«Squeeze your anus!»

Dette er det vanlig å få høre i en alminnelig ashtangaklasse når man instrueres i pust. Jeg må innrømme at jeg ble litt fnisete de første gangene, men så vennet jeg meg til at det gjerne var sånn man forklarte hvordan Mula Bandha skulle aktiveres.

MulaBandha

Kino MacGregor skriver dette i sin bok The Power of Ashtanga Yoga:

Contract your anus and squeeze your urethra as though you are stopping yourself from urinating. Contract your perineum (pelvic floor) by lifting it into the pelvis. If you are a woman, squeeze your cervix and the walls of your vagina; if you are a man, lift your testicles. Connect your anus, urethra, perineum and genitals in one big contraction. Finally, draw this contraction into your body along the spine and try to move it up and in.

Aktiveringen av Mula Bandha henger sammen med aktiveringen av Uddiyana Bandha, som kort fortalt handler om å trekke nederste del av magen inn idet man puster inn. I Ashtanga puster man altså ikke «med magen», som det så populært heter – man trekker den inn og utvider brystkassen i stedet.

Den spesielle pusten man anvender i Ashtanga, kalles for Ujjayi-pust. Direkte oversatt blir det noe slikt som «seierspust». Det er altså snakk om kraftfulle saker. Pusten er det helt sentrale i yoga. «Without breathing, there is no yoga,» pleier Anthony å si. Han fikk sin opplæring av David Swenson, som sier noe av det samme i følgende video:

It’s the full, deep breathing that makes this yoga. Otherwise it’s simply gymnastics or stretching. Really – yoga has nothing to do with physical ability. If it was only about physical ability, then the gymnasts and the dancers would be the greatest yogis in the world. But yoga is about challenging our ability. Not just the physical ability, but the ability to relate to the world around us, and to discover the world within us. This is done through the breathing.

Han ber oss se for oss to ulike personer. Den ene er smidig og myk og glir rett inn i alle yogapositurer – tankespredt og uten å trenge å konsentrere seg. Den andre kan ikke nå tærne sine. Er den sistnevnte en dårlig utøver? Nei. «All that means is that their tendons are short», sier Swenson. Hvis den stive personen likevel puster «with focus and intent», er det ikke tvil: «This person is actually doing yoga.»

Swensons video inneholder også en ypperlig veiledning til hvordan man puster. Det samme gjør et klipp fra Richard Freeman.

Freeman sier:

Our primary tool during the practice is the breath.

Han forklarer ikke bare hvordan pustingen foregår, han demonstrerer også hvordan pusten settes sammen med bevegelsen i solhilsenen. Og han redegjør for viktigheten av et fokusert blikk – Dristhi:

We will also practice soft, steady gazing with the eyes. The gaze will be directed towards different external or internal points, without intention, ego or strain. It will be a friendly gaze, accompanied by a soft, internal smile.

Det gjelder altså å være vennligsinnet stemt når man praktiserer yoga.

Altså: Knip igjen anus, pust dypt og smil.

969474_591966520836493_1428420862_n

Advertisements

On this midsummer night …

I dag er dagen hvor jeg misunner svenskene. Nå hender det at jeg gjør det ellers i året også – svensk språk er for eksempel nydelig – men i dag snakker jeg om midtsommerfeiringen. Jeg kunne gladelig byttet ut 17. mai mot midtsommerfeiringen – og ikke bare fordi jeg ikke kan fordra 17. mai.

Nå er jeg naturligvis klar over at ikke alle svensker feirer midtsommer slik som på Saltkråkan eller i Bakkebygrenda.

Men likevel!!!

Midtsommerfeiringen er så klart ikke en særsvensk skikk, det skulle jo bare mangle. Over hele Europa markeres sommersolverv i juni, på en rekke ulike måter. Svært ofte har feiringene hedenske røtter. Bålfeiringen, som er vanlig også i Norge, har for eksempel det. Germanerne, slaverne og kelterne har alle feiret med bål. Ofte brente man bål for å fordrive hekser og trolldom, så det er her skikken med å feste en heksedukke i toppen av sankthansbålet kommer fra. Sankthansnatten ble gjerne ansett som heksenes hovedfest, så det gjaldt å være på vakt.

Det er ikke bare bål som reises ved midtsommer – i nordiske land har det lenge vært vanlig å reise maistang. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at dette blant annet er et fruktbarhetssymbol. Fruktbarhet står da gjerne sentralt i hedenske midtsommerfeiringer. I det gamle Gallia hyllet man blant annet fruktbarhetsgudinnen Epona ved sommersolverv. Hun var hester, esler og muldyrs beskytterinne – så kanskje hun våket over den stakkars Nick Bottom i Shakespeares A Midsummernight’s Dream? Han ble jo som kjent omskapt til esel.

Bottom

Det finnes mye magi knyttet til sommersolverv og midtsommer – ofte kjærlighetsmagi. Kjærlighetsmagi kretser ofte rundt ville vekster. Et kjent ritual er for eksempel å plukke syv slag blomster og sove med dem under hodeputen for å drømme om den man skal gifte seg med – uskyldig moro i dag – men i heksebrenningens tid var det lurt å vokte seg for å plukke blomster og urter ved sommersolverv. Fra norske trolldomsprosesser vet vi at folk har blitt dømt for å ha plukket ville vekster på sankthansnatten.

ss46SRwZ-6S9ep0l2g7OSAi6E2zH7aX7Qs80wUYxwEJQ

Men nok hekseri – tilbake til solen. Det er jo altså sommersolverv man feirer, og solen har man tilbedt i alle kulturer til alle tider. Sioux-indianerne hadde for eksempel utstrakte ritualer ved sommersolverv. Man hugget et tre og reiste det igjen, som et symbol på forbindelsen mellom himmel og jord. Så satte man opp tipier i en sirkel rundt treet, for å representere kosmos. Deretter danset man til ære for solen, med kroppsmaling i symbolske farger: Rødt for solen, blått for himmelen, gult for lynet, hvitt for lyset og svart for natten. Det høres spektakulært fint ut!

Det er en grunn til at solen har vært gjenstand for tilbedelse – den spiller en viktig rolle i tiders gang. Det finnes en teori om at Stonehenge ble bygget med tanke på å beregne tidspunktet for sommersolverv. Ved sommersolverv står nemlig solen opp på et bestemt punkt i horisonten, sett fra midten av steinsirkelen. Det kan derfor tenkes at man har brukt dette for å beregne årets dager.

K050086

Jeg ville ikke ha vært meg hvis jeg ikke hadde benyttet anledningen til å snakke om solhilsenen i yoga. Mange yogier feirer nemlig sommersolverv ved å samles (for eksempel på Times Square) og utføre 108 solhilsener. Dette er et fornyelsesritual, og regnes som en sadhana – som enkelt oversatt betyr ”åndelig praksis”.

sun-salutation-1

Jeg hørte første gang om dette ritualet en junidag da Anthony og jeg småpratet før en privattime. Han fortalte om sine egne erfaringer med det, jeg ble interessert og syntes det hørtes spennende og givende ut – og da fant han spontant på at jeg burde gjøre det. Der og da. Jeg ble nok litt blek om nebbet, for så mange solhilsener hadde jeg aldri gjort før, men når Anthony bestemmer seg for noe, så er det gjerne greit å gjøre som han sier. Så jeg satte i gang. Etter tyve solhilsener kjente jeg at jeg var litt sliten. Etter tretti gikk det over. Og så forsvant tiden. En veldig pussig opplevelse. Jeg tenkte ikke på noe – jeg bare gjorde. Som jeg var inne på da jeg skrev om vinyasa – jeg gikk inn i en meditativ tilstand.

Før jeg sporer helt av og begynner å skrive om meditasjon, tøyler jeg meg selv og runder av. Med Kate Bush. Her er midtsommersangen ‘Nocturn’:

On this Midsummer night
Everyone is sleeping
We go driving into the moonlight

Could be in a dream
Our clothes are on the beach
These prints of our feet
Lead right up to the sea
No one, no one is here
No one, no one is here
We stand in the Atlantic
We become panoramic

We tire of the city
We tire of it all
We long for just that something more

Could be in a dream
Our clothes are on the beach
These prints of our feet
Lead right up to the sea
No one, no one is here
No one, no one is here
We stand in the Atlantic
We become panoramic

The stars are caught in our hair
The stars are on our fingers
A veil of diamond dust
Just reach up and touch it
The sky’s above our heads
The sea’s around our legs
In milky, silky water
We swim further and further
We dive down… We dive down

A diamond night, a diamond sea
and a diamond sky…

We dive deeper and deeper
We dive deeper and deeper
Could be we are here
Could be in a dream
It came up on the horizon
Rising and rising
In a sea of honey, a sky of honey
A sea of honey, a sky of honey

Look at the light, all the time it’s a changing
Look at the light, climbing up the aerial
Bright, white coming alive jumping off the aerial
All the time it’s a changing, like now…
All the time it’s a changing, like then again…
All the time it’s a changing
And all the dreamers are waking.

Vinyasa – «meditation in motion»

«Vina Vinyasa yogena asanadin na karayet! » lyder et utsagn som tillegges den mytiske figuren Vamana Rishi, forfatteren av den tapte skriften Yoga Korunta. Oversatt betyr det noe slikt som: «Yogi – praktiser aldri asana uten vinyasa

Omsatt til det praktiske betyr dette at man ikke skal gjøre yogapositurer – asana – uten å forbinde dem med dynamiske bevegelser koordinert med pusten – vinyasa.

Vinyasa handler også om å linke sammen positurer ved hjelp av pusten, slik at det skapes en kontinuerlig flyt. Denne flyten er både fysisk og mental. Før kondisjonen er på plass kan man neppe kjenne noen av delene, men når man har en sterk og utholdende kropp, kjennes vinyasa som noe av det mest befriende ved yogapraksisen.

Anthony, læreren min, snakket alltid om yoga som «a meditation in motion», og det erfarer man virkelig sannheten av når man begynner å gå i dybden av vinyasa.

Som jeg har vært inne på tidligere, er solhilsenen – Surya Namaskara – en vinyasa. Og hver positur i Primary Series linkes sammen med en vinyasa. Men det finnes også andre former for vinyasa.

Anthony har utviklet en vinyasasekvens som han kaller for Tristhana Vinyasa Flow. Her demonstrerer han den:

Her kombinerer han bevegelser fra både solhilsenen og den stående sekvensen.

Vi ser Virabhadrasana 1 og 2…

Virabhadrasana 1

3-Virabhadrasana-II

… vi ser Urdva Mukha Svanasana …

imagenes_asana_0eaceaea

… vi ser Chaturanga …

images

… vi ser Adho Mukha Svanasana.

Adho Mukha Shvanasana

Og så videre. Det hele er bundet sammen av pusten. I en flyt. Og man kan holde på så lenge man vil.

Anthony pleide ofte å sette meg i gang med lange vinyasasekvenser uten å si fra hvor lenge jeg skulle holde på. Han sa aldri at jeg skulle holde på så lenge jeg orket – han skulle selv si fra når jeg skulle avbryte. Dette var klokt, for jeg fant hvile i å slippe å bestemme. Det eneste jeg trengte å tenke på, var å gjøre bevegelsen. Jeg slapp å vurdere hva jeg orket. Jeg bare beveget meg – fløt med pusten.

Min første erfaring av dette kom med Tristhana Vinyasa Flow. Med denne bevegelsen opplevde jeg for første gang at vinyasa kunne bringe meg forbi den kneiken hvor ting var slitsomt og vondt. Åndedrettet ble forlenget, pulsen sank, tiden forsvant.

Og jeg erfarte «meditation in motion».

Sanskrit, rough guide

Chaturanga, Kurmasana, Samastitihi, Surya Namaskara, Padahastasana, Upavistha Konasana …

Alt dette er eksempler på ord man kan møte på i yogaklassen. Helt gresk, synes mange, og spør seg om hvor nødvendig det egentlig er å bruke alle disse ordene. Hvorfor kan man ikke bare si «bro» hvis man mener bro – hvorfor må man si Urdva Dhanurasana?

Urdva Dhanurasana
Urdva Dhanurasana

Man selvsagt ikke anvende sanskrit i alle sammenhenger, og det finnes begreper man ofte oversetter – sånn som for eksempel solhilsen. Og det er jo ikke noe i veien med å si «kriger» fremfor Virabhadrasana.

Virabhadrasana A
Virabhadrasana A

Men det er et vell av positurer som ikke lar seg oversette til kjappe, enkle begreper. Ta for eksempel denne:

Triang Mukhaikapada Paschimottanasana
Triang Mukhaikapada Paschimottanasana

Plukker man fra hverandre navnet Triang Mukhaikapada Paschimottanasana, blir det slik:

tri: tre
anga: kropp, lem, del av kropp
mukha ansikt
eka: en
pada: fot
paschima: vest (refererer til baksiden av kroppen)
ut: intens
tan: strekk
asana: positur

Det er altså ganske mye greiere å bare lære seg ordet på sanskrit, i stedet for å sette sammen et begrep som kanskje ikke blir spesielt dekkende.

Jeg har ofte undret meg over motstanden enkelte har mot å bruke sanskrit. Det er jo ikke noe annerledes med sanskrit i yoga enn det er med italiensk i musikk, fransk i ballett og latin i anatomi. Alle fagspråk har sin opprinnelse et sted, og når man går i gang med å lære seg et fagfelt, bør man også ta med seg terminologien.

Fordelen ved å lære seg å forstå ordene på sanskrit, er at man da kan delta i yogaklasser hvor som helst i verden, uten å måtte ha lommeparlør klar ved siden av yogamatten. Dessuten er det lettere å huske sekvenser dersom man vet navnene på de ulike positurene.

Det er imidlertid ikke gjort i en fei å memorere ord på et fremmed språk, så derfor kan det hjelpe å lære seg hva en håndfull grunnleggende begreper betyr. Det er greit å kunne tellesystemet, å vite at «asana» betyr positur (hvilket er årsaken til at nesten alle yogabegreper ender på -asana) og man bør sette seg inn i navnene på kroppsdeler. Det er nyttig å vite at «pada» betyr fot, «hasta» hånd og «padangustha» stortå.

Dessuten bør man kunne kjenne igjen ord for generelle posisjoner. «Utthita» betyr for eksempel «strukket», og «supta» liggende. Gløgge folk vil da forstå at når Supta Padangusthasana kommer, er det den liggende versjonen av Utthita Hasta Padangusthasana.

Utthita Hasta Padangusthasana
Utthita Hasta Padangusthasana
Supta Padangusthasana
Supta Padangusthasana

Jeg kom forleden over en nettside med en oversikt over de viktigste begrepene i Ashtanga Yoga, samt en komplett gjennomgang Primary Series. Jeg har nå tenkt å bruke copy – paste, fremfor å oversette den engelske oversettelsen. Engelsk har nemlig med tiden også blitt litt av et yogaspråk – det er ofte engelsk som brukes i de tilfellene man ikke benytter sanskrit.

Asana:

An asana is a pose or posture. The names of almost all yoga poses end in «asasa».

Vinyasa:

Vinyasa refers to a series of connected movements, performed in sequence. The sequence of warm up postures, Surya Namaskara A and B, are examples of vinyasa, as are the short sequences of movements used to connect one pose to another.

Numbers

During the class, many teachers will establish a rhythm by counting the various movements of the vinyasas. Some teachers, the more traditional ones, will count in Sanskrit.

Here are the numbers you may hear:

1 ekam
2 dve
3 trini
4 catvari
5 panca
6 sat
7 sapta
8 astau
9 nava
10 dasa
11 ekadasa
12 dvadasa
13 trayodasa
14 caturdasa
15 pancadasa
16 sodasa
17 saptadasa

Surya Namaskara A
Surya Namaskara B
surya sun
namaskara salutation

Standing Poses

Padangusthasana
padangustha big toe
asana pose

Padahastasana
pada foot, leg
hasta hand
asana pose

Uttihita Trikonasana
uttihita extended, stretched
tri three
kona angle
asana pose

Parivrtta Trikonasana
parivrtta revolved, turned round
tri three
kona angle
asana pose

Utthita Parsvakonasana
uttihita extended, stretched
parsva side, flank
kona angle
asana pose

Parivrtta Parsvakonasana
parivrtta revolved, turned round
parsva side, flank
kona angle
asana pose

Prasarita Padottanasana A
Prasarita Padottanasana B
Prasarita Padottanasana C
Prasarita Padottanasana D
prasarita expanded, spread out, extended
pada foot, leg
tan stretch
asana pose

Parsvottanasana
parsva side, flank
tan stretch
asana pose

Utthita Hasta Padangustasana
utthita extended, stretched
hasta hand
padangusta big toe
asana pose

Ardha Baddha Padmottanasana
ardha half
baddha bound, restrained
padma lotus
ut intense
tan stretch
asana pose

Utkatasana
utkata powerful, fierce
asana pose

Virabhadrasasana I
Virabhadrasasana II
Virabhadra the name of a hero who led Shiva’s army
asana pose

Seated Poses

Dandasasana
danda a staff, a rod
asana pose

Paschimottanasana A
Paschimottanasana B
Paschimottanasana C
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Purvottanasana
purva east [refers to the front of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Ardha Baddha Padma Paschimottanasana
ardha half
baddha bound, restrained
padma lotus
paschima west (refers to the back of the body)
ut intense
tan stretch
asana pose

Triang Mukhaikapada Paschimottanasana
tri three
anga body, limb, part of the body
mukha face
eka one
pada foot, leg
paschima west (refers to the back of the body)
ut intense
tan stretch
asana pose

Janu Sirsasana A
Janu Sirsasana B
Janu Sirsasana C
janu knee
sirsa head
asana pose

Marichyasana A
Marichyasana B
Marichyasana C
Marichyasana D
Marichi the name of a sage, the son of Brahma (the creator)
asana pose

Navasana
nava boat
asana pose

Bhujapidasana A
Bhujapidasana B
bhuja arm, shoulder
pida pain, discomfort, pressure
asana pose

Kurmasana
kurma tortoise
asana pose

Supta Kurmasana
supta sleeping, lying down
kurma tortoise
asana pose

Garbaha Pindasana
garbha womb
pinda embryo
asana pose

Kukkutasana
kukkuta cock, rooster
asana pose

Baddha Konasana
baddha bound, restrained
kona angle
asana pose

Upavistha Konasana A
Upavistha Konasana B
upavistha seated
kona angle
asana pose

Supta Konasana
supta sleeping, lying down
kona angle
asana pose

Supta Padangusthasana
supta sleeping, lying down
padangusta big toe
asana pose

Ubhaya Padangusthasana
ubhaya both
padangusta big toe
asana pose

Urdhva Mukha Paschimottanasana
urdhva upwards
mukha face
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Setu Bandhasana
setu bridge
bandha bondage
asana pose

Finishing Poses

Urdhva Dhanurasana
urdhva upwards
dhanu a bow
asana pose

Paschimottanasana
paschima west [refers to the back of the body]
ut intense
tan stretch
asana pose

Sarvangasana
sarva all, whole, entire, complete
anga limb, body
asana pose

Halasana
hala a plow
asana pose

Karnapidasana
karna ear
pida pain, discomfort, pressure
asana pose

Urdhva Padmasana
urdhva upwards
padma lotus
asana pose

Pindasana
pinda embryo
asana pose

Matsyasana
matsya fish
asana pose

Uttana Padasana
ut intense
tan stretch
pada foot, leg
asana pose

Sirsasana
sirsa head
asana pose

Baddha Padmasana
baddha bound, restrained
padma lotus
asana pose

Yoga Mudra
yoga union, communion
mudra a fastener, a seal

Padmasana
padma lotus
asana pose

Tolasana
tola a balance (pair of scales)

Rest

Savasana
sava corpse
asana pose

Savasana
Savasana

Hei, sol!

158270main_solarflare

Solhilsenen – Surya Namaskara – er det mest sentrale i fysisk yoga. Solhilsenen er det første man lærer, og samtidig det man jobber med og perfeksjonerer resten av livet. Man blir aldri utlært i solhilsenen.

Surya Namaskara er regnet som vinyasa – hvilket kort forklart er en dynamisk bevegelse kombinert med pust. Solhilsenens kombinasjon av pust og bevegelse kan være utfordrende å lære, og hele kroppen er i sving. Spenst, styrke, fleksibilitet, balanse og utholdenhet må til.

I ashtanga finnes det to ulike solhilsener, og det første man lærer er solhilsen A.

Den ser slik ut:

Surya Namaskara A
Surya namaskara A

Solhilsen B ser slik ut:

Surya Namaskara B
Surya namaskara B

Men – som den observante leser har fått med seg – en solhilsen er jo en bevegelse. Så jeg har lett frem noen videoer som viser hvordan man går frem.

I den første videoen viser Luke Jordan hvordan man utfører forskjellige versjoner av solhilsen A. Han forklarer også hvordan man kan forenkle den.

Og her viser Jordan solhilsen B:

David Swenson – moteriktig kledd i hvite sykkelshorts – har enda flere detaljerte forklaringer, og viser både solhilsen A og B. Her får man mange gode tips til hvordan man som nybegynner kan tilpasse solhilsenen.

Jeg er imidlertid helt uenig i at man bør legge brystkassen helt ned på gulvet dersom man ikke mestrer Chaturanga ennå (1.50 min ut i klippet). Dette kan være svært risikabelt for skuldrene. De vanligste nybegynnerskadene i yoga skjer nemlig i skulderleddene. Derfor vil jeg heller anbefale rådene til Luke Jordan når det gjelder akkurat dette (2.20 min ut i klippet).

Når det gjelder starten av solhilsenen, vil noen nybegynnere synes det er enklest å følge David Swensons metode, der man strekker armene ut foran seg når man skal bevege seg ned til Uttanasana. Da er det ofte lettere å huske at ryggen skal være flat og ikke krum.

Til slutt – for å vise hvor arbeid med solhilsen kan lede hen – med mange års øvelse kan man kanskje til slutt få til dette:

Smerte – i yoga???

“You should put that in your next book,” sa yogalæreren min til meg da jeg med et lite pip snek meg ut av Janu Sirsasana C tre pust for tidlig.

“The one about torture?” spurte jeg, for tåleddene mine er ikke åpne nok ennå.

“Haha. Yeah. Hear the Pain.” Han hadde umiddelbart forslag til tittel.

Da jeg begynte å studere med Anthony, fikk jeg ganske raskt inntrykk av at han underviste ut fra prinsippet “no pain, no gain”. For startfasen var knallhard. Men dermed var jeg hektet, for dette var noe annet enn den slappe yogaen jeg hadde prøvd før, der det viktigste var å lukke øynene, strekke seg dovent og føle på den indre harmonien mens duftlysene flakket i rommet. Endelig hadde jeg funnet noe som utfordret meg, noe som krevde dedikasjon og disiplin.

Og altså aksept for smerte.

Yoga skal ikke gjøre vondt, hører man gjerne. Det er en sannhet med så store modifikasjoner at det egentlig ikke er sant. Yogalærer David Garrigues sier rett ut: ”You cannot have a long relationship with ashtanga yoga without experiencing some sort of injury.”

Kan dette da være sunt?

Da jeg begynte med yoga, hadde jeg enkelte fortrinn. Jeg var naturlig fleksibel, og styrken i bena var ganske god. Men jeg hadde ingen styrke i armene. Det må man ha hvis man skal ned i Chaturanga. Hvilket man skal. I hver solhilsen. Jeg klarte det ikke med knærne nedi engang. Så man kan si jeg hadde litt å jobbe med. Og de første månedene føltes som boot camp. Jeg fikk vondt alle mulige steder. Skulle det virkelig være slik? Var jeg blitt skadet allerede nå?

”We’ll toughen you up,” sa Anthony.

Og smertene?

”Work through it”, sa han. Eller ”Work around it.” Og noen ganger sa han ”Leave that one out for now.” Men pause var det ikke snakk om. Han hadde sett dette før. Han visste at det ikke var mulig å bygge opp styrke uten å gå igjennom faser av ubehag, og heldigvis visste han også hva som kan ignoreres, hva som må føre til tilpasninger, hva som gjør at man må unngå en bevegelse fullstendig. Dermed følte jeg meg trygg til å kjøre på.

”We did toughen you up, didn’t we?” sa Anthony til meg for noen uker siden.

Takk og pris for at han visste hva han drev med. Det er avgjørende med god veiledning når man driver med utfordrende aktiviteter. Det er slik i all idrett. Likevel – ytterst få opplever aldri smerte eller skade. Vil man bli god til noe, er det uunngåelig. Men av en eller annen grunn ser folk for seg at yoga skal være unntaket. Forekommer en skade i yoga, regner enkelte det som et bevis på at yoga slett ikke er så sunt som folk skal ha det til. Ja, det er kanskje til og med farlig! For et år siden skapte vitenskapsjournalisten William Broad furore med et essay i New York Times, kalt ”How Yoga Can Wreck Your Body”. Han har selvsagt rett i at yoga kan gjøre det. Det kan også en tur ned trappen, dersom man ikke passer på hvor man går.

Her kommer jeg tilbake til smerte igjen. Smerte er et viktig peilepunkt. Smerte kan fortelle at noe er feil. Det kan være et tegn på at noe må justeres. Hver gang jeg får vondt et sted, lærer det meg at det er noe jeg må endre. Jeg blir øm i håndleddet – AHA, jeg har ikke vært nøye med å holde hele håndflaten i matten. Jeg får vondt på innsiden av kneet – det viser seg at jeg ikke har vært nøye med å rotere fra hofteleddet når jeg er i lotus. Jeg får en smerte langs innsiden av albuen – jeg innser at jeg har låst dem i ørlite feil vinkel i Adho Mukha Svanasana. Kort sagt, jeg blir mer bevisst. Jeg får bedre teknikk.

Noen ganger kommer det problemer som ikke fikses i en fei. Lenge hadde jeg så vondt på utsiden av kneet at selv å sitte med korslagte ben kunne være vondt. Hoppene i solhilsen gjorde vondt. Det var en lang og frustrerende tid. Jeg fikk en lærepenge i tålmodighet. Det nyttet ikke å være sta og bestemme meg for å trosse smerten og presse meg inn i lotus. Kneet sa nei. Behandlingen var å strekke det frem til der hvor det gjorde vondt – og ikke lenger. Jeg følte meg som en nybegynner. Jeg som hadde vært så tøyelig der bare for noen uker siden!!! Kort sagt – det var en lærepenge i ydmykhet. Men jeg lærte også mer om kroppen min. Jeg lærte om hva jeg skal gjøre hvis jeg får en skade igjen. Jeg lærer å lytte til kroppens signaler i tide.

Før lyttet jeg i overkant mye til signalene. Jeg var livredd for skader, nærmest hypokonder. Jeg skal ikke påstå at denne angsten er borte ennå, men den er på vikende front. Og det har hjulpet å lære at ikke all smerte tyder på skade eller noe annet farlig. Smerte er ikke et mål, men det er viktig å tåle smerte og lære seg hva man skal gjøre med ulike former for smerte.

Et annet aspekt ved smerte er at det å iblant være utenfor komfortsonen har en egenverdi. Det fremmer disiplin og mental styrke. Og det å takle ubehag, det å akseptere det som hender her og , det å gjøre noe man ikke egentlig tør – det gir et adrenalinrush! ”Where there is no fear, there is no fun,” lyder et sitat fra Sharath Jois. Det er et utsagn jeg liker. Det går en hårfin grense mellom spenning og frykt, og jeg vet ikke om det går an å skille skarpt. Da jeg gjorde min første drop back uten sikring, kjente jeg i alle fall både frykt og spenning. For det er risikabelt. Man vet ikke om man klarer det. Kanskje faller man. Kanskje gjør det vondt. Men så gjør man det. Og så funker det!

Eller så funker det ikke. Da jobber man videre. Uten dovne forventninger om at fremgang skal komme uten innsats og smerte.

Er smerte nødvendig? Feil spørsmål. Som Sri Krishna Pattabhi Jois sa det: «Pain is real.»

Og: ”New body is making.”

Sharath Jois er barnebarnet til Sri K Patthabi Jois, og leder av Ashtanga Yoga Institute i Mysore, India
Sharath Jois er barnebarnet til Sri K Patthabi Jois, og leder av Ashtanga Yoga Institute i Mysore, India