Leo og jeg

Da ble det ikke Brageprisen i år heller! Da resultatet var et faktum, sa jeg at jeg var Brageprisens Leonardo DiCaprio, og at mitt The Revenant-øyeblikk fortsatt gjensto. Siden onsdag har jeg funnet ut at han faktisk ble nominert hele seks ganger før han fikk Oscar.

Så hvis Leo og jeg virkelig er tvillingsjeler, gjenstår det altså noen runder for meg også.

dicaprio-the-revenant-04dec15-01

 

 

Advertisements

Tre bøker, tre Brage-nominasjoner

Alle gode ting er tre, ikke sant? Nå er jeg nominert til Brageprisen for tredje gang – denne gangen for Slagside. Jeg er kjempeglad og stolt, og litt redd for at folk er lei av meg nå.

Det hele avgjøres i slutten av november, og som det heter: Bare det å ha blitt nominert er ære nok i massevis!

Her er juryens begrunnelse:

Heidi Sævareid har vært nominert til Brageprisen to ganger før, for Spranget (2013) og Slipp Hold (2015). I hennes tredje og hittil beste ungdomsroman møter vi Vilde, en forteller med slagside, som har reist til Bristol for å ta et friår etter videregående. Med på lasset følger dårlig samvittighet etter et tidligere forhold, som endte stygt. For å lette på trykket, trener Vilde den aggressive selvforsvarsformen Krav Maga. Men da den mystiske og innpåslitne Fiona dukker opp og søker hennes vennskap, rykkes hun fullstendig ut av balanse og tvinges til å konfrontere sine indre demoner. Fortjener hun egentlig å ha det bra? Slagside er en stramt komponert roman om uro og lengsel, kropp og vold, ført i et usedvanlig presist og treffsikkert språk, og fortalt av en ung kvinne i fritt fall. Boka er spennende som en thriller, men spørsmålene den stiller handler dypest sett om hva det vil si å være menneske her og nå.

De andre nominerte er Ruth Lillegraven (Eg er eg er eg er), Ida Jackson  (Danielle) og Anders Kvammen (Ungdomsskolen). Gratulerer til alle tre!

Jeg feirer med høre på boksoundtracket mitt på høyt volum!

Intervju i Fædrelandsvennen

Nå er det bare noen timer til det avgjøres hvem som får Brageprisen! En spennende dag – nesten litt for spennende! Men – jeg skal avholde meg fra å beskrive spenningen opp og ned og i mente, i stedet legger jeg ut noen klipp fra portrettintervju i Fædrelandsvennen fra for noen uker tilbake. Man må klikke på bildene for å lese!

Screen Shot 2015-12-01 at 20.51.24

Screen Shot 2015-12-01 at 20.51.36

Screen Shot 2015-12-01 at 20.52.12

Screen Shot 2015-12-01 at 20.52.29

Screen Shot 2015-12-08 at 10.53.16

Nominert til Brageprisen – igjen!

Snakk om å la bloggen ligge brakk! Det har gått over en måned siden det sist ble postet noe her – og nesten en hel måned siden en nyhet ble offentliggjort som jeg i mer aktive bloggdager ville blogget om sporenstreks og samme dag.

Altså – Brageprisen. 3. november ble årets nominerte offentliggjort på Deichmanske bibliotek i Oslo, og blant dem var jeg. På pressekonferansen var jeg ikke – jeg er jo i Bristol, men jeg fulgte ivrig med på sosiale medier for å finne ut når det hele var offentliggjort.

Jeg er nominert i kategorien for barne- og ungdomslitteratur, sammen med Kjartan Hjulstad, Ayse Koca og Torunn Lian & Øyvind Torseter. Juryens begrunnelse for at jeg er nominert, lyder slik:

Heidi Sævareid, Slipp Hold, Mangschou
I debutromanen Spranget (2013) skildret Heidi Sævareid unge Jannes smertefulle oppbrudd fra et konformt og restriktivt kristenmiljø. Også årets roman, Slipp Hold, handler om oppbrudd og nyorientering, om reglene som regulerer unge jenters sosiale og kroppslig-seksuelle utforskning i en sårbar fase. Slipp Holds heltinne er atten år gamle Mari, som bor i kollektiv, går på Foss og har vellykket kjæreste, men lengter etter «[n]oe fysisk. Noe skarpt. Noe virkelig. / Noe som krever hele meg.» (s. 74).

Sævareids Mari velger å konfrontere sine egne grenser ved å la seg henge opp i huden etter kroker, en erfaring som vil ligge utenfor de fleste leseres horisont. Men dypest sett handler det, som i Spranget, om frihet og tilhørighet. Om friheten til å sette egne grenser og bli kjent med egen lidenskap og egen kropp. Om å finne tilhørighet blant dem som ikke lar seg true av din frihet. Begge deler er verdt å kjempe for. Ingen av dem kommer uten smerte. Sævareids roman er like søkende og uredd som sin heltinne. Vi aner konturene av et unikt forfatterskap.

Er det lov å si at man er stolt over å nå ha vært nominert to ganger til Brage-prisen? For jeg er altså ganske stolt. Nå gjenstår en uke med spenning – måtte den beste vinne når prisen deles ut på Dansens Hus 8. desember!

unnamed

Brage-nominert!

Det må være en feil. Eller en ond spøk. Eller … noe. For det kan jo ikke stemme at jeg er nominert til Brageprisen?

Sånn har jeg gått rundt og tenkt i en uke. Og jeg brukte hele formiddagen på å være nervøs for at det egentlig ikke skulle være sant. Jeg gikk gjennom Slottsparken på vei til Litteraturhuset og tenkte på at det ville bli så pinlig å fortelle til familien min at det fantes noen nominasjon likevel. Vel fremme på Litteraturhuset satte jeg meg i kafeen og lurte på hva jeg skulle gjøre hvis forlaget mitt ikke dukket opp. Da fikk jeg vel bare tusle min vei?

Heldigvis har ingen bløffet meg. Jeg sitter og ser på en blomsterbukett fra forlaget, nyhetsartikler som bekrefter at det er sant, og et oversiktsheftet over de nominerte. Og så ligger jo nyheten ute på forlagets hjemmeside. Så jeg tror på det nå.

IMG_3719

I tillegg kan jeg lese juryens begrunnelse på Brageprisen.no

Begrunnelsen for at jeg ble nominert lyder slik:

Spranget er en debutroman som preges av intensitet og god kontroll over de litterære virkemidlene. Fortellingen om Janne, som er dypt knyttet til tvillingsøsteren og følger henne inn i en religiøs menighet, er sint og åpen på samme tid. Janne føler ganske snart kontrollen og overvåkningen i menigheten beklemmende. Den gjør henne rasende og provokativ.

Sævareid fanger presist inn denne konflikten i Janne, men hennes største prestasjon er hvordan hun nyanserer alt; bildet av Janne, og av miljøet rundt henne. Romanen er en nøyaktig og rammende fortelling om identitetsutvikling, kjærlighet og avhengighet. Om kampen mot mekanismer som reduserer og truer individets frihet. Slik er romanen relevant for oss alle, fordi den handler om å ha
mot til å være seg selv.

Jeg er så glad og overveldet! Og jeg er oppriktig talt ikke voldsomt opptatt av å vinne når prisen deles ut 19. november. Bare det å bli nominert er stort i seg selv! Ikke minst når jeg har selskap av så fantastisk flinke forfattere som Synne Lea (Nattevakt, Cappelen Damm) Brynjulf Jung Tjønn (Så vakker du er, Cappelen Damm) og Hakon Øvreås (Brune, Gyldendal). Jeg føler meg beæret av å være i en slik forsamling.

Jeg synes selvsagt at alle bør lese de Brage-nominerte bøkene! Når det gjelder min bok, kan man her på bloggen trykke på «Kjøp Spranget»-knappen øverst på siden (eller her), og så blir man geleidet videre.

Og til sist må jeg nevne at jeg selvsagt ikke hadde kommet hit uten den fabelaktige redaktøren min, Anne Horn. En stor takk til henne!