Sound and Vision

Trenger man en god grunn for å lage en liste over Bowie-låter?

Nei! Det burde man kunne gjøre når det skulle være. Men i går ble jeg inspirert. Jeg fikk nemlig lagt mine klamme hender på det som jeg trygt tør anta at er verdens fineste øredobbstativ.

IMG_2509

Så jeg måtte selvsagt høre litt på Aladdin Sane. Lenge siden jeg har hørt på det albumet. Veldig ofte ender jeg med å høre på Heroes, Low eller Hunky Dory. Eller The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. For ikke å snakke om Outside, faktisk. Eller Earthling.

De to sistnevnte må jeg av og til argumentere litt for at jeg liker. Mange føler at det er en litt for fremmed David Bowie som viser seg her. Men er det ikke nettopp fremmedheten som er det virkelig fascinerende ved Bowie? Det at han stadig endrer seg? Jeg synes det er fantastisk at det er så langt mellom «Cygnet Committee» og «Pallas Athena». Og så merker jeg at jeg ikke helt kan forklare hvorfor jeg liker sistnevnte. Men den snor seg altså inn i øregangene mine, og det fascinerer meg. Akkurat som det fascinerer meg at Bowie kan få en så enkel (banal?) sang som «Let’s Dance» til å bli så fengende. Med bleket hår og solariumshud.

David Bowie- Lets dance

Det skal sies at det selv ikke Bowie slipper unna med alt. Jeg synes for eksempel ikke at han slipper helt unna med Tonight. Og slik er jo en del Bowie-låter jeg sjelden hører på. Men her er de jeg (for øyeblikket) hører mest på. I tilfeldig rekkefølge.

1984 / Dodo

Aladdin Sane

Silly Boy Blue

Ziggy Stardust

Sound and Vision

Space Oddity

Heart’s Filthy Lesson

Little Wonder

Red Money

What In The World

The Pretty Things Are Going To Hell

See Emily Play

I’d Rather Be High

I’m Deranged

God Bless the Girl

All the Madmen

No Control

«Heroes»

Sunday

Neuköln

I Took A Trip On A Gemini Spacecraft

Young Americans

Let’s Dance

Pallas Athena

Velvet Goldmine

We Prick You

Beauty and the Beast

Fascination

Ashes to Ashes

Starman

Look Back in Anger

Real Cool World

Oh! You Pretty Things

Quicksand

Life on Mars

The Secret Life Of Arabia

Dans, dans, dans

contemppurushartha-2

Dans hører hjemme i musikkvideoer. Men det finnes grenser for hvor mange ganger det er interessant å se en ansamling unge, svette mennesker danse på et kokende dansegulv, kryssklippet med scener der popstjernen danser sexy koreografier i spissen for en gruppe dansere som er ca ti ganger dyktigere enn henne. Og det finnes mange andre dansestiler enn streetjazz-hiphop-jazzballett-striptease-blandingen som dominerer mainstream-videoene.

Det finnes for eksempel moderne ballett. Det er meg en gåte at det ikke finnes flere videoer som gjør bruk av denne dansestilen, en stil som er så fleksibel og variert at det knapt går an å definere den, en stil som egner seg så godt til å gjøre det musikkvideoer ofte søker – nemlig å vekke umiddelbare følelser.

Felles for en del av mine yndlingsvideoer er at de rommer moderne ballett, og i dag fikk jeg en ny favoritt. Jeg vimset rundt på Pitchfork på jakt etter ny musikk da blikket mitt falt på en video som så ut til å inneholde dans. Bandtittelen røpet at det var snakk om en sjanger jeg ikke kan så mye om, nemlig black metal, men dermed ble det desto mer interessant, og jeg ble ikke skuffet. Badet i strobelys og tidvis strukket ut i slow motion utforsker danserne det dvelende og det energiske, det varsomme og det voldelige. De leker ikke dans. De står på hendene, hopper, går på veggene og står i bro. Og de er der ikke for å posere.

Noe av det som fengsler meg ved videoen over er hvordan grensene mellom brutalitet og intimitet viskes ut. Det samme gjelder i stor grad for den neste videoen jeg vil dele. Her er det både knust glass, blod og fengselssymbolikk – og et par som krangler, elsker, kjefter og ler, og henger i luften etter hendene og knehasene. En sensuell, sær og urovekkende video.

Det holder ikke med én Sigur Rós-video, ikke når følgende nydelige video også er laget – der man danser i et nedslitt, radioaktivt-grønnlig opplyst fabrikklokale:

Etter to videoer med mye nakenhet er det selvsagt best å fortsette i samme spor. I neste video får man også kroppsmaling, fjær og glitter på kjøpet. Og en god dose psykedelia, på epilepsimåten:

«Kjønn er relativt» er en av slutningene man kan trekke etter å ha sett videoen over. Nå til en Kate Bush-video hvor man ikke har sett noen grunn til å utstyre den mannlige danseren med annet enn kjole. Den kvinnelige danseren, Kate Bush selv, har på seg identisk kjole. Kostymevalget kan signalisere at de to elskende, eller stridende – det er denne ambivalensen både sangen og koreografien uttrykker – egentlig er i samme båt. Eller at de bør forsøke å sette seg inn i hverandres situasjon.

And if I only could
Make a deal with God
And I’d get him to swap our places
,

synger Kate Bush, og sveiper rundt i de 80-tallsfargede omgivelsene.

Kate Bush er en dyktig danser, kjent for å jobbe hardt med koreografiene. Antagelig må Thom Yorke også ha lagt ned betraktelig med arbeid i følgende video – han har neppe danseskoleringen Kate Bush har.

Men han kaster seg ut i det likevel, sammen med sin identisk kledde dansepartner. Yorkes småklønede bevegelser gjør uttrykket desto mer sårbart, det er en stille desperasjon over de to danserne som bukter seg rundt på den støvete scenen og forsøker å komme hverandre nær.

Rar dansing, sa du? Barnemat i forhold til det man får se i neste video. I en blank, mintgrønn kondomdress utfører Chairlifts Caroline Polachek bevegelser som kappes om å se mest mulig bisarre ut. Det er direkte fascinerende å se hvordan absolutt ingen av bevegelsene er det minste elegante. Det må forresten ha krevd en ikke uvesentlig dose med mot for å te seg slik foran kamera.

Og når vi snakker om mot – en del menn synes dansing er litt kleint. Altså det å danse selv. Neste video i rekken fikk meg til å huske dansetimene da jeg gikk på musikk, dans, drama – da musikergutta danset nølende og flirende rundt i shorts og joggesko og tennissokker. Bare at i denne videoen er det ikke mye nøling å se. Kun ekte amatørdanseglede. I en gymsal. Det er vakkert!

The Knife-videoen kanskje ikke videoen jeg først ville trukket frem hvis jeg skulle nevnt et eksempel på imponerende ferdighetsdemonstrasjon, men den neste og siste kunne vært en kandidat! Piruetter, isolasjoner, hopp, kast, rulling på gulvet. Kroppsmaling kommer som bonus. Og Peter Pan-estetikk. Og en veldig vakker gammel dame.

Hedninger og musikk

I går fikk jeg min første anmeldelse. Jeg synes det gikk bra!

Anmelderen avslutter teksten sin slik:

Jeg lar meg i hvert fall overbevise om at Spranget har sin misjon. Den skildrer på en god måte hvordan sårbar ungdom kan få påført arr i sjelen av å bli fortalt at livet handler om å få kontroll på et arsenal av djevler og demoner, som ellers vil lede en lukt til helvete. En slik virkelighetsforståelse har ingen godt av å være i kontakt med.

Enig der. Selv om kanskje ikke djevler og demoner er så presente i boken, det er mer amerikanske predikanter det er snakk om. Men uansett. Nå er det heldigvis slik at mange kristne menigheter er temmelig annerledes. Så i dag dristet jeg meg inn til Norges Kristelige Studentforbund, for å delta på deres fine arrangement «Bibel & Børst».

IMG_0855

Der leste jeg høyt, vi diskuterte Lukas 22: 28 – 34, og vi drakk kaffe. Etterpå ble det børst, men da var jeg kjip og dro hjem for å utvise protestantisk måtehold og arbeidsmoral.

Men jeg dro ikke tomhendt. Jeg fikk med meg denne boken, som en gave:

IMG_0858

Her forleden fikk jeg denne boken i posten:

IMG_0859

Med andre ord, they’re closing in on me!

Neida. Det er ikke sånne bøker. Og de er ikke sånne venner. Dette er bra bøker, som jeg har fått av bra folk som beviser det Janne i boken ikke skjønner – nemlig at kristne kan være ålreite dyr. Hvem skulle trodd det, liksom!!!

Likevel, litt må man jo markere seg som grim hedning. Så jeg gjør som hovedpersonen min, og griper til musikkens verden. For Janne er det om å gjøre å høre på musikk med litt halvrebelsk innhold og skumle titler. Da kan de andre i menigheten lure og bli engstelige, ser hun for seg! Gud velsigne Facebook og Spotify og show activity, altså.

Janne lager altså en liste som hun publiserer, og jeg ser for meg at det kan være noe sånt som dette.

spotify:user:mummimy:playlist:5DYxXR3Dson25AQfQOJ2rd

Og her er enda en liste. En YouTube-liste med sangene som spiller en rolle i boken.

Sånn, nå fikk jeg avreagert litt etter å ha vært i kristendommens klør, som det heter i gårsdagens anmeldelse!