tittelen kan sies å ha både en religiøs og artistisk betydning.

Husk nytt sted! Biblioteksrommet på Håndverkeren. Dørene åpnes kl. 13.30 og opplesningen starter kl. 14.00

Arrangementet er gratis.

NB! Det står feil dato på arrangementsiden. Men her kan man melde seg på på Facebook.

«Det er forfatteren selv som leser» er stikkordet for Lyrisk Tapas. Nylig har jeg oppdaget at det finnes en lydbokversjon av Spranget, på Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Så hvis man vil høre utdrag fra boken, men ikke gidder å møte opp på Lyrisk Tapas, så kan man høre utdrag her. Eller altså låne boken.

«Tankevekkjande … og trist»

Så hender det altså fortsatt at det blogges om boken min. Forleden ble Spranget omtalt på bloggen til Tryggheim skule – en videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Bibliotekar Anne har skrevet dette innlegget om boken.

«Ei tankevekkjande ungdomsbok som eg trur passar best for litt eldre ungdommar og kanskje òg for vaksne?», mener hun.

Samtidig synes hun boken er trist:

Eg tykkjer dette er ei trist forteljing, ei forteljing om kvifor ei ung jente ikkje blir verande i det kristne miljøet ho går i og i tillegg mister trua. Difor har denne boka òg noko å seia til dei som er kristne leiarar og forkynnarar rundt om i kristne forsamlingar. For det første verkar det berre som Janne har fått «ei god kjensle», og ikkje fått tak i kva det vil seia å vera ein kristen. Når då alle krava til kva ho bør gjera og ikkje gjera blir presentert for henne, forsvinn dei gode kjenslene og dermed heile trua. Det er òg eit problem om det kristne miljøet me skapar berre har plass til ein type personlegdom og blir ein stad der alle må vera heilt like. Ikkje minst trur eg det er viktig å svara seriøst på spørsmål andre måtte ha. Det er vondt å sjå at Janne får signal om at ho ikkje er god nok. Dette blir formidla som omsorg og på ein vennleg måte, men «stikka» når inn likevel. Måten dette blir gjort på, gjer at Janne blir sint, og eg forstår henne godt. Forsamlinga er i tillegg framstilt noko ekstrem med liten plass for fornuft, så eg hadde nok slutta eg òg om det var der eg hadde gått. Eg forstår altså Janne godt, samtidig som eg tykkjer det er at trist ho forkastar heile kristentrua. Og eg håpar så inderleg at me greier å formidla noko anna enn: Bli som oss eller la ver å bli kristen.

Dette er interessant, synes jeg – denne bloggeren er en av de få som har tatt fatt i det at Janne faktisk aldri går dypt inn i kristendommen – at hun blir trukket inn i en «følelse». Det er jo det som ofte er problemet med mange karismatiske menigheter – det er så lett å tro man har skjønt troen bare man tar til seg alle faktene man ser rundt seg.

Det er forståelig at en bibliotekar på en kristen skole synes det er trist at Janne forlater troen – slik det er forståelig at en ikke-religiøs kritiker ser boken som en historie om nødvendig frigjøring fra «kristendommens klør». Hvilket religiøst ståsted man selv har som leser, vil selvfølgelig farge leseopplevelsen. Som forfatter er jeg veldig glad for at boken blir lest på ulike måter og vekker reaksjoner. Jeg håper det betyr at jeg klarer å utfordre.

Jeg ble glad for teksten til skolebibliotekar Anne, for hun går ikke ut fra at Spranget er et angrep på kristendommen, slik en leser av anmeldelsen om kristendommens klør later til å tro:

Dette er den mest ensidige og subjektive anmeldelsen av en bok jeg har lest på lenge. Anmelder burde ha orientert seg litt bedre i miljøene denne boka omhandler før hun la ut dette. Hun har tydeligvis bestemt seg på forhånd for å være enig med forfatteren om hvem som er snille og slemme,

skriver den sinte leseren (og får et velformulert svar av kritiker Gro Jørstad Nilsen – klikk på anmeldelsen og scroll ned for å lese svaret!).

Bibliotekaren på Tryggheim har heldigvis skjønt at jeg ikke er ute etter å rive ned kristendommen eller skjære alle kristne over én kam. Jeg kritiserer og eksponerer én form for kristendom – ikke troen som sådan. Det er jo faktisk en viktig del av utviklingen for hovedpersonen min, Janne, å innse at det ikke nytter å hate alle kristne eller hate all kristendom. Så enkel er ikke verden.

Jeg forstår sorgen bibliotekaren gir uttrykk for. Når man har en sterk tro, når man opplever den som god og viktig og sann, så er det selvfølgelig trist å se at andre forlater den. Nå er det ikke slik at den eneste grunnen til at folk forlater kristentroen er at de har fått en negativ opplevelse i en menighet eller med kristne – for meg var det i alle fall andre grunner til at jeg sluttet å kalle meg kristen – men jeg synes det er fint at hun ikke ser boken min som et angrep, men som et utgangspunkt for konstruktiv refleksjon.

IMG_0846

Og på tampen – jeg har visst blitt omtalt på nok en blogg. Denne gangen på barne- og ungdomsbokbloggen Barnas leserom. Her lyder konklusjonen som følger:

Dette er en kjempefin bok. Den handler om vennskap, tilhørighet og forelskelse og om tro og tvil. Den handler om å ta egne valg, om å rote seg inn i et miljø som ikke er bra for deg og som du egentlig ikke passer inn i og hvor vanskelig det kan være å trekke seg ut igjen. Boka er både spennende og underholdende.

Skaff deg et eksemplar av Spranget og la deg underholde, du også!