Et spark til stillesitting og kontorstoler

Til tross for at jeg er ikke er noen gamling ennå – fra tid til annen sliter jeg med isjaslignende smerter. Jobben min foregår jo ved tastaturet, og det å sitte for lenge stille kan føre til smerte selv om trener hver dag. Nå er jeg en rastløs sjel, og sitter sjelden pal lenge, for jeg finner alltid et påskudd til å reise meg (min regel i kontorlandskapet: henting av te, tur til printerrommet og visitt på det lille rommet tas ikke i samme runde) Men bruker jeg feil stol, kan jeg kjenne det veldig fort.

Kontorstoler er for eksempel skrekkelige. Mange av dem er myke, og konstruert sånn at man liksom detter litt bakover mot rygglenet og får ekstra press på korsryggen. Det samme gjelder stoler som er «formet» etter baken – altså med avrundede seter hvor den fremste kanten er høyere oppe enn området innerst ved stolryggen. Så det beste, har jeg funnet ut, er helt rette, harde stoler hvor man kan droppe rygglenet (hva er poenget med rygglene?). Aller best er det selvsagt å sitte på gulvet, men det lar seg ikke gjøre andre steder enn på hjemmekontoret.

Jeg har altså vondt nå og da. Heldigvis er det noe å gjøre med det – i alle fall kan plagen lindres.

Forleden kom jeg over en knakende fin artikkel av yogalærer David Keil, som tar for seg denne typen smerte. Jeg kom over den den på et av mine favorittnettsteder, Yoganatomy (en obligatorisk side for alle yogautøvere), og lærte mye. Der fant jeg et bilde som gir en oversikt over problemområdet ved isjiassmerter.

Oversikt over problemområdet ved isjiassmerter
Oversikt over problemområdet ved isjiassmerter

Det kan være flere årsaker til at man har slike smerter, og det finnes to grovkategorier. I det ene tilfelle sitter problemet i ryggraden, i det andre sitter det i «piriformis»-muskelen (se bilde). Sistnevnte kalles for “Piriformis Syndrome”, og jeg mistenker at jeg har et snev av det sistnevnte (heldigvis kun i perioder).

Om Piriformis Syndrome står det følgende i artikkelen:

In this syndrome, the piriformis muscle (for a variety of reasons) is so tight that it places pressure on the sciatic nerve creating, pain, tingling or numbness in the buttocks and down the back of the leg.

Ja, sånn har i alle fall jeg det i perioder. Hvis jeg må sitte på vonde stoler i åtte timer.

Men hvordan skiller man denne plagen fra den som stammer fra ryggraden? Det finnes en enkelt test. Slik beskriver Keil den:

The simple test to differentiate between sciatica coming from the spine (possibly disc compression) and the piriformis compressing the sciatic nerve is this:

Lie on your back. Lift the leg of the affected side. If the leg is able to lift higher than a foot off the ground there is a good chance that it is piriformis that is tight. If one lifts the leg and within six inches has shooting pain down the back of the leg, it’s more likely to be coming from the nerve being compressed closer to the spine.

For meg er resultatet klart, noe som ikke akkurat overrasker meg, siden jeg alltid har hatt problemer med vridningsøvelser som krever at høyresiden strekkes. Dermed er det altså tøyningsøvelser som gjelder. Alle former for forward fold er bra, både stående og sittende. Spesielt god erfaring har jeg med forward fold i one-legged pigeon pose, eka pada raja kapotasana, kombinert med en vridning av overkroppen.

Omtrent slik, men med midten av brystkassen på linje med den fremste foten:

pigeon-e1338738413918

(Jeg sitter faktisk slik i skrivende stund.)

Andre ganger sitter jeg bredbent på huk og skriver. Da får jeg også en god strekk. Sånn ser det ut:

Photo on 14.09.13 at 16.05

En spesialstilling for hjemmekontoret, dette. Eller NSFW, som den også kan kalles.

Til slutt noen øvelser som virkelig tar tak i det dype muskelvevet. Det er øvelser som forbereder en på lotusstillingen, padmasana, så her slår man flere fluer i ett smekk. Det er nemlig i liten grad knærne som avgjør om man kan gjøre lotus, det er setemusklene og hoftene det kommer an på. Her viser David Keil hvordan man går frem.

Jeg er neppe den eneste som har slike vondter innimellom, så se videoen, og prøv! Det gjør underverker!

Advertisements

Sanskrit, rough guide

Chaturanga, Kurmasana, Samastitihi, Surya Namaskara, Padahastasana, Upavistha Konasana …

Alt dette er eksempler på ord man kan møte på i yogaklassen. Helt gresk, synes mange, og spør seg om hvor nødvendig det egentlig er å bruke alle disse ordene. Hvorfor kan man ikke bare si «bro» hvis man mener bro – hvorfor må man si Urdva Dhanurasana?

Urdva Dhanurasana
Urdva Dhanurasana

Man selvsagt ikke anvende sanskrit i alle sammenhenger, og det finnes begreper man ofte oversetter – sånn som for eksempel solhilsen. Og det er jo ikke noe i veien med å si «kriger» fremfor Virabhadrasana.

Virabhadrasana A
Virabhadrasana A

Men det er et vell av positurer som ikke lar seg oversette til kjappe, enkle begreper. Ta for eksempel denne:

Triang Mukhaikapada Paschimottanasana
Triang Mukhaikapada Paschimottanasana

Plukker man fra hverandre navnet Triang Mukhaikapada Paschimottanasana, blir det slik:

tri: tre
anga: kropp, lem, del av kropp
mukha ansikt
eka: en
pada: fot
paschima: vest (refererer til baksiden av kroppen)
ut: intens
tan: strekk
asana: positur

Det er altså ganske mye greiere å bare lære seg ordet på sanskrit, i stedet for å sette sammen et begrep som kanskje ikke blir spesielt dekkende.

Jeg har ofte undret meg over motstanden enkelte har mot å bruke sanskrit. Det er jo ikke noe annerledes med sanskrit i yoga enn det er med italiensk i musikk, fransk i ballett og latin i anatomi. Alle fagspråk har sin opprinnelse et sted, og når man går i gang med å lære seg et fagfelt, bør man også ta med seg terminologien.

Fordelen ved å lære seg å forstå ordene på sanskrit, er at man da kan delta i yogaklasser hvor som helst i verden, uten å måtte ha lommeparlør klar ved siden av yogamatten. Dessuten er det lettere å huske sekvenser dersom man vet navnene på de ulike positurene.

Det er imidlertid ikke gjort i en fei å memorere ord på et fremmed språk, så derfor kan det hjelpe å lære seg hva en håndfull grunnleggende begreper betyr. Det er greit å kunne tellesystemet, å vite at «asana» betyr positur (hvilket er årsaken til at nesten alle yogabegreper ender på -asana) og man bør sette seg inn i navnene på kroppsdeler. Det er nyttig å vite at «pada» betyr fot, «hasta» hånd og «padangustha» stortå.

Dessuten bør man kunne kjenne igjen ord for generelle posisjoner. «Utthita» betyr for eksempel «strukket», og «supta» liggende. Gløgge folk vil da forstå at når Supta Padangusthasana kommer, er det den liggende versjonen av Utthita Hasta Padangusthasana.

Utthita Hasta Padangusthasana
Utthita Hasta Padangusthasana
Supta Padangusthasana
Supta Padangusthasana

Jeg kom forleden over en nettside med en oversikt over de viktigste begrepene i Ashtanga Yoga, samt en komplett gjennomgang Primary Series. Jeg har nå tenkt å bruke copy – paste, fremfor å oversette den engelske oversettelsen. Engelsk har nemlig med tiden også blitt litt av et yogaspråk – det er ofte engelsk som brukes i de tilfellene man ikke benytter sanskrit.

Asana:

An asana is a pose or posture. The names of almost all yoga poses end in «asasa».

Vinyasa:

Vinyasa refers to a series of connected movements, performed in sequence. The sequence of warm up postures, Surya Namaskara A and B, are examples of vinyasa, as are the short sequences of movements used to connect one pose to another.

Numbers

During the class, many teachers will establish a rhythm by counting the various movements of the vinyasas. Some teachers, the more traditional ones, will count in Sanskrit.

Here are the numbers you may hear:

1 ekam
2 dve
3 trini
4 catvari
5 panca
6 sat
7 sapta
8 astau
9 nava
10 dasa
11 ekadasa
12 dvadasa
13 trayodasa
14 caturdasa
15 pancadasa
16 sodasa
17 saptadasa

Surya Namaskara A
Surya Namaskara B
surya sun
namaskara salutation

Standing Poses

Padangusthasana
padangustha big toe
asana pose

Padahastasana
pada foot, leg
hasta hand
asana pose

Uttihita Trikonasana
uttihita extended, stretched
tri three
kona angle
asana pose

Parivrtta Trikonasana
parivrtta revolved, turned round
tri three
kona angle
asana pose

Utthita Parsvakonasana
uttihita extended, stretched
parsva side, flank
kona angle
asana pose

Parivrtta Parsvakonasana
parivrtta revolved, turned round
parsva side, flank
kona angle
asana pose

Prasarita Padottanasana A
Prasarita Padottanasana B
Prasarita Padottanasana C
Prasarita Padottanasana D
prasarita expanded, spread out, extended
pada foot, leg
tan stretch
asana pose

Parsvottanasana
parsva side, flank
tan stretch
asana pose

Utthita Hasta Padangustasana
utthita extended, stretched
hasta hand
padangusta big toe
asana pose

Ardha Baddha Padmottanasana
ardha half
baddha bound, restrained
padma lotus
ut intense
tan stretch
asana pose

Utkatasana
utkata powerful, fierce
asana pose

Virabhadrasasana I
Virabhadrasasana II
Virabhadra the name of a hero who led Shiva’s army
asana pose

Seated Poses

Dandasasana
danda a staff, a rod
asana pose

Paschimottanasana A
Paschimottanasana B
Paschimottanasana C
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Purvottanasana
purva east [refers to the front of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Ardha Baddha Padma Paschimottanasana
ardha half
baddha bound, restrained
padma lotus
paschima west (refers to the back of the body)
ut intense
tan stretch
asana pose

Triang Mukhaikapada Paschimottanasana
tri three
anga body, limb, part of the body
mukha face
eka one
pada foot, leg
paschima west (refers to the back of the body)
ut intense
tan stretch
asana pose

Janu Sirsasana A
Janu Sirsasana B
Janu Sirsasana C
janu knee
sirsa head
asana pose

Marichyasana A
Marichyasana B
Marichyasana C
Marichyasana D
Marichi the name of a sage, the son of Brahma (the creator)
asana pose

Navasana
nava boat
asana pose

Bhujapidasana A
Bhujapidasana B
bhuja arm, shoulder
pida pain, discomfort, pressure
asana pose

Kurmasana
kurma tortoise
asana pose

Supta Kurmasana
supta sleeping, lying down
kurma tortoise
asana pose

Garbaha Pindasana
garbha womb
pinda embryo
asana pose

Kukkutasana
kukkuta cock, rooster
asana pose

Baddha Konasana
baddha bound, restrained
kona angle
asana pose

Upavistha Konasana A
Upavistha Konasana B
upavistha seated
kona angle
asana pose

Supta Konasana
supta sleeping, lying down
kona angle
asana pose

Supta Padangusthasana
supta sleeping, lying down
padangusta big toe
asana pose

Ubhaya Padangusthasana
ubhaya both
padangusta big toe
asana pose

Urdhva Mukha Paschimottanasana
urdhva upwards
mukha face
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Setu Bandhasana
setu bridge
bandha bondage
asana pose

Finishing Poses

Urdhva Dhanurasana
urdhva upwards
dhanu a bow
asana pose

Paschimottanasana
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Sarvangasana
sarva all, whole, entire, complete
anga limb, body
asana pose

Halasana
hala a plow
asana pose

Karnapidasana
karna ear
pida pain, discomfort, pressure
asana pose

Urdhva Padmasana
urdhva upwards
padma lotus
asana pose

Pindasana
pinda embryo
asana pose

Matsyasana
matsya fish
asana pose

Uttana Padasana
ut intense
tan stretch
pada foot, leg
asana pose

Sirsasana
sirsa head
asana pose

Baddha Padmasana
baddha bound, restrained
padma lotus
asana pose

Yoga Mudra
yoga union, communion
mudra a fastener, a seal

Padmasana
padma lotus
asana pose

Tolasana
tola a balance (pair of scales)

Rest

Savasana
sava corpse
asana pose

Savasana
Savasana

Har du for korte armer? Test armlengden her!

Hva har jeg til felles med Tyrannosaurus Rex?

tyrannosaurus_791_600x450

Jo – begge har for korte armer.

Jeg tror skrekkøglen ville hatt like store problemer som meg med en essensiell øvelse i Ashtanga Yoga.

Før eller siden må man nemlig lære seg å løfte opp hele kroppen mens man sitter i lotus. Det får jeg til. Noen centimeter over matten. Mer går ikke, armene mine er for korte. Også med strake ben kan jeg holde meg selv oppe – noen centimeter over matten. Før jeg konstaterer at armene mine er for korte. Å løfte meg opp med vanlig korslagte ben får jeg ganske enkelt ikke til. Føttene er i veien, og armene er altså for korte.

Det er med andre ord ikke tale om at jeg kan få til det som læreren min gjør her:

Og her:

Men ikke skyld på meg! Det er armene mine som er for korte, ikke musklene mine som er for svake.

Ok, det var selvsagt en retorisk og høyst ironisk ytring. For selvsagt er ikke armene mine for korte. Denne videoen, komplett med armlengdetest, levner ingen tvil:

«Is there really strength that you’re missing?»

Yes.