Nominert til Sørlandets litteraturpris!

Litt på etterskudd med bloggingen, men det går jo ikke an å bli nominert til Sørlandets Litteraturpris uten å blogge om det! For noen uker siden var jeg i Kristiansand for å delta på pressekonferanse og bokbad, samt posere på det som mest av alt ser ut som et bandbilde.

Jeg er nominert i klassen for skjønnlitteratur sammen med Gunstein Bakke (Havende, Oktober, 2016) og Jan Kristoffer Dale (Arbeidsnever, Kolon 2016), og her er en oversikt over alle de nominerte.

IMG_3028.JPG

Om Slagside sier juryen:

Sterk ungdomsroman for lesere i alle aldre. Romanen bærer en engasjerende historie om identitet på en språklig poengtert måte, i måten den rommer lys og mørke, styrke og svakhet på. Fortellingens styrke ligger i de troverdige psykologiske dykkene inn i menneskenes sinn, i kroppene de besitter og i forholdet mellom dem. 

Nå er det slik at det er leserne som bestemmer hvem som stikker av med prisen. Dette gjør man ved hjelp av stemmeskjema – som ligger her.

Noen dager før jeg reiste til Kristiansand oppdaget jeg at den framifrå bibliotekaren Caroline Louise Gabrielsen hadde videoblogget om boken min. «Den beste boken jeg har lest i 2016, uansett sjanger», sa hun, og: «Den skulle ha vunnet Brageprisen.» Er det rart jeg følte meg velkommen i Kristiansand?

Som om ikke alt dette var nok, møtte jeg mitt livs første shiba inu i Kristiansand. Den var ekstremt myk og kompakt, satt i spagaten med bakbeina og smilte lurt hele tiden. Det absolutte høydepunkt.

Advertisements

«… det er noko ved stemninga som uroar meg …»

Da har Slipp Hold blitt anmeldt i Bergens Tidende, av kritiker Sunniva Rebbestad.

(klikk på bildene for å lese teksten)

BT 1BT 2

PDF-en jeg fikk fra forlaget var kappet litt for langt oppe, så her er avsnittet som falt ut:

Under dei to seansane med såkalla «suspension» som finn stad i romanen, gir Sævareid detaljert presentasjon av menneska som er til stades, kva reglar som gjeld, utstyret som blir nytta, positurane dei hengande inntek og kva svært ulike reaksjonar på spenning og smerte dei har.

Skildringane skapar inntrykk av direkte observasjon, og språket gir ei nærmast sakleg framstilling. Likevel opplever eg desse delane som svært intense.

Hun er litt skeptisk til dette med suspension, og skriver:

Det er eit fascinerande innblikk, men det er også noko ved stemninga som uroar meg. Sjølv om «suspension» er trygt, og sjølv om deltakarane er støttande og kjærlege, ser ingen ut til å reagere på Mari sin unge alder. For meg er dette svært utfordrande å ta omsyn til. Er «suspension» verkeleg eit godt svar på den rastløysa og uvissa som Mari ber på? undrer hun. Og fortsetter: Eg skulle ønskje Sævareid med romanen gjorde meg i betre stand til å forstå denne trongen. Samstundes er dette på ingen måte hennar plikt som forfattar …

Jeg synes slike lesninger som dette er veldig interessante. Jeg har jo så langt vært ganske overrasket over mediedekningen, over hvor få som faktisk har reagert negativt eller med uro. Og det hadde jo vært kjedelig om ingen stakk seg litt på boken. Pun intended, selvsagt! Og jeg hadde nok ventet meg at noen ville stusse på at jeg skriver om suspension uten å problematisere suspension. Men det jeg nok liker aller best ved denne teksten, er at anmelderen blir stående litt rådvill, og at hun vedgår at romanen utfordrer henne. Rådvillheten kan selvsagt bety at boken ikke har en god nok retning, at jeg ikke skriver klart nok, men det kan også bety at boken «klør» litt, og det liker jeg tanken på. Og jeg liker i alle fall ingressen (som havnet utenfor screenshoten):

Heidi Sævareid vekkjer sansane, men også fordommane våre.

«… en nydelig og varm bok om å gi seg over …»

Fredag ble boken min lansert, søndag hang jeg i kroker på Månefisken, og i går fikk jeg akutt endorfinfall post suspension (og sikkert også post lansering), men nå er jeg superglad igjen, for første anmeldelse av Slipp Hold er på trykk, og den er GOD! Kritiker er Torborg Igland i Fædrelandsvennen, og slik ser anmeldelsen ut.

IMG_1441

Nå feirer jeg med en ekstra kopp te her jeg sitter på kafé og jobber mot deadline.