Ashtanga – en «alfa-hann»?

I met my ex not long after I lost my yogic virginity a few years back.

Slik lyder den pirrende innledningen i en artikkel jeg kom over i dag. Ashtanga yoga ble deretter sammenlignet med en alfa-hann som artikkelforfatteren nå har forlatt. Og det kan vi jo godt forstå at hun har gjort, dersom Ashtanga virkelig er den psykopaten hun beskriver ham som.

Vel, det står faktisk ikke at det er Ashtanga det er snakk om. Litt feigt, spør du meg. Men det er likevel ganske tydelig. Slik forklarer skribenten hva hun lærte av sin eks:

1. If you don’t breathe like Darth Vader, you ain’t doing it right.

2. Vinyasa is a chaser you do between the heavy stuff — that gin & tonic you down to soften the effect of tequila shots.

3. An asana practice is not an asana practice if you don’t sweat buckets, and heated rooms are only for those watered-down yogis who drink the Bikram Kool-Aid.

4. Counter poses are for pussies.

5. You’ve got to do the exact same practice day in, day out, for years (except for those “moon days”, when the lunar cycle is supposed to wreak havoc on the energy of every yogi in the planet—and except on your own “moon cycle,” when you are probably too hormonal).

6. My ex-yoga loves you so hard, it’ll squeeze you down while you’re bending forward just so you feel like you’re making love to your shins (Torn hamstring? Yoga is tough love, baby). It aspires to make your torso twist so far that sometimes you can feel your intercostals pop.

7. Complaining is non-yogic, because hardcore adjustment is the only way to awakening.

Been there, done that.
Been there, done that.

Ok. Jeg kjenner det igjen. Bortsett fra at jeg egentlig ikke gjør det.

Punkt 1: Ja. Ujjayi-pusten er det viktigste av alt. Føler meg ikke som et romvesen av den grunn (eller kanskje litt).

Punkt 2: Ja. Man gjør Vinyasa mellom positurene. Kan egentlig ikke uttale meg om tequilaen, for jeg har aldri drukket så mye tequila at jeg må kjøle meg ned med GT.

Punkt 3: Ok. Jeg er veldig skeptisk til Bikram. Men jeg synes jo jeg har gjort yoga selv om svetten ikke spruter som fra en brannhydrant.

Punkt 4: Vel, man legger ikke inn nye positurer i serien. Men den er lagt opp for at relevante øvelser skal komme etter hverandre.

Punkt 5: Må man gjøre det samme hver dag? Det gjør ikke jeg. Jeg gjør Primary Series fire ganger i uken, og Tristhana Yoga resten av uken. Mange ashtangier er mer puristiske enn meg. Men det er veldig vanlig å ikke gjøre den eksakt samme praksisen hver dag. Imidlertid endrer man ikke på sekvensen når man gjør serien – det er sant. Men det er et gode, ikke en tvangstrøye – synes nå jeg

Punkt 6: Ja, justeringer er viktige. Av og til gjør de vondt. Men som jeg var inne på for noen dager siden – en god lærer vil ikke påføre eleven skade. Ashtangier bejubler verken ryggskader eller overrevne leddbånd.

Been there, done that.
Been there, done that.

Punkt 7: Ok, jeg er jo litt enig i at man ikke skal klage – i alle fall ikke gnåle. Man skal diskutere problemer med både seg selv og læreren, men man kan godt la være å sutre over at praksisen krever disiplin.

Jeg må innrømme at jeg synes artikkelen i seg selv er både bitter og sutrete. For å fortsette i samme kjærlighetsmetaforspor som forfatteren – hun er som en som legger hele skylden for et forholdshavari på den andre part. Hun vurderer ikke muligheten for at hennes egen tilnærming kan ha vært feil. Hun vurderer heller ikke muligheten for at hun rett og slett ikke passet sammen med Mr. Ashtanga. Hun fastslår kun at han ikke brydde seg om henne.

I realized that my ex-yoga does not really care about me. It cares about itself, about perpetuating the myth that yoga is a set of fixed practices that you do every day, without question, without self-inquiry.

Hun dømmer også alle andre som mener seg å være i et seriøst forhold med Ashtanga.

I got tired of having minor injuries here and there, and watching other fellow practitioners dropping from various injuries while, still in denial about their cause, they faithfully continued to follow my ex.

For meg er ikke Ashtanga en eks, jeg er i et seriøst forhold med Ashtanga, og får vi problemer, tar vi dem opp og finner en løsning. Ashtanga oppfordrer meg nettopp til det artikkelforfatteren innbiller seg at mangler: self-inquiry.

Men det står tydelig for meg at Ashtanga har et imageproblem. Artikler som denne er ikke alene i sitt slag. Det finnes mange historier om folk som har gitt opp Ashtanga, med betydelig agg mot praksisen. Derfor er det utrolig viktig at Ashtanga fortsetter å utvikle seg, og at ashtangier viser åpenhet, ydmykhet og endringsvilje.

Samtidig er det helt avgjørende at man ikke serverer en utvannet versjon av praksisen for å tilfredsstille mennesker som instinktivt gir opp når det er noe de ikke mestrer eller liker – og skylder på alle andre.

Been there, done that
Been there, done that

Hva er yoga? Hva er Ashtanga?

Vet du hva «yoga» betyr? ble jeg spurt av en Facebook-venn forleden. Det var etter at jeg hadde reklamert for yogatimene jeg holder på Myrens Sportssenter i sommer, yogatimer som går under navnet «Yoga Fitness» – og etter at jeg hadde postet følgende «selfie» fra salen timene holdes i:

IMG_2054

Jeg gikk med det samme ut fra at han mente at jeg profaniserte yoga, så i all mulig iver etter å dementere en slik påstand, klapret jeg ned følgende:

Stammer fra ordet «yui», som betyr «åk». Ikke et sånt som trekker kuer, men ville hester. Altså, det handler om å temme og «bringe sammen». Målet er foreningen med det gudommelige. Joda. Og jeg vet hvor du vil! Yoga profaniseres! Fysisk yoga, asana, er kun ett av de åtte leddene som utgjør yoga, og skal faktisk prioriteres på tredjeplass, etter «yama» og «niyama», som mest handler om moral.

Det er ikke det som skjer på treningsstudioet. Ikke engang på yogastudioet. Der har jeg for eksempel kuttet ut åpningsmantra før klassen – det nytter ikke! Folk vil ikke. Men jeg har tro på at folk kan bringes nærmere den virkelige betydningen bak yoga på så forskjellig vis. For meg startet det som trening, nå er det en åndelig praksis – OGSÅ. Man må beregne sitt publikum litt. Tror nok jeg ville skremt bort folk om jeg snakket om bramacharya og samadhi på treningsstudioet. Læreren min er nøye med det – han brakte aldri inn meditasjon i klassene, men brukte mye tid på det med meg da han så at jeg var mottagelig for det.

Jeg mener ikke at man skal ofre alle prinsipper, og begynne å snakke om yoga som et kult tidsfordriv, noe man gjør for å få sprettrumpe etc. Men å snakke mye om å jobbe intenst for å gjøre kroppen sterk og fri, det går inn i hva yoga handler om. Asana ble utviklet for å ta bort hindringen som kroppen utgjør hvis man skal sitte stille i meditasjon uten å være trent for det. Er ikke kroppen fri, er det mye annet som også hemmer. Dessuten – den disiplinen som en fysisk yogapraksis krever, den har både egenverdi og utvider seg til andre felt.

Vil også legge til at all religion (hvis vi nå skal kalle dette for en religion) er i endring. Ingen kristne lever som «de urkristne», og det bør vel heller ikke være målet. På samme måte lever ikke vi som Patañjali.

patanjali

Den satt, tenkte jeg. Men så viste det seg at min Facebook-venn kun ønsket å dele litt kunnskap om ordet yoga. Og det han hadde å si var veldig interessant. Han skrev at han «elsker det ordet, fordi det i sine varianter på så mange språk har den samme doble betydningen – åk, – italiensk giogo, tysk joch, engelsk yoke, fransk youg, spansk yugo«. Så ble han kreativ og fulgte opp: «… og da kan vi jo driste oss til å tolke navnet på det glemte landet Yugoslavia, som egentlig betyr sør-slavia, til å være Åkets slave, eller slave av åket – eller Yoga-entusiast. Så når du trenger et psevdonym, Hei-di, kan du kalle deg Ciao Yugoslavia …»

Fjongt pseudonym!

yoke

Men poenget her er altså yoga-ordet. «Yoga» betyr å «binde sammen», «enhet» eller «forening». Her handler det om forening med det gudommelige, men også om det å skape en forbindelse mellom kropp og sinn. Gjennom kontroll over kroppen får man kontroll over tankene.

I Yoga Sūtra sies det: Yoga chitta vritti nirodha. En mye brukt oversettelse til engelsk lyder: Yoga is the cessation of the fluctuations of the mind. Vi praktiserer altså yoga for å ta kontroll over det som gjerne kalles for «the monkey mind».

monkey mind

Få yogaformer bygger tydeligere på Yoga Sūtra enn Ashtanga-systemet. Ordet «Ashtanga» betyr «åtte lemmer», og i Yoga Sūtra navngis de. Jeg skal ikke gå inn på hver og en nå, men her er en rask oversikt:

Yama – Hvordan vi forholder oss til omverdenen
Ahimsa (ikke-vold),
Satya (ærlighet)
Asteya (det å ikke stjele)
Brahmacharya (avholdenhet – kontroll over sansene)
Aparigraha (det å ikke være grådig)

Niyama – Hvordan vi forholder oss til oss selv
Saucha (renhet)
Santosha (tilfredshet)
Tapas(disiplin)
Svadhyaya (introspeksjon og studiet av hellige skrifter)
Ishvarapranidhana (overgivelse)

Asana – Fysiske positurer
Pranayama – Pusteøvelser, pustekontroll
Pratyahara – Det å trekke sansene tilbake
Dharana – Konsentrasjon
Dhyana – Meditasjon
Samadhi – En fredfull tilstand der kropp og sjel forenes og oppløses i det gudommelige

Så – som jeg stadig understreker, yoga er mer enn det fysiske.. Men den fysiske praksisen er, sammen med de moralske levereglene som Yama og Niyama består av, portalen til de dypere lag av hva yoga er.

Yogalærer Kino MacGregor har laget en kortfattet introduksjonsvideo for å forklare hva Ashtanga er. Hun forteller om opprinnelsen, og hun forteller om hvordan den moderne formen for Ashtanga oppsto. I tillegg vektlegger hun betydningen av Ahimsa (ikke-vold), og forteller hva begrepet Tristhana betegner.

Se gjerne også på Peter Hurleys introduksjonsvideo, der han omtrent 2 min ute i videoen gjør rede for opprinnelsen til Ashtanga.

Nå er det sikkert lett å få inntrykk av at yoga er stort og uoverkommelig, og noe man ikke kan gå inn i med mindre man er villig til å snu fullstendig opp ned på livet. Til det vil jeg si at jeg er tilhenger av å gjøre terskelen så lav som mulig. Det er blant annet derfor jeg underviser på et treningsstudio. Det er helt greit å se yoga som trening – det er tross alt en av de mest helhetlige treningsformene som finnes. Jeg ønsker at så mange som mulig skal få sjansen til å se hva yoga har å by på.

Så kan jo hver enkelt selv se om livet blir snudd på hodet. Om så skjer, tør jeg vedde på at det stort sett blir til berikelse.

Vinyasa – «meditation in motion»

«Vina Vinyasa yogena asanadin na karayet! » lyder et utsagn som tillegges den mytiske figuren Vamana Rishi, forfatteren av den tapte skriften Yoga Korunta. Oversatt betyr det noe slikt som: «Yogi – praktiser aldri asana uten vinyasa

Omsatt til det praktiske betyr dette at man ikke skal gjøre yogapositurer – asana – uten å forbinde dem med dynamiske bevegelser koordinert med pusten – vinyasa.

Vinyasa handler også om å linke sammen positurer ved hjelp av pusten, slik at det skapes en kontinuerlig flyt. Denne flyten er både fysisk og mental. Før kondisjonen er på plass kan man neppe kjenne noen av delene, men når man har en sterk og utholdende kropp, kjennes vinyasa som noe av det mest befriende ved yogapraksisen.

Anthony, læreren min, snakket alltid om yoga som «a meditation in motion», og det erfarer man virkelig sannheten av når man begynner å gå i dybden av vinyasa.

Som jeg har vært inne på tidligere, er solhilsenen – Surya Namaskara – en vinyasa. Og hver positur i Primary Series linkes sammen med en vinyasa. Men det finnes også andre former for vinyasa.

Anthony har utviklet en vinyasasekvens som han kaller for Tristhana Vinyasa Flow. Her demonstrerer han den:

Her kombinerer han bevegelser fra både solhilsenen og den stående sekvensen.

Vi ser Virabhadrasana 1 og 2…

Virabhadrasana 1

3-Virabhadrasana-II

… vi ser Urdva Mukha Svanasana …

imagenes_asana_0eaceaea

… vi ser Chaturanga …

images

… vi ser Adho Mukha Svanasana.

Adho Mukha Shvanasana

Og så videre. Det hele er bundet sammen av pusten. I en flyt. Og man kan holde på så lenge man vil.

Anthony pleide ofte å sette meg i gang med lange vinyasasekvenser uten å si fra hvor lenge jeg skulle holde på. Han sa aldri at jeg skulle holde på så lenge jeg orket – han skulle selv si fra når jeg skulle avbryte. Dette var klokt, for jeg fant hvile i å slippe å bestemme. Det eneste jeg trengte å tenke på, var å gjøre bevegelsen. Jeg slapp å vurdere hva jeg orket. Jeg bare beveget meg – fløt med pusten.

Min første erfaring av dette kom med Tristhana Vinyasa Flow. Med denne bevegelsen opplevde jeg for første gang at vinyasa kunne bringe meg forbi den kneiken hvor ting var slitsomt og vondt. Åndedrettet ble forlenget, pulsen sank, tiden forsvant.

Og jeg erfarte «meditation in motion».

Sånn ser det ut

Jeg har skrevet mye om Ashtanga her på bloggen, og ofte snakker jeg om Primary Series. Altså den første serien i ashtangasystemet. De aller fleste praktiserer aldri mer enn denne, for den er krevende nok, og det er bare en håndfull mennesker som praktiserer alle seks seriene. En av dem er Sharath Jois, barnebarnet til den moderne grunnleggeren av Ashtanga Yoga – Sri Krishna Pattabhi Jois.

Sharath Jois
Sharath Jois
Pattabhi Jois
Pattabhi Jois

Pattabhi Jois utviklet de seks seriene på bakgrunn av hva han lærte av sin guru, Krishnamacharya, og stiftet Ashtanga Yoga Research Institute i byen Mysore i India. Hit har folk i alle år valfartet for å lære Ashtanga. Mysore er også et ord for en undervisningsmetode der elever på alle nivåer gjør sin egen praksis i et rom der en eller flere lærere går rundt og assisterer. Ashtanga er altså designet for å kunne tilpasses individet.

Ledede klasser er imidlertid også vanlig. Da følger alle samme tempo, og det er derfor en fordel at man har lært seg rekkefølgen og navnene på positurene. Det er ikke alltid at læreren vil demonstrere.

Følgende video viser Primary Series – ledet av selveste Pattabhi Jois:

Her er det ingen justeringer, slik det vanligvis er i forbindelse med både ledede klasser og Mysore. Dette er en demonstrasjonsvideo.

For å lære mer detaljert om både positurene, pusten og sanskrit-ordene, er det nyttig å titte på ashtangalærer Peter Hurleys videoserier. I de to følgende videoene gjennomgår han hele Primary Series:

Dette ser lekende lett ut, ikke sant?

Fortvil ikke. Det er mulig å avansere enda mer. Her er Pattabhi Jois’ demonstrasjon av Intermediate Series …

… og her får vi se litt av Advanced Series – både nr 3 og 4.

Det er jammen er godt jeg har et helt liv på meg!

IMG_0327