«Hvor kan jeg lære bondage?»

Det absolutt beste ved å ha en blogg er å bivåne hva folk googler. Man kan nemlig se hva folk har tastet for å havne på bloggen. Noen ganger er søkene relevante for treffet – i mitt tilfelle har for eksempel folk googlet slikt som:

heidi sævareid kniplingsdyret
heidi sævareid spranget anmeldelser
heidi anthony asthanga yoga oslo
bok jente filadelfia
roman heidi sævareid
kniplingsdyrer
kniplingsblogg
yoga heidi sævareid

… og til og med også:

sex yoga kniplingsdyret

Den siste der er veldig fin. Jeg er jo sexekspert, det er noe de fleste vet.

Nå er ikke dette en sexblogg. Likevel får folk treff på pikante søk:

lendeklede
porno stramme klær
pornoestetikk definisjon
naken yoga new york
naken yoga
naken ballett
bondage positurer

Og altså:

Hvor kan jeg lære bondage?

På en måte skjønner jeg greia med å koble yoga og bondage:

yoga-props

buy-matspropsall

happy-baby1

samyoga

yoga-with-strap

Aerial-Baddha-Konasana

Men jeg er jo en ashtangi, og vi ashtangier FNYSER av stropper og andre hjelpemidler. Så forklaringen på googletreffene ligger nok i blogginnlegget jeg hadde om sanskrit. Der redegjør jeg for ordet baddha – som kan oversettes med «bound, restrained, caught, firm.»

Frekt, hva? Jeg må innrømme at det gleder meg at bondage-entusiastene havnet på min knusktørre gjennomgang av sanskritbegreper. Eller – litt synd er det jo. De hadde sikkert hatt mer glede av å lese mitt innlegg om smerte i yoga.

Andre treff har jeg vanskeligere for å finne en forklaring på:

fahri saatcioglu
p1pluss 1
anatomi øye
jeg har blitt skjev i ansiktet
bare fugler
sekretärvogel

sagittarius_serpentarius_bb1625

Derimot kan jeg glad konstatere at mange foretar søk som leder dem rett inn på mitt dypfølte hjertesukk over smalltalkens vederstyggeligheter. Folk googler:

jeg vil ikke at du snakker sånt mot meg
jeg vil snakkker med noen
folk vil ikke snakke med meg
snakke for deg
det er ikke bare meg du snakker med
jeg vil ikke snakke med deg
snakke med mange
jeg kunne ikke å snakke med deg personlig

Og så klart:

smalltalk i heis

Folk har også googlet cossack dance og kommet inn på samme blogginnlegg. Det synes jeg er ordentlig fint.

Enkelte rare søk lar seg lett forklare. Jeg har nemlig skøyeraktige venner som morer seg med å google rare ting – inspirert av den gangen jeg oppdaget googlesøket:

jeg har for korte armer

Siden den gang har det jevnlig dukket opp søk av typen:

t-rex overarmer
yoga med lange armer eller for korte
korte armer kniplingsdyr
korte armer motetips
korte armer tyrannosaurus rex masse rart

Skrekkøgler og Heidi Sævareid, altså.

t_rex1IMG_1093

Man kan også google følgende:

mannlug yogalærer
eier ikke disiplin og dedikasjon
hellig ku i india
bra for hjerteroten
hedning i musikksmak

Nå må jeg innrømme at jeg ikke helt vet hva som er bra for hjerteroten. Men at jeg er en hedning i musikksmaken – det har jeg allerede brakt på det rene!

Hva er yoga? Hva er Ashtanga?

Vet du hva «yoga» betyr? ble jeg spurt av en Facebook-venn forleden. Det var etter at jeg hadde reklamert for yogatimene jeg holder på Myrens Sportssenter i sommer, yogatimer som går under navnet «Yoga Fitness» – og etter at jeg hadde postet følgende «selfie» fra salen timene holdes i:

IMG_2054

Jeg gikk med det samme ut fra at han mente at jeg profaniserte yoga, så i all mulig iver etter å dementere en slik påstand, klapret jeg ned følgende:

Stammer fra ordet «yui», som betyr «åk». Ikke et sånt som trekker kuer, men ville hester. Altså, det handler om å temme og «bringe sammen». Målet er foreningen med det gudommelige. Joda. Og jeg vet hvor du vil! Yoga profaniseres! Fysisk yoga, asana, er kun ett av de åtte leddene som utgjør yoga, og skal faktisk prioriteres på tredjeplass, etter «yama» og «niyama», som mest handler om moral.

Det er ikke det som skjer på treningsstudioet. Ikke engang på yogastudioet. Der har jeg for eksempel kuttet ut åpningsmantra før klassen – det nytter ikke! Folk vil ikke. Men jeg har tro på at folk kan bringes nærmere den virkelige betydningen bak yoga på så forskjellig vis. For meg startet det som trening, nå er det en åndelig praksis – OGSÅ. Man må beregne sitt publikum litt. Tror nok jeg ville skremt bort folk om jeg snakket om bramacharya og samadhi på treningsstudioet. Læreren min er nøye med det – han brakte aldri inn meditasjon i klassene, men brukte mye tid på det med meg da han så at jeg var mottagelig for det.

Jeg mener ikke at man skal ofre alle prinsipper, og begynne å snakke om yoga som et kult tidsfordriv, noe man gjør for å få sprettrumpe etc. Men å snakke mye om å jobbe intenst for å gjøre kroppen sterk og fri, det går inn i hva yoga handler om. Asana ble utviklet for å ta bort hindringen som kroppen utgjør hvis man skal sitte stille i meditasjon uten å være trent for det. Er ikke kroppen fri, er det mye annet som også hemmer. Dessuten – den disiplinen som en fysisk yogapraksis krever, den har både egenverdi og utvider seg til andre felt.

Vil også legge til at all religion (hvis vi nå skal kalle dette for en religion) er i endring. Ingen kristne lever som «de urkristne», og det bør vel heller ikke være målet. På samme måte lever ikke vi som Patañjali.

patanjali

Den satt, tenkte jeg. Men så viste det seg at min Facebook-venn kun ønsket å dele litt kunnskap om ordet yoga. Og det han hadde å si var veldig interessant. Han skrev at han «elsker det ordet, fordi det i sine varianter på så mange språk har den samme doble betydningen – åk, – italiensk giogo, tysk joch, engelsk yoke, fransk youg, spansk yugo«. Så ble han kreativ og fulgte opp: «… og da kan vi jo driste oss til å tolke navnet på det glemte landet Yugoslavia, som egentlig betyr sør-slavia, til å være Åkets slave, eller slave av åket – eller Yoga-entusiast. Så når du trenger et psevdonym, Hei-di, kan du kalle deg Ciao Yugoslavia …»

Fjongt pseudonym!

yoke

Men poenget her er altså yoga-ordet. «Yoga» betyr å «binde sammen», «enhet» eller «forening». Her handler det om forening med det gudommelige, men også om det å skape en forbindelse mellom kropp og sinn. Gjennom kontroll over kroppen får man kontroll over tankene.

I Yoga Sūtra sies det: Yoga chitta vritti nirodha. En mye brukt oversettelse til engelsk lyder: Yoga is the cessation of the fluctuations of the mind. Vi praktiserer altså yoga for å ta kontroll over det som gjerne kalles for «the monkey mind».

monkey mind

Få yogaformer bygger tydeligere på Yoga Sūtra enn Ashtanga-systemet. Ordet «Ashtanga» betyr «åtte lemmer», og i Yoga Sūtra navngis de. Jeg skal ikke gå inn på hver og en nå, men her er en rask oversikt:

Yama – Hvordan vi forholder oss til omverdenen
Ahimsa (ikke-vold),
Satya (ærlighet)
Asteya (det å ikke stjele)
Brahmacharya (avholdenhet – kontroll over sansene)
Aparigraha (det å ikke være grådig)

Niyama – Hvordan vi forholder oss til oss selv
Saucha (renhet)
Santosha (tilfredshet)
Tapas(disiplin)
Svadhyaya (introspeksjon og studiet av hellige skrifter)
Ishvarapranidhana (overgivelse)

Asana – Fysiske positurer
Pranayama – Pusteøvelser, pustekontroll
Pratyahara – Det å trekke sansene tilbake
Dharana – Konsentrasjon
Dhyana – Meditasjon
Samadhi – En fredfull tilstand der kropp og sjel forenes og oppløses i det gudommelige

Så – som jeg stadig understreker, yoga er mer enn det fysiske.. Men den fysiske praksisen er, sammen med de moralske levereglene som Yama og Niyama består av, portalen til de dypere lag av hva yoga er.

Yogalærer Kino MacGregor har laget en kortfattet introduksjonsvideo for å forklare hva Ashtanga er. Hun forteller om opprinnelsen, og hun forteller om hvordan den moderne formen for Ashtanga oppsto. I tillegg vektlegger hun betydningen av Ahimsa (ikke-vold), og forteller hva begrepet Tristhana betegner.

Se gjerne også på Peter Hurleys introduksjonsvideo, der han omtrent 2 min ute i videoen gjør rede for opprinnelsen til Ashtanga.

Nå er det sikkert lett å få inntrykk av at yoga er stort og uoverkommelig, og noe man ikke kan gå inn i med mindre man er villig til å snu fullstendig opp ned på livet. Til det vil jeg si at jeg er tilhenger av å gjøre terskelen så lav som mulig. Det er blant annet derfor jeg underviser på et treningsstudio. Det er helt greit å se yoga som trening – det er tross alt en av de mest helhetlige treningsformene som finnes. Jeg ønsker at så mange som mulig skal få sjansen til å se hva yoga har å by på.

Så kan jo hver enkelt selv se om livet blir snudd på hodet. Om så skjer, tør jeg vedde på at det stort sett blir til berikelse.

Sånn ser det ut

Jeg har skrevet mye om Ashtanga her på bloggen, og ofte snakker jeg om Primary Series. Altså den første serien i ashtangasystemet. De aller fleste praktiserer aldri mer enn denne, for den er krevende nok, og det er bare en håndfull mennesker som praktiserer alle seks seriene. En av dem er Sharath Jois, barnebarnet til den moderne grunnleggeren av Ashtanga Yoga – Sri Krishna Pattabhi Jois.

Sharath Jois
Sharath Jois
Pattabhi Jois
Pattabhi Jois

Pattabhi Jois utviklet de seks seriene på bakgrunn av hva han lærte av sin guru, Krishnamacharya, og stiftet Ashtanga Yoga Research Institute i byen Mysore i India. Hit har folk i alle år valfartet for å lære Ashtanga. Mysore er også et ord for en undervisningsmetode der elever på alle nivåer gjør sin egen praksis i et rom der en eller flere lærere går rundt og assisterer. Ashtanga er altså designet for å kunne tilpasses individet.

Ledede klasser er imidlertid også vanlig. Da følger alle samme tempo, og det er derfor en fordel at man har lært seg rekkefølgen og navnene på positurene. Det er ikke alltid at læreren vil demonstrere.

Følgende video viser Primary Series – ledet av selveste Pattabhi Jois:

Her er det ingen justeringer, slik det vanligvis er i forbindelse med både ledede klasser og Mysore. Dette er en demonstrasjonsvideo.

For å lære mer detaljert om både positurene, pusten og sanskrit-ordene, er det nyttig å titte på ashtangalærer Peter Hurleys videoserier. I de to følgende videoene gjennomgår han hele Primary Series:

Dette ser lekende lett ut, ikke sant?

Fortvil ikke. Det er mulig å avansere enda mer. Her er Pattabhi Jois’ demonstrasjon av Intermediate Series …

… og her får vi se litt av Advanced Series – både nr 3 og 4.

Det er jammen er godt jeg har et helt liv på meg!

IMG_0327

Bekjennelser om avhengighet

Yoga er mer enn asana (de fysiske positurene). Dette benytter jeg ofte anledningen til å understreke.

De siste par dagene har jeg imidlertid møtt meg selv i døren. En kraftig forkjølelse og irriterende halsbetennelse har ført til at jeg ikke har tumlet rundt på matten siden søndag morgen. Jeg er søvnig og energifattig og holder på å gå ut av mitt gode skinn.

GRETTEN
GRETTEN

Det viser seg (ikke overraskende) at jeg har et avhengighetsforhold til asana. Som altså bare er ett av de åtte leddene i yoga.

På tide å se litt på de andre leddene. Spesielt det første leddet – yama. Her har jeg hentet en definisjon fra Yoga Journal:

Yama

The first limb, yama, deals with one’s ethical standards and sense of integrity, focusing on our behavior and how we conduct ourselves in life. Yamas are universal practices that relate best to what we know as the Golden Rule, «Do unto others as you would have them do unto you.»

The five yamas are:

Ahimsa: nonviolence
Satya: truthfulness
Asteya: nonstealing
Brahmacharya: continence
Aparigraha: noncovetousness

Her fester jeg meg spesielt ved aparigraha. Dette ordet kan oversettes med greedlessness eller non-grasping. Og det er her jeg assosierer til måten jeg forholder meg til fysisk yoga på.

Jeg kan bli besatt av å mestre nye ting, så besatt at det av og til kjennes det som om jeg samler på positurer. Og jeg jobber så hardt med å bli sterkere at nå som jeg er syk, kverner og kverner jeg på frykten for å miste styrke. I virkeligheten er det ingen fare for det, men bare tanken på de kanskje tre dagene jeg trenger for å jobbe meg opp igjen etter sykdom, er nok til å gjøre meg stresset. Vedgåelsen av dette får meg til å innse at jeg må jobbe mer med aparigraha.

I denne forbindelse er det et annet begrep fra Yoga Sūtra som blir relevant, nemlig vairāgya

Vairāgya kan oversettes med dispassion, non-attachment. I Yoga Sūtra 1.12 står det:

abhyasa-vairāgybhyam tan-nirodhah

Oversatt betyr det: The mind is controlled by practice (abhyasa) and detachment (vairāgya).

Det kan også brytes opp i mindre elementer:

abhyasa = by or with practice, repeated practice
vairāgybhyam = non-attachment, by desirelessness or dispassion, neutrality or absence of coloring, without attraction or aversion
tat = of those, through that of
nirodhah = control, regulation, channeling, mastery, integration, coordination, understanding, stilling, quieting, setting aside of

Her er en fin figur som dessverre er litt liten på skjermen, så kom an – klikk på den! Den er god.

scalesabhyasa

Og klikk for all del også på denne fine videoen hvor Kino MacGregor foreleser om dette verset.

Naturligvis handler vairāgya om langt større ting enn frustrasjonen man opplever når man ikke kan praktisere fysisk yoga. Men personlig får jeg mye ut av å se sykdomssituasjonen som en anledning til å øve litt på aparigraha og vairāgya.

Samtidig som jeg priser meg lykkelig for at det neppe er mer enn noen dager til jeg er tilbake på matten og samler på positurer igjen.

Drikker litt ingefærbrygg, jeg.

IMG_1698

Sanskrit, rough guide

Chaturanga, Kurmasana, Samastitihi, Surya Namaskara, Padahastasana, Upavistha Konasana …

Alt dette er eksempler på ord man kan møte på i yogaklassen. Helt gresk, synes mange, og spør seg om hvor nødvendig det egentlig er å bruke alle disse ordene. Hvorfor kan man ikke bare si «bro» hvis man mener bro – hvorfor må man si Urdva Dhanurasana?

Urdva Dhanurasana
Urdva Dhanurasana

Man selvsagt ikke anvende sanskrit i alle sammenhenger, og det finnes begreper man ofte oversetter – sånn som for eksempel solhilsen. Og det er jo ikke noe i veien med å si «kriger» fremfor Virabhadrasana.

Virabhadrasana A
Virabhadrasana A

Men det er et vell av positurer som ikke lar seg oversette til kjappe, enkle begreper. Ta for eksempel denne:

Triang Mukhaikapada Paschimottanasana
Triang Mukhaikapada Paschimottanasana

Plukker man fra hverandre navnet Triang Mukhaikapada Paschimottanasana, blir det slik:

tri: tre
anga: kropp, lem, del av kropp
mukha ansikt
eka: en
pada: fot
paschima: vest (refererer til baksiden av kroppen)
ut: intens
tan: strekk
asana: positur

Det er altså ganske mye greiere å bare lære seg ordet på sanskrit, i stedet for å sette sammen et begrep som kanskje ikke blir spesielt dekkende.

Jeg har ofte undret meg over motstanden enkelte har mot å bruke sanskrit. Det er jo ikke noe annerledes med sanskrit i yoga enn det er med italiensk i musikk, fransk i ballett og latin i anatomi. Alle fagspråk har sin opprinnelse et sted, og når man går i gang med å lære seg et fagfelt, bør man også ta med seg terminologien.

Fordelen ved å lære seg å forstå ordene på sanskrit, er at man da kan delta i yogaklasser hvor som helst i verden, uten å måtte ha lommeparlør klar ved siden av yogamatten. Dessuten er det lettere å huske sekvenser dersom man vet navnene på de ulike positurene.

Det er imidlertid ikke gjort i en fei å memorere ord på et fremmed språk, så derfor kan det hjelpe å lære seg hva en håndfull grunnleggende begreper betyr. Det er greit å kunne tellesystemet, å vite at «asana» betyr positur (hvilket er årsaken til at nesten alle yogabegreper ender på -asana) og man bør sette seg inn i navnene på kroppsdeler. Det er nyttig å vite at «pada» betyr fot, «hasta» hånd og «padangustha» stortå.

Dessuten bør man kunne kjenne igjen ord for generelle posisjoner. «Utthita» betyr for eksempel «strukket», og «supta» liggende. Gløgge folk vil da forstå at når Supta Padangusthasana kommer, er det den liggende versjonen av Utthita Hasta Padangusthasana.

Utthita Hasta Padangusthasana
Utthita Hasta Padangusthasana
Supta Padangusthasana
Supta Padangusthasana

Jeg kom forleden over en nettside med en oversikt over de viktigste begrepene i Ashtanga Yoga, samt en komplett gjennomgang Primary Series. Jeg har nå tenkt å bruke copy – paste, fremfor å oversette den engelske oversettelsen. Engelsk har nemlig med tiden også blitt litt av et yogaspråk – det er ofte engelsk som brukes i de tilfellene man ikke benytter sanskrit.

Asana:

An asana is a pose or posture. The names of almost all yoga poses end in «asasa».

Vinyasa:

Vinyasa refers to a series of connected movements, performed in sequence. The sequence of warm up postures, Surya Namaskara A and B, are examples of vinyasa, as are the short sequences of movements used to connect one pose to another.

Numbers

During the class, many teachers will establish a rhythm by counting the various movements of the vinyasas. Some teachers, the more traditional ones, will count in Sanskrit.

Here are the numbers you may hear:

1 ekam
2 dve
3 trini
4 catvari
5 panca
6 sat
7 sapta
8 astau
9 nava
10 dasa
11 ekadasa
12 dvadasa
13 trayodasa
14 caturdasa
15 pancadasa
16 sodasa
17 saptadasa

Surya Namaskara A
Surya Namaskara B
surya sun
namaskara salutation

Standing Poses

Padangusthasana
padangustha big toe
asana pose

Padahastasana
pada foot, leg
hasta hand
asana pose

Uttihita Trikonasana
uttihita extended, stretched
tri three
kona angle
asana pose

Parivrtta Trikonasana
parivrtta revolved, turned round
tri three
kona angle
asana pose

Utthita Parsvakonasana
uttihita extended, stretched
parsva side, flank
kona angle
asana pose

Parivrtta Parsvakonasana
parivrtta revolved, turned round
parsva side, flank
kona angle
asana pose

Prasarita Padottanasana A
Prasarita Padottanasana B
Prasarita Padottanasana C
Prasarita Padottanasana D
prasarita expanded, spread out, extended
pada foot, leg
tan stretch
asana pose

Parsvottanasana
parsva side, flank
tan stretch
asana pose

Utthita Hasta Padangustasana
utthita extended, stretched
hasta hand
padangusta big toe
asana pose

Ardha Baddha Padmottanasana
ardha half
baddha bound, restrained
padma lotus
ut intense
tan stretch
asana pose

Utkatasana
utkata powerful, fierce
asana pose

Virabhadrasasana I
Virabhadrasasana II
Virabhadra the name of a hero who led Shiva’s army
asana pose

Seated Poses

Dandasasana
danda a staff, a rod
asana pose

Paschimottanasana A
Paschimottanasana B
Paschimottanasana C
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Purvottanasana
purva east [refers to the front of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Ardha Baddha Padma Paschimottanasana
ardha half
baddha bound, restrained
padma lotus
paschima west (refers to the back of the body)
ut intense
tan stretch
asana pose

Triang Mukhaikapada Paschimottanasana
tri three
anga body, limb, part of the body
mukha face
eka one
pada foot, leg
paschima west (refers to the back of the body)
ut intense
tan stretch
asana pose

Janu Sirsasana A
Janu Sirsasana B
Janu Sirsasana C
janu knee
sirsa head
asana pose

Marichyasana A
Marichyasana B
Marichyasana C
Marichyasana D
Marichi the name of a sage, the son of Brahma (the creator)
asana pose

Navasana
nava boat
asana pose

Bhujapidasana A
Bhujapidasana B
bhuja arm, shoulder
pida pain, discomfort, pressure
asana pose

Kurmasana
kurma tortoise
asana pose

Supta Kurmasana
supta sleeping, lying down
kurma tortoise
asana pose

Garbaha Pindasana
garbha womb
pinda embryo
asana pose

Kukkutasana
kukkuta cock, rooster
asana pose

Baddha Konasana
baddha bound, restrained
kona angle
asana pose

Upavistha Konasana A
Upavistha Konasana B
upavistha seated
kona angle
asana pose

Supta Konasana
supta sleeping, lying down
kona angle
asana pose

Supta Padangusthasana
supta sleeping, lying down
padangusta big toe
asana pose

Ubhaya Padangusthasana
ubhaya both
padangusta big toe
asana pose

Urdhva Mukha Paschimottanasana
urdhva upwards
mukha face
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Setu Bandhasana
setu bridge
bandha bondage
asana pose

Finishing Poses

Urdhva Dhanurasana
urdhva upwards
dhanu a bow
asana pose

Paschimottanasana
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Sarvangasana
sarva all, whole, entire, complete
anga limb, body
asana pose

Halasana
hala a plow
asana pose

Karnapidasana
karna ear
pida pain, discomfort, pressure
asana pose

Urdhva Padmasana
urdhva upwards
padma lotus
asana pose

Pindasana
pinda embryo
asana pose

Matsyasana
matsya fish
asana pose

Uttana Padasana
ut intense
tan stretch
pada foot, leg
asana pose

Sirsasana
sirsa head
asana pose

Baddha Padmasana
baddha bound, restrained
padma lotus
asana pose

Yoga Mudra
yoga union, communion
mudra a fastener, a seal

Padmasana
padma lotus
asana pose

Tolasana
tola a balance (pair of scales)

Rest

Savasana
sava corpse
asana pose

Savasana
Savasana

Tungetale i yogaklassen?

Gå inn i en hvilken som helst (tradisjonell) ashtangaklasse hvor som helst i verden, og følgende blir å høre:

Mystisk, hva? Er det kanskje en chant fra et mystisk losjefellesskap? Et hedensk ritual? Er det noen new age-greier? Eller taler man bare i tunger?

Vel, tungetale er det i alle fall ikke, for her er det lite rom for improvisasjon. Uttalen kan nok variere fra sted til sted, men her er det nedtegnede åpningsmantraet i Ashtanga Yoga:

vande gurūṇāṁ caraṇāravinde
saṁdarśitasvātmasukhāvabodhe
niḥ śreyase jāṅ̇galikāyamāne
saṁsāra hālāhala mohaśāntyai

ābāhu puruṣākāraṁ
śaṅ̇khacakrāsi dhāriṇam
sahasra śirasaṁ śvetam
praṇamāmi patañjalim

Om_Symbol

Det er vanlig at læreren leder an og elevene gjentar, linje for linje, men det er ventet at man lærer seg dette utenat.

Det kan imidlertid være greit å vite hva man står og sier. Her er en enkel oversettelse til engelsk:

I bow to the lotus feet of the gurus,
the awakening happiness of ones own self revealed,
beyond better, acting like the jungle physician,
pacifying delusion, the poison of samsara.

taking the form of a man to the shoulders,
holding a conch, a discus and a sword,
one thousand heads white
to Patañjali, I salute.

Det finnes mange oversettelser, noen mer poetiske, noen mer ord-for-ord-baserte. Her er en oversettelse som er supplert med forklaringer til enkelte av de mer kryptiske metaforene:

I bow to the lotus feet of the guru
who awakens insight into the happiness of pure Being,
who is the final refuge, the jungle physician,
who eliminates the delusion caused by the poisonous
herb of samsara [conditioned existence].

I prostrate before the sage Patañjali
who has thousands of radiant, white heads
[in his form as the divine serpent, Ananta]
and who has, as far as his arms,
assumed the form of a man holding a conch shell [divine sound],
a wheel [discus of light, representing infinite time]
and a sword [discrimination].

Fortsatt mystisk? Kanskje. I alle fall svært billedrikt og symboltungt. I korte trekk handler mantraet om at man viser respekt for tradisjon, lære og nedarvet visdom. Mantraet fungerer også som et skille mellom hverdagsaktivitetene og det som skal ta til – altså yogaøkten. Det bidrar til å samle tankene, og i klassesammenheng virker det samlende på gruppen.

Men hvem er denne guruen? Hvem er denne jungeldoktoren?

Her er han:

patanjali

Man vet svært lite om Patañjali, men han skal ha vært en indisk filosof som trolig levde ca 200 f.Kr. Ifølge tradisjonen tilskrives han forfatterskapet til både grammatikkavhandlingen Mahābhāṣya, en tapt tekst innen legekunsten kalt Carakapratisaṃskṛtaḥ, og altså – Yoga Sūtra. Det er imidlertid neppe samme opphavsmann som står bak alle disse tre tekstene, og det er også liten grunn til å tro at én enkelt skikkelse står bak Yoga Sūtra. De fleste mener at Patañjali har levd, men når det gjelder Patañjali som forfatter, gir det nok mest mening å se på ham som en homerisk skikkelse.

IMG_1206

Noe av årsaken til at det er vanskelig å vite noe sikkert om Patañjali, er at anonymitet er typisk for indiske guruer fra det gamle India. De så på sin lære som del av en fellesarv som gikk flere generasjoner tilbake. Tradisjonelt sett hyllet man altså selve læren, mer enn å hylle personer.

Når man leser åpningsmantraet i Ashtanga Yoga, kan det virke som om man nettopp hyller – eller kanskje til og med tilber! Patañjali. «I prostrate before the sage Patañjali», liksom.

Ice prostration

Her er det da viktig å huske på at Patañjali mer representerer læren enn seg selv. I forordet til min utgave av Yoga Sūtra (utgitt på North Point Press) sier oversetter og indolog Edwin F. Bryant dette om Patañjalis lære:

Patañjali’s Yoga Sūtras is not an overtly sectarian text in the sense of prioritizing a specific deity or promoting a particular type of worship as is the case with many Hindu scriptures, including the Bhagavad Gita. Therefore, as a template, it can be and has been appropriated and reconfigured by followers of different schools and traditions throughout Indian religious history, and certainly continues to lend itself to such appropriations, most recently in nonreligious contexts of the West.

Kanskje ikke farlig å stemme i åpningsmantraet hvis man tenker slik?

Et lendeklede, en ape og et hjertelig smil

I dag har jeg – nok en gang – lest om Mula Bandha. Jeg skal ikke begi meg inn på å forklare det i dag, men som bildet illustrerer: Det handler om området vi har mellom bena.

MulaBandha

Så man må naturligvis være forberedt på litt av hvert når man googler det på YouTube. I dag fant jeg det som nå – av så mange grunner – har inntatt førsteplassen blant mine yndlingsklipp fra yogaverdenen.

Er det ikke vakkert? Jeg blir glad av sånt.

Han kan mer også. Han kan «stretched frog» (strukket frosk, dere!):

Og han kan «crow pose» (kråkeposituren!):

Hele tiden smiler han. Og dette smilet er jo viktig. Grunnen til at jeg googlet Mula Bandha, var at jeg lette etter gode måter å forklare Ujjayi-pust for nybegynnere (Mula Bandha aktiveres nemlig når man puster). Og hva leser jeg her?

Gently smile!
Gently smile!

Det hjelper altså med et smil!

Så moralen er: Smil og behold roen – selv i lendeklede og med forbipasserende aper i bakgrunnen.