Til tross for at jeg er ikke er noen gamling ennå – fra tid til annen sliter jeg med isjaslignende smerter. Jobben min foregår jo ved tastaturet, og det å sitte for lenge stille kan føre til smerte selv om trener hver dag. Nå er jeg en rastløs sjel, og sitter sjelden pal lenge, for jeg finner alltid et påskudd til å reise meg (min regel i kontorlandskapet: henting av te, tur til printerrommet og visitt på det lille rommet tas ikke i samme runde) Men bruker jeg feil stol, kan jeg kjenne det veldig fort.
Kontorstoler er for eksempel skrekkelige. Mange av dem er myke, og konstruert sånn at man liksom detter litt bakover mot rygglenet og får ekstra press på korsryggen. Det samme gjelder stoler som er «formet» etter baken – altså med avrundede seter hvor den fremste kanten er høyere oppe enn området innerst ved stolryggen. Så det beste, har jeg funnet ut, er helt rette, harde stoler hvor man kan droppe rygglenet (hva er poenget med rygglene?). Aller best er det selvsagt å sitte på gulvet, men det lar seg ikke gjøre andre steder enn på hjemmekontoret.
Jeg har altså vondt nå og da. Heldigvis er det noe å gjøre med det – i alle fall kan plagen lindres.
Forleden kom jeg over en knakende fin artikkel av yogalærer David Keil, som tar for seg denne typen smerte. Jeg kom over den den på et av mine favorittnettsteder, Yoganatomy (en obligatorisk side for alle yogautøvere), og lærte mye. Der fant jeg et bilde som gir en oversikt over problemområdet ved isjiassmerter.
Det kan være flere årsaker til at man har slike smerter, og det finnes to grovkategorier. I det ene tilfelle sitter problemet i ryggraden, i det andre sitter det i «piriformis»-muskelen (se bilde). Sistnevnte kalles for “Piriformis Syndrome”, og jeg mistenker at jeg har et snev av det sistnevnte (heldigvis kun i perioder).
Om Piriformis Syndrome står det følgende i artikkelen:
In this syndrome, the piriformis muscle (for a variety of reasons) is so tight that it places pressure on the sciatic nerve creating, pain, tingling or numbness in the buttocks and down the back of the leg.
Ja, sånn har i alle fall jeg det i perioder. Hvis jeg må sitte på vonde stoler i åtte timer.
Men hvordan skiller man denne plagen fra den som stammer fra ryggraden? Det finnes en enkelt test. Slik beskriver Keil den:
The simple test to differentiate between sciatica coming from the spine (possibly disc compression) and the piriformis compressing the sciatic nerve is this:
Lie on your back. Lift the leg of the affected side. If the leg is able to lift higher than a foot off the ground there is a good chance that it is piriformis that is tight. If one lifts the leg and within six inches has shooting pain down the back of the leg, it’s more likely to be coming from the nerve being compressed closer to the spine.
For meg er resultatet klart, noe som ikke akkurat overrasker meg, siden jeg alltid har hatt problemer med vridningsøvelser som krever at høyresiden strekkes. Dermed er det altså tøyningsøvelser som gjelder. Alle former for forward fold er bra, både stående og sittende. Spesielt god erfaring har jeg med forward fold i one-legged pigeon pose, eka pada raja kapotasana, kombinert med en vridning av overkroppen.
Omtrent slik, men med midten av brystkassen på linje med den fremste foten:
(Jeg sitter faktisk slik i skrivende stund.)
Andre ganger sitter jeg bredbent på huk og skriver. Da får jeg også en god strekk. Sånn ser det ut:
En spesialstilling for hjemmekontoret, dette. Eller NSFW, som den også kan kalles.
Til slutt noen øvelser som virkelig tar tak i det dype muskelvevet. Det er øvelser som forbereder en på lotusstillingen, padmasana, så her slår man flere fluer i ett smekk. Det er nemlig i liten grad knærne som avgjør om man kan gjøre lotus, det er setemusklene og hoftene det kommer an på. Her viser David Keil hvordan man går frem.
Jeg er neppe den eneste som har slike vondter innimellom, så se videoen, og prøv! Det gjør underverker!
