Yogahund

Nå er det over et år siden jeg sist skrev noe om yoga på denne bloggen! Delvis fordi jeg har hatt et travlere år enn noen sinne, delvis fordi jeg har «glemt» å blogge i det hele tatt, og delvis fordi jeg har brukt litt mer tid på kampsport og løping enn yoga. Og delvis fordi det har vært et år hvor jeg har mistet litt av den vante gnisten for yoga.

Men yogaen har selvsagt pågått jevnt og trutt likevel – for som det heter på Instagram: #yogaeverydamnday. Og nå har jeg begynt å få gnisten tilbake. Kanskje fordi jeg har begynt å undervise igjen. Forrige uke startet jeg opp min første yogaklasse her i Bristol. I den forbindelse har jeg opprettet en engelsk yoganettside. Den heter Sólir Yoga – kikk gjerne innom! Foreløpig er det ikke så mye innhold på den, men det kommer. Heretter kommer jeg til å skrive om yoga på den nye bloggen, og ikke her.

Mens jeg satt og fiklet med blogg, tok jeg et overblikk over herværende blogg også, og jeg oppdaget at jeg har opprettet en kategori som jeg knapt nok har brukt. Nemlig kategorien HUNDER! Og det er en skandale at den nesten ligger brakk. De fleste som kjenner meg, vet at jeg ikke akkurat har lite å si om hunder. Så derfor synes jeg at dette innlegget fortjener å havne i hundekategorien. OG i yogakategorien, sånn for å ta en liten avrunding.

Det har seg slik at jeg deler leilighet med en som har hund. Snakker om bonus! Hunden heter Dottie, er en blanding av alt, har pussige ører og rare labber som er formet som rokokkostolbein, og nyser når hun er ivrig. Og hun er veldig interessert i yoga. Når jeg ruller ut matten, henter hun alle lekene sine og legger dem oppå meg eller matten, dytter eselbamsen sin i ansiktet på meg mens jeg står på hodet, eller setter seg rett ned foran kamera når jeg prøver å filme en yogasekvens. Dottie er min nye treningspartner!

Og det blir altså hun som får lov til å runde av yogaskrivingen på denne bloggen.

 

 

Advertisements

Hunder – igjen

Hundeelskere! På Galleri Vulkan henger det en utstilling med hundeportretter utført med pennesplitt og lavering. Kunstner Ingunn Cecilie Nilsen har blant annet portrettert boxer, labrador, fransk bulldog, labradoodle og min faoritt – cocker spaniel. (Vel, min favoritt er springer spaniel, men springere var dessverre ikke representert. Akk.)

Skjermbilde-2014-05-28-kl.-10.45.52-AM

I dag var jeg på vernissage, og en hundeelsker som meg kunne ikke unngå å bli rørt over hvordan kunstneren har fanget inn personligheten til hver enkelt hund. Men det beste med hele arrangementet var at hunder fikk komme inn i utstillingslokalet! Jeg fikk hilst på en logrende cocker spaniel og en ellevill dvergpincher, og ble selvsagt veldig, veldig glad.

photo8photo2

photo5photo6

Vannskåler i flere størrelser sto oppmarsjert langs inngangen, så her kan man ta med seg sin firbente venn. Utstillingen åpnet i dag og henger frem til mandag 2. juni, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid!

photo11photo10

photo4photo3

photo9photo1

Upward facing dog, downward facing dog … Her mest om «facing dog».

I dag har jeg skrevet en kritikk av en billedbok jeg likte ekstra godt på grunn av de kjempefine hundebildene. Den heter Søndag og er skrevet av Kim Fupz Aakeson og Eva Eriksson, og kritikken kommmer på trykk i Numers første høstnummer.

IMG_3148IMG_3150

Jeg likte boken av andre grunner også, men det står ikke til å nekte at jeg blir helt øm inni meg når jeg ser en hund. Jeg mister tråden i samtaler hvis jeg ser en hund gå forbi. Er jeg på besøk hos noen med hund, hilser jeg først på hunden. Jeg synes ikke det gjør noe om en valp gnager på hendene mine eller ødelegger skoene mine. Kort sagt, jeg elsker hunder. Og jeg innser at jeg har vært heldig på hundefronten i sommer. Det har blitt mye hund.

Så jeg kan ikke dy meg. Her er hundebildebonanza (bær over med meg, det kunne vært verre, det kunne vært dagens outfit eller babybilder):

Først og fremst har jeg vært sammen med Platon. Det er den japanske spisshunden til min gode venninne Ida.

IMG_3152IMG_3154

IMG_3131IMG_3129

IMG_3124IMG_2945

Platon tror han eier meg, og uler av sjalusi hvis jeg klapper andre hunder eller sier at de er søte. Godt han ikke leser dette innlegget. For i går måtte han lide – da jeg hilste på en valp som var blanding av irsk setter og labrador. Den var ellevill og glatt og hadde skarpe tenner. I dag er jeg oppskrapt på hendene. Men det gjør ingen verdens ting.

IMG_3168IMG_3166

Jeg ble tygd på i dag også. Av en flatcoated retriever som egentlig er så stor at den bør ha lært å la være. Men åååå – så koselig det er!

IMG_3176IMG_3177

Det er ikke alle hunder jeg får klemt. Berner Sennen-hunden som pleier å ligge utenfor yogastudioet, for eksempel. Det hender at den vil kose, men stort sett speider den bare etter eieren. Så da får jeg nøye meg med å fotografere.

IMG_2094

Jeg er egentlig ikke spesielt sjenert for å fotografere fremmede hunder. Her er et par av hundene jeg har paparazzifotografert så langt i sommer.

IMG_2440IMG_2065IMG_3112IMG_2460

Noen hunder ber jeg pent om jeg kan få lov til å fotografere. Som denne her. Det var tross alt en engelsk springer spaniel, en slik jeg selv hadde inntil mai i år.

IMG_3111

Den møtte jeg i skogen samme dag som jeg også møtte tre andre springere – noe som kjentes som et tegn tatt i betraktning at jeg kvelden i forveien hadde fått tilbud om å kjøpe denne springervalpen.

IMG_3107

Jeg sa NESTEN ja, før jeg fant ut at hundekjøpet må vente et år. Akk, det var en hard avgjørelse. Jeg TRENGER hundekontakt. Helst hver dag.

En dag i juli i år hadde jeg en hundeopplevelse som allerede rangerer blant mine fineste hundeopplevelser. Og jeg klappet ikke hunden engang! Nei, i stedet hadde jeg øyekontakt med den. Jeg satt inne på Liebling, den satt ute – og den stirret på meg. I et kvarter. Da den fikk en stol foran seg som sperret veien for den, strakte den hals for å se mer på meg.

IMG_2906IMG_2908

Ord kan ikke beskrive hvor lykkelig jeg blir for sånt.

Enda bedre kunne det vært om hunden hadde fått lov til å komme inn på kafeen. Men akk, Liebling ligger ikke i Roma, der reglene later til å være litt annerledes enkelte steder. Denne svarte krabaten livet opp kafeen jeg var innom i juli.

IMG_2171

Jeg skjønner at Mattilsynet ville hatt sitt å si om hunder på kafé. Ååå, men likevel!

Uansett. Det har vært en fin hundesommer.