Hva er yoga? Hva er Ashtanga?

Vet du hva «yoga» betyr? ble jeg spurt av en Facebook-venn forleden. Det var etter at jeg hadde reklamert for yogatimene jeg holder på Myrens Sportssenter i sommer, yogatimer som går under navnet «Yoga Fitness» – og etter at jeg hadde postet følgende «selfie» fra salen timene holdes i:

IMG_2054

Jeg gikk med det samme ut fra at han mente at jeg profaniserte yoga, så i all mulig iver etter å dementere en slik påstand, klapret jeg ned følgende:

Stammer fra ordet «yui», som betyr «åk». Ikke et sånt som trekker kuer, men ville hester. Altså, det handler om å temme og «bringe sammen». Målet er foreningen med det gudommelige. Joda. Og jeg vet hvor du vil! Yoga profaniseres! Fysisk yoga, asana, er kun ett av de åtte leddene som utgjør yoga, og skal faktisk prioriteres på tredjeplass, etter «yama» og «niyama», som mest handler om moral.

Det er ikke det som skjer på treningsstudioet. Ikke engang på yogastudioet. Der har jeg for eksempel kuttet ut åpningsmantra før klassen – det nytter ikke! Folk vil ikke. Men jeg har tro på at folk kan bringes nærmere den virkelige betydningen bak yoga på så forskjellig vis. For meg startet det som trening, nå er det en åndelig praksis – OGSÅ. Man må beregne sitt publikum litt. Tror nok jeg ville skremt bort folk om jeg snakket om bramacharya og samadhi på treningsstudioet. Læreren min er nøye med det – han brakte aldri inn meditasjon i klassene, men brukte mye tid på det med meg da han så at jeg var mottagelig for det.

Jeg mener ikke at man skal ofre alle prinsipper, og begynne å snakke om yoga som et kult tidsfordriv, noe man gjør for å få sprettrumpe etc. Men å snakke mye om å jobbe intenst for å gjøre kroppen sterk og fri, det går inn i hva yoga handler om. Asana ble utviklet for å ta bort hindringen som kroppen utgjør hvis man skal sitte stille i meditasjon uten å være trent for det. Er ikke kroppen fri, er det mye annet som også hemmer. Dessuten – den disiplinen som en fysisk yogapraksis krever, den har både egenverdi og utvider seg til andre felt.

Vil også legge til at all religion (hvis vi nå skal kalle dette for en religion) er i endring. Ingen kristne lever som «de urkristne», og det bør vel heller ikke være målet. På samme måte lever ikke vi som Patañjali.

patanjali

Den satt, tenkte jeg. Men så viste det seg at min Facebook-venn kun ønsket å dele litt kunnskap om ordet yoga. Og det han hadde å si var veldig interessant. Han skrev at han «elsker det ordet, fordi det i sine varianter på så mange språk har den samme doble betydningen – åk, – italiensk giogo, tysk joch, engelsk yoke, fransk youg, spansk yugo«. Så ble han kreativ og fulgte opp: «… og da kan vi jo driste oss til å tolke navnet på det glemte landet Yugoslavia, som egentlig betyr sør-slavia, til å være Åkets slave, eller slave av åket – eller Yoga-entusiast. Så når du trenger et psevdonym, Hei-di, kan du kalle deg Ciao Yugoslavia …»

Fjongt pseudonym!

yoke

Men poenget her er altså yoga-ordet. «Yoga» betyr å «binde sammen», «enhet» eller «forening». Her handler det om forening med det gudommelige, men også om det å skape en forbindelse mellom kropp og sinn. Gjennom kontroll over kroppen får man kontroll over tankene.

I Yoga Sūtra sies det: Yoga chitta vritti nirodha. En mye brukt oversettelse til engelsk lyder: Yoga is the cessation of the fluctuations of the mind. Vi praktiserer altså yoga for å ta kontroll over det som gjerne kalles for «the monkey mind».

monkey mind

Få yogaformer bygger tydeligere på Yoga Sūtra enn Ashtanga-systemet. Ordet «Ashtanga» betyr «åtte lemmer», og i Yoga Sūtra navngis de. Jeg skal ikke gå inn på hver og en nå, men her er en rask oversikt:

Yama – Hvordan vi forholder oss til omverdenen
Ahimsa (ikke-vold),
Satya (ærlighet)
Asteya (det å ikke stjele)
Brahmacharya (avholdenhet – kontroll over sansene)
Aparigraha (det å ikke være grådig)

Niyama – Hvordan vi forholder oss til oss selv
Saucha (renhet)
Santosha (tilfredshet)
Tapas(disiplin)
Svadhyaya (introspeksjon og studiet av hellige skrifter)
Ishvarapranidhana (overgivelse)

Asana – Fysiske positurer
Pranayama – Pusteøvelser, pustekontroll
Pratyahara – Det å trekke sansene tilbake
Dharana – Konsentrasjon
Dhyana – Meditasjon
Samadhi – En fredfull tilstand der kropp og sjel forenes og oppløses i det gudommelige

Så – som jeg stadig understreker, yoga er mer enn det fysiske.. Men den fysiske praksisen er, sammen med de moralske levereglene som Yama og Niyama består av, portalen til de dypere lag av hva yoga er.

Yogalærer Kino MacGregor har laget en kortfattet introduksjonsvideo for å forklare hva Ashtanga er. Hun forteller om opprinnelsen, og hun forteller om hvordan den moderne formen for Ashtanga oppsto. I tillegg vektlegger hun betydningen av Ahimsa (ikke-vold), og forteller hva begrepet Tristhana betegner.

Se gjerne også på Peter Hurleys introduksjonsvideo, der han omtrent 2 min ute i videoen gjør rede for opprinnelsen til Ashtanga.

Nå er det sikkert lett å få inntrykk av at yoga er stort og uoverkommelig, og noe man ikke kan gå inn i med mindre man er villig til å snu fullstendig opp ned på livet. Til det vil jeg si at jeg er tilhenger av å gjøre terskelen så lav som mulig. Det er blant annet derfor jeg underviser på et treningsstudio. Det er helt greit å se yoga som trening – det er tross alt en av de mest helhetlige treningsformene som finnes. Jeg ønsker at så mange som mulig skal få sjansen til å se hva yoga har å by på.

Så kan jo hver enkelt selv se om livet blir snudd på hodet. Om så skjer, tør jeg vedde på at det stort sett blir til berikelse.

Advertisements

Tungetale i yogaklassen?

Gå inn i en hvilken som helst (tradisjonell) ashtangaklasse hvor som helst i verden, og følgende blir å høre:

Mystisk, hva? Er det kanskje en chant fra et mystisk losjefellesskap? Et hedensk ritual? Er det noen new age-greier? Eller taler man bare i tunger?

Vel, tungetale er det i alle fall ikke, for her er det lite rom for improvisasjon. Uttalen kan nok variere fra sted til sted, men her er det nedtegnede åpningsmantraet i Ashtanga Yoga:

vande gurūṇāṁ caraṇāravinde
saṁdarśitasvātmasukhāvabodhe
niḥ śreyase jāṅ̇galikāyamāne
saṁsāra hālāhala mohaśāntyai

ābāhu puruṣākāraṁ
śaṅ̇khacakrāsi dhāriṇam
sahasra śirasaṁ śvetam
praṇamāmi patañjalim

Om_Symbol

Det er vanlig at læreren leder an og elevene gjentar, linje for linje, men det er ventet at man lærer seg dette utenat.

Det kan imidlertid være greit å vite hva man står og sier. Her er en enkel oversettelse til engelsk:

I bow to the lotus feet of the gurus,
the awakening happiness of ones own self revealed,
beyond better, acting like the jungle physician,
pacifying delusion, the poison of samsara.

taking the form of a man to the shoulders,
holding a conch, a discus and a sword,
one thousand heads white
to Patañjali, I salute.

Det finnes mange oversettelser, noen mer poetiske, noen mer ord-for-ord-baserte. Her er en oversettelse som er supplert med forklaringer til enkelte av de mer kryptiske metaforene:

I bow to the lotus feet of the guru
who awakens insight into the happiness of pure Being,
who is the final refuge, the jungle physician,
who eliminates the delusion caused by the poisonous
herb of samsara [conditioned existence].

I prostrate before the sage Patañjali
who has thousands of radiant, white heads
[in his form as the divine serpent, Ananta]
and who has, as far as his arms,
assumed the form of a man holding a conch shell [divine sound],
a wheel [discus of light, representing infinite time]
and a sword [discrimination].

Fortsatt mystisk? Kanskje. I alle fall svært billedrikt og symboltungt. I korte trekk handler mantraet om at man viser respekt for tradisjon, lære og nedarvet visdom. Mantraet fungerer også som et skille mellom hverdagsaktivitetene og det som skal ta til – altså yogaøkten. Det bidrar til å samle tankene, og i klassesammenheng virker det samlende på gruppen.

Men hvem er denne guruen? Hvem er denne jungeldoktoren?

Her er han:

patanjali

Man vet svært lite om Patañjali, men han skal ha vært en indisk filosof som trolig levde ca 200 f.Kr. Ifølge tradisjonen tilskrives han forfatterskapet til både grammatikkavhandlingen Mahābhāṣya, en tapt tekst innen legekunsten kalt Carakapratisaṃskṛtaḥ, og altså – Yoga Sūtra. Det er imidlertid neppe samme opphavsmann som står bak alle disse tre tekstene, og det er også liten grunn til å tro at én enkelt skikkelse står bak Yoga Sūtra. De fleste mener at Patañjali har levd, men når det gjelder Patañjali som forfatter, gir det nok mest mening å se på ham som en homerisk skikkelse.

IMG_1206

Noe av årsaken til at det er vanskelig å vite noe sikkert om Patañjali, er at anonymitet er typisk for indiske guruer fra det gamle India. De så på sin lære som del av en fellesarv som gikk flere generasjoner tilbake. Tradisjonelt sett hyllet man altså selve læren, mer enn å hylle personer.

Når man leser åpningsmantraet i Ashtanga Yoga, kan det virke som om man nettopp hyller – eller kanskje til og med tilber! Patañjali. «I prostrate before the sage Patañjali», liksom.

Ice prostration

Her er det da viktig å huske på at Patañjali mer representerer læren enn seg selv. I forordet til min utgave av Yoga Sūtra (utgitt på North Point Press) sier oversetter og indolog Edwin F. Bryant dette om Patañjalis lære:

Patañjali’s Yoga Sūtras is not an overtly sectarian text in the sense of prioritizing a specific deity or promoting a particular type of worship as is the case with many Hindu scriptures, including the Bhagavad Gita. Therefore, as a template, it can be and has been appropriated and reconfigured by followers of different schools and traditions throughout Indian religious history, and certainly continues to lend itself to such appropriations, most recently in nonreligious contexts of the West.

Kanskje ikke farlig å stemme i åpningsmantraet hvis man tenker slik?